– vanskelig og viktig debatt

Lederne i Europeisk Ungdom og Ungdom mot EU mener at Europa har formidable oppgaver foran seg etter en over gjennomsnittet turbulent sommer.

Europas sommer har vært hendelsesrik. Den startet med at Polen tok over presidentskapet i EU og benyttet første og beste anledning til å kritisere Danmark og andre medlemsland for restriktiv grensepolitikk. Den fortsatte med sosial uro over de store økonomiske problemene i Hellas og Spania før alles øyne med ett ble rettet mot Norge 22. juli.

I det den er i ferd med å ebbe ut har gatene i Storbritannia blitt satt i flammer. Europa har med andre ord ikke fått mindre å diskutere.

– Felles utgangspunkt

I Norge sitter Anne Margrethe Lund, leder for Europeisk Ungdom og Marte Gustad Iversen, leder i motparten Ungdom mot EU. Begge er ledere for organisasjoner som var representert med medlemmer på Utøya, begge har stått sammen i etterkant, men ser kanskje mest fram til normalsituasjonen som motparter i den norske diskusjonen om EU. I sommer har de vært vitne til en europeisk diskusjon om Norge i stedet.

– I sommer tror jeg vi er blitt mer oppmerksomme på hva ekstreme holdninger faktisk kan føre med seg, og mitt håp er at det gir et felles utgangspunkt for hvordan den brede politiske offentligheten behandler hverandre, og hvordan vi sammen konfronterer det som er ytterliggående, sier Gustad Iversen.

Støtte og fordømmelse

Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya avfødte en rekke reaksjoner i Europa. Europol kunngjorde at de opprettet en ny innsatsstyrke som skulle se på høyreekstreme retninger på kontinentet, og i mange land blusset debatten om islamofobe ekstreme grupper opp. Samtidig høstet massemorderen Anders Behring Breivik også støtte helt inn i legitime arenaer som Europaparlamentet, hvor for eksempel den italienske politikeren Mario Borghezio med dulgte formuleringer uttrykte en slags støtteerklæring til ugjerningene.

– Forskjellen på norsk debatt og ellers i Europa er kanskje at det har vokst fram større partier som er tøffere i ordbruk enn i Norge. Vi skal bare til Sverige og Finland for å se at helt andre typer argumenter har blitt løftet fram i rikspolitikken, sier Lund.

Felles fallitterklæring

Samtidig har også hovedstrømningene i den europeiske politikken blitt hardere i ordbruken og virkemidlene de siste årene. De konservative politikerne James Cameron i Storbritannia, Angela Merkel i Tyskland og Nicolas Sarkozy har det siste året erklært den såkalte multikulturalismen som en feilslått politisk strategi.

– Noe av det viktigste vi gjør i Europa er å tørre å løfte de tøffeste problemstillingene. De med mest ekstreme holdninger har blitt avfeid, og for å komme videre tror jeg vi er nødt til å ha en annen innfallsvinkel til dem, sier Lund. Gustad Iversen er enig.

– Det er utrolig viktig, og det nytter ikke å slippe tak i det. Det er for sent å si at multikulturalismen er spilt fallitt i Europa, sier hun.

Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland svarte på utfordringen fra unionens tyngdepunkt med bekymring over en retorikk som han mente var splittende, og nedsatte et utvalg som i mai presenterte rapporten «Living Together». Der identifiserte de åtte trusler til tradisjonelle verdier som Europarådet sluttet opp om.
Gustad Iversen fra Ungdom mot EU syns det er vanskelig å si for mye om hvilken vei diskusjonen om innvandring og integrering går framover.

– Det er umulig å si noe om hele Europa. Men i Norge har vi, så lenge vi er med i Schengen-sonen, en jobb å gjøre med hvordan vi tar imot folk. Og vi har godt av å få tenk på hvordan vi behandler og omtaler folk som kommer hit, sier hun. Hun er redd for at innvandringspolitikken i Europa er i ferd med å bli et kappløp mot strengest mulig.

– Jeg har en personlig formening om at det blitt litt sånn. Og jeg skulle ønske at vi hadde en åpnere diskusjon om det, for jeg syns den preget av at innvandring utelukkende blir malt opp som et problem, og at den eneste løsningen er innstramning ved grensene, sier hun. Lund på sin side tror at informasjon om viktigheten av arbeidsinnvandring kan være en nøkkel for å klarne opp i debatten.

– Det fokuseres i altfor liten grad på hvor viktig de ressursene er for europeiske land. Alt i alt trenger vi mer diskusjon.