Anders Ravik Jupskås kommenterer EP-valget

I dag braker EP-valget løs. Valgekspert og doktorgradsstipendiat, Anders Ravik Jupskås, har analysert valgmålingene for Europeisk Ungdom.

Det ligger an til at konservative European People’s Party (EPP) blir det største partiet med 217 representanter av totalt 751. Socialists and Democrats (S&D) ser ut til å bli nest størst med 201 representanter. Prognosene tilsier at ingen av partiene vil oppnå rent flertall på egenhånd. Partiene må dermed inn i forhandlinger med andre partier for å oppnå det nødvendige flertallet som kreves for å utnevne sin kandidat.

Den forventede fordelingen i Europaparlamentet. Kilde: PollWatch2014.

Den forventede fordelingen i Europaparlamentet. Kilde: PollWatch2014.

– I og med at ingen av partiene ser ut til å oppnå flertall på egenhånd, hva er trolige koalisjonsmuligheter?

Det er foreløpig vanskelig å si noe eksakt om sammensetningen av parlamentet og mulige koalisjoner ettersom det er flere partier som ikke har gjort kjent sine preferanser. Generelt vil det nye parlamentet blir et mer polarisert og fragmentert parlament med økende oppslutning om partier på ytterfløyene og et voksende antall partigrupper. Ikke bare vokser ytterste venstrefløy, men for første gang blir det trolig tre grupper til høyre for kristendemokratene. Alle disse gruppene er meget kritisk til den økende europeiske integrasjonen.

– Hvem er den mest trolige til å bli utnevnt som Kommisjonspresident etter avtroppende José Manuel Barosso?

Slik det ligger an nå ser det ut som høyresidens kandidat, tidligere statsminister i Luxembourg, Jean-Claude Juncker, vil trekke det lengste strået. Men det svært jevnt mellom de to største partigruppene – sosialdemokratene (S&D) og de konservative (EPP). Dessuten kan uventede allianser bidra til at det er sosialdemokratene som sikrer flertall for sin kandidat, nåværende leder i Europaparlamentet, tyske Martin Schulz, men i øyeblikket ser ikke det særlig sannsynlig ut.

Anders Ravik Jupskås. Foto: UiO

Anders Ravik Jupskås. Foto: UiO

– Kan det dukke opp noen overraskelser som vil avvike mye fra denne målingen?

Det vil det neppe gjøre. Det er imidlertid alltid spenning knyttet til hvor høy valgdeltakelsen blir. Deltakelsen har falt ved hvert eneste valg siden 1979, og i år er det mange som frykter at den vil falle under 40% for første gang. Det vil i så fall være et kraftig uttrykk for EUs manglende mobiliseringskraft og bidra til å svekke unionens demokratiske legitimitet ytterligere.

Det er også stor spenning knyttet til valgene i Frankrike og Storbritannia. Dersom disse målingene slår til og ytterste høyre vinner valget i disse to landene, vil det sende sjokkbølger gjennom den politiske eliten i Europa.

«Dersom disse målingene slår til (…) vil det sende sjokkbølger gjennom den politiske eliten i Europa» – Anders Ravik Jupskås.

– Det har lenge vært spådd at de høyrepopulistiske partiene vil oppnå tidenes valgresultat. Selv om de øker antall seter, vil de klare å oppnå reell makt i Europaparlamentet?

Partiene ytterst på høyre fløy er en broket forsamling og historisk har de hatt store problemer med å samarbeide. Analyser av stemmegivning i parlamentet for forrige periode viser for eksempel at partier som Front National og Det nederlandske frihetspartiet har stemt mot hverandre i omkring halvparten av avstemningene. Dermed er det stor spenning knyttet til hvorvidt en høyreradikal gruppe med disse to partiene i førersete – slik Marine Le pen og Geert Wilders har annonsert – vil klare å holde sammen, hvilket er en forutsetning for å oppnå makt.

Det som imidlertid representerer en ny utvikling ved dette valget er muligheten for at det dannes to partigrupper til høyre for de konservative og kristendemokratiske partiene. En gruppe ledet av de britiske EU-skeptikerne i UKIP vil kunne få nok mandater til å oppnå formannskapet i en av parlamentets mange komiteer.

Når valgresultatene foreligger, får du flere analyser og kommentarer på Europeisk Ungdoms valgvake.