Ukens nyhet: Topp 10 myter om TTIP

TTIP – Den transatlantiske handelsavtalen – svaret på Europas økonomiske uføre for noen, kapitalistisk hemmelighetskremmeri for andre. Både kritikere og tilhengere sliter dog med det faktum at ingen vet hva avtalen vil innebære før den er ferdigforhandlet. Likevel har EU-kommisjonen gjort et forsøk på å klare opp i noen av mytene som verserer.

Malmström-TTIP

Handelskommissær Cecilia Malmström

Kilde: Europakommisjonens nettsider, det originale dokumentet finner du her.

1. TTIP vil underminere strenge EU-regler som beskytter folk og planeten.

Det forhandles ikke om EUs regelverk, men om å anerkjenne hverandres regelverk der de er annerledes, men likeverdige.

2. TTIP vil svekke EUs matsikkerhetsregler.

TTIP vil ikke endre EUs regler. TTIP vil ikke tvinge EU til å importere genmodifisert mat, hormonbehandlet kjøtt eller kjøtt fra klonede organismer.

3. Tollsatsene mellom EU og USA er allerede lave. TTIP er bare en unnskyldning for å gjøre europeiske reguleringer dårligere.

Noen av tollsatsene er fortsatt veldig høye, og på grunn av den store mengden av varer som eksporteres mellom EU og USA blir selv små tollsatser i lengden en stor kostnad. TTIP vil fjerne nesten alle gjenværende tollsatser på europeisk eksport til USA.

4. TTIP vil la mektige amerikanske selskaper saksøke regjeringer som de vil.

TTIP strammer opp det eksisterende systemet for tvisteløsning mellom regjeringer og utenlandske bedrifter. EUs medlemsland har allerede mer enn 1400 bilaterale investeringstraktater med hverandre og tredjeland. Disse avtalene inkluderer et system kalt Investor-State Dispute Settlement (ISDS). En investor kan be et uavhengig tribunal av internasjonale meklere om å avgjøre hvorvidt en regjering har behandlet dem på urettferdig vis. Hvis tribunalet mener at regjeringen har vært urettferdig, kan regjeringen måtte betale en kompensasjon. Tribunalet kan ikke tvinge dem til å endre eller fjerne en lov.

I tillegg vil TTIP gi offentligheten tilgang til dokumentene tribunalene behandler, og selve høringene.

5. TTIP vil tvinge europeiske regjeringer til å privatisere offentlige tjenester.

Alle EUs handelsavtaler lar det være opp til europeiske regjeringer å organisere offentlige tjenester akkurat som de vil. Handelsavtalene inneholder spesifikke garantier om offentlige tjenester. For eksempel kan medlemslandene fortsatt definere «offentlige tjenester» så bredt som de vil, fritt bestemme at bare offentlig sektor får tilby en spesifikk tjeneste og renasjonalisere tjenester som tidligere har vært konkurranseutsatt.

6. TTIP vil bli slutten for europeisk filmindustri og andre kreative sektorer.

TTIP vil respektere EUs kulturelle og kreative industrier. Audovisuelle tjenester (filmer, bøker, musikk) vil bli utelatt fra avtalen. Medlemslandene vil fortsatt kunne subsidiere denne sektoren som de gjør nå.

7. TTIP vil bli et «race to the bottom» for miljøet og arbeidernes rettigheter.

Når det kommer til å beskytte miljøet og arbeidernes rettigheter har EU allerede noen av verdens strengeste regelverk. Med TTIP vil EU opprettholde dette og spre det videre. TTIP vil stå fast ved at EU selv regulerer arbeidsliv og miljø, og respektere ILO-konvensjonene om arbeidernes rettigheter.Transatlantisches Freihandelsabkommen (TTIP)

8. TTIP vil hjelpe europeiske og amerikanske eksportbedrifter – men skade utviklingsland.

TTIP vil gagne EU og USA, men resten av verden vil også tjene på avtalen. Mer handel mellom verdens to største økonomier vil skape etterspørsel etter varer andre land produserer som råmaterialer, maskiner og bearbeidede produkter.

9. Vanlige folk aner ikke hva det forhandles om – store selskaper bestemmer alt om TTIP.

Forhandlingene rundt TTIP er de mest åpne noen gang. EUs forhandlingsmandat er åpent tilgjengelig, og Europaparlamentet har fullt innsyn i dokumentene som fortsatt er konfidensielle.

10. Europeiske regjeringer og politikere har ingen kontroll over hva forhandlerne blir enige om.

Europeiske regjeringer og Europaparlamentet er de sentrale aktørene i forhandlingene, og de bestemmer om det blir en avtale eller ikke. Når avtalen er ferdig forhandlet må alle EUs 28 medlemsland, samt et flertall i Europaparlamentet godta avtalen.