Ukens nyhet: Grunnlovens § 115

Eidsvoll_riksraad_1814

Bilde hentet fra Storingsarkivet

Denne uken ble det kjent at Norge har blitt enige med EU om finanstilsyn. Det betyr at norsk finansnæring nå sikres adgang til det europeiske markedet. I den forbindelse har grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse blitt trukket frem. Hvilken betydning har denne for Stortingets behandling av den nye avtalen? Hva vil skje fremover?

Ifølge grunnlovens § 115 (tidligere § 93) kan ikke Norge overføre myndighet til et organ man selv ikke er medlem av, uten at det foreligger tre fjerdedels flertall i Stortinget. Sist gang denne paragrafen ble brukt var da EØS-avtalen ble vedtatt – altså har den stått ubrukt i over 20 år. Den nye avtalen med EU anses nemlig for å være så inngripende at § 115 nå tas i bruk.

Professor i europarett ved Universitet i Oslo, Fredrik Sejersted, uttalte i Dagens Næringsliv 14.10 at avstemningen ”prinsipielt sett er av stor betydning.” Samme dag oppsummerte Finansdepartementet i en pressemelding den videre saksgangen slik:

Stortinget vil få en egen proposisjon om saken, og fordi det overføres kompetanse til et EØS-organ Norge, Island og Liechtenstein har sammen, har Regjeringen funnet det riktig å be Stortinget behandle saken i forhold til Grunnlovens paragraf 115 (tidl. § 93), som krever 3/4 flertall. Regjeringens avtale med EØS EFTA-landene og EU er inngått med forbehold om Stortingets samtykke.”

Av Stortingets 169 representanter kan 43 stanse tilslutningen, men i utgangspunktet har både Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet flertall.

Europaretten er i stadig utvikling og gjennom vår tilslutning gjennom EØS-avtalen er også vi med på denne. Derfor er det viktig og riktig at Stortinget nå tar i bruk § 115.