Bilde hentet fra Storingsarkivet
Denne uken ble det kjent at Norge har blitt enige med EU om finanstilsyn. Det betyr at norsk finansnæring nå sikres adgang til det europeiske markedet. I den forbindelse har grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse blitt trukket frem. Hvilken betydning har denne for Stortingets behandling av den nye avtalen? Hva vil skje fremover?
Ifølge grunnlovens § 115 (tidligere § 93) kan ikke Norge overføre myndighet til et organ man selv ikke er medlem av, uten at det foreligger tre fjerdedels flertall i Stortinget. Sist gang denne paragrafen ble brukt var da EØS-avtalen ble vedtatt – altså har den stått ubrukt i over 20 år. Den nye avtalen med EU anses nemlig for å være så inngripende at § 115 nå tas i bruk.
Professor i europarett ved Universitet i Oslo, Fredrik Sejersted, uttalte i Dagens Næringsliv 14.10 at avstemningen ”prinsipielt sett er av stor betydning.” Samme dag oppsummerte Finansdepartementet i en pressemelding den videre saksgangen slik:
”Stortinget vil få en egen proposisjon om saken, og fordi det overføres kompetanse til et EØS-organ Norge, Island og Liechtenstein har sammen, har Regjeringen funnet det riktig å be Stortinget behandle saken i forhold til Grunnlovens paragraf 115 (tidl. § 93), som krever 3/4 flertall. Regjeringens avtale med EØS EFTA-landene og EU er inngått med forbehold om Stortingets samtykke.”
Av Stortingets 169 representanter kan 43 stanse tilslutningen, men i utgangspunktet har både Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet flertall.
Europaretten er i stadig utvikling og gjennom vår tilslutning gjennom EØS-avtalen er også vi med på denne. Derfor er det viktig og riktig at Stortinget nå tar i bruk § 115.