Ukens nyhet: EU med investeringspakke på 3000 milliarder

Siv Jensen med Jyrki Katainen. Kilde: Europakommisjonen

Siv Jensen med Jyrki Katainen. Kilde: Europakommisjonen

Den antakelig viktigste enkeltsaken EU jobber med i dag er en investeringspakke på hele 3000 milliarder kroner. Hva skal så mye penger brukes på? Trykk her for å lese vår enkle forklaring på investeringspakken som alle ikke-økonomer vil forstå.

Etter finanskrisen har EU til forskjell fra USA hatt en svak økonomisk utvikling målt i arbeidsledighet, sysselsetting og økonomisk vekst. Spesielt landene med euro sliter. I hovedsak en faktor hindrer den store økonomiske veksten som trengs for å få Europa på beina igjen: Det lave nivået på investeringer, som fremdeles ligger langt under nivået før krisen. Det er masse penger i markedet, men få tør bruke pengene de har på bok i en tid med mye usikkerhet og stor risiko for at pengene man investerer går tapt.

Tidenes største investeringspakke

Det viktigste enkelttiltaket til den nye Europakommisjonen er derfor igangsettingen av en investeringspakke på 315 milliarder euro (ca. 2900 milliarder kroner). Kommisjonen og Den europeiske investeringsbanken (EIB) går sammen om det som skal hete Det europeiske fond for strategiske investeringer (European Fund for Strategic Investments, EFSI). Fondet starter opp allerede til sommeren.

Junckers investeringspakke.

Junckers investeringspakke.

Hovedelementene i planen:

  • Mobilisere 3000 milliarder kroner til investeringer uten å ta opp offentlig gjeld.
  • Støtte investeringsprosjekter innen nøkkelområder som infrastruktur (spesielt samferdsel, energi og IT), utdanning, forskning og innovasjon.
  • Gjøre Europa mer attraktivt og enklere å investere i ved å fjerne tidstyver og reformere regulatoriske flaskehalser.

Målet er at slike store investeringer og reformer skal stimulere til vekst og nye arbeidsplasser. Anslagene viser at pakken kan klare å øke EUs BNP med 330-410 milliarder euro og skape 1,3 millioner nye arbeidsplasser.

Ambisiøst vekstprogram

Fondet får 21 milliarder euro som grunnbeløp fra Kommisjonen og EIB. Ved bruk av finansielle mekanismer ventes dette å skape offentlige og private investeringer på totalt 315 milliarder. Med andre ord, EU investerer et stort grunnbeløp og stiller garantier som skal friste private aktører til å bruke enda større beløp.

Planen er å investere i strategisk viktige infrastrukturprosjekter, i hovedsak transportinfrastruktur i næringslivssentre og energi- og datainfrastruktur. Det skal også investeres i utdanning, forskning og innovasjon. Hvilke prosjekter som støttes skal bestemmes av fageksperter, ikke politikere.

Kommisjonen har sagt at de ønsker mer i grunnkapital og spesielt Europaparlamentet er kritiske til at ingen medlemsland har lovet pengestøtte. Dette til tross for at landene som bidrar får styreplass og dermed stor innflytelse. Dess mer penger fondet får i grunnkapital, dess større positive effekter kan pakken få på skadeskutte europeiske økonomier.

Norge bidrar?

Det kan bli en aktuell problemstilling om Norge skal bidra. Både statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har hatt møter med Jyrki Katainen, Europakommisjonens visepresident som er ansvarlig for investeringspakken.

Norsk økonomi er i meget stor grad basert på handel med andre europeiske land. Det er derfor viktig at regjeringen arbeider for at EU-landene bruker store deler av de nye investeringspengene til å handle med Norge. Det er både vi og våre europeiske partnere tjent med.

TRYKK HER for å lese mer om Junckers investeringspakke i Økonominytt fra EU-delegasjonen i Brussel.