Togradersmålet innen rekkevidde!

I februar ble Kommisjonens forslag til en ny klimapakke for perioden 2014-2030 lagt fram. Klimapakken er en videreføring av pakken frem mot 2020, og skal behandles politisk av Europaparlamentet frem mot sommeren 2014. To av de tre målene i 202020-målene ble overoppfylt 7 år før tidsfristen, og derfor har Kommisjonen med klimakommissær Connie Hedegaard i spissen lansert nye mål frem mot 2030. Forslaget til ny klimapakke kan leses hercape-ortegal-117601_640

Dette var tema for en paneldebatt på EU-delegasjonens lokaler i Oslo mandag 24. februar. I diskusjonen deltok EU-ambassadør Helen Campbell, DN-kommentator Kjetil Aldstadheim, forsker Elise Boasson fra CICERO, og klimautsending Hanne Bjurstrøm. Diskusjonen ble gjestet av Europeisk Ungdom, Nei til EU, representanter fra næringslivet og miljøorganisasjoner, diplomater og klimabyråkrater. Debatten ble avsluttet med spørsmål fra salen, og det var særlig Polens rolle i klimaforhandlingene, samt manglende nasjonale målsetninger som fikk gjennomgå.

Mens EU-ambassadør Helen Campbell og klimautsending Hanne Bjurstrøm var svært optimistiske på klimaets og EUs vegne, var CICERO-forsker Boasson mer skeptisk. Ved forhandlingene i 2005 var Polen et nytt og forsiktig medlemsland i EU. Situasjonen nå er en helt annen, og Polens stilling i klimaforhandlingene fremover er problematisk for EUs klimapolitikk, hevdet Boasson. Alstadheim fra Dagens Næringsliv var opptatt av at klimakrisen er en krise i ord, men ikke i handling. Vi snakker mye om klimakrisen, men vi lar oss ikke plage like mye som med finanskrisen, gjeldskrisen, Ukraina-krisen og andre kriser, poengterte Alstadheim.

Leder i Europeisk Ungdom, Nikolai Fjågesund, oppsummerer debatten hos EU-delegasjonen: Vi må snart se at klimakrisen ikke er et problem som begynner og slutter ved nasjonalstatenes grenser. Det er gledelig at Kommisjonen nå går inn for å reformere klimakvotemarkedet, men det er synd dersom 2030-målene vedtas uten nasjonale målsetninger for fornybarandel i kraftforsyningen, sier Europeisk Ungdoms leder Nikolai Fjågesund.

Nikolai Fjågesund er leder av Europeisk Ungdom.

Nikolai Fjågesund er leder av Europeisk Ungdom.

De nye målsetningene i 2030-målene innebærer følgende mål:

  • 40% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med referanseåret 1990
  • 27% fornybarandel: Økt kraftproduksjon fra fornybare kilder, også gjennom såkalte overgangsmarkeder for leverandører
  • Energiøkonomisering: mer effektivt energiforbruk forutsetning i ny klimapolitikk, samt revisjon av klimaeffektiviseringsdirektivet
  • Reform av EU ETS (kvotesystemet): opprette en mekanisme for å slette overskuddskvoter på markedet
  • Trygg kraftforsyning: lavere avhengighet av russisk gass, økt lokal produksjon og forutsigbare priser for bedrifter og forbrukere
  • Nytt styringsregime: målene for fornybarandel vil ikke matches med nasjonale målsetninger, men det Kommisjonen kaller for «a new governance system», hvor medlemslandene selv avgjør energikilder lokalt

Målsetningene i 2030-målene skiller seg fra 202020-målene ved at det ikke inneholder nasjonale målsetninger. I 202020-målene fantes en europeisk målsetning om 20% fornybarandel i energiforsyningen, og dette tallet var i neste runde utviklet til nasjonale målsetninger for alle medlemslandene. I den nye avtalen sier Kommisjonen at EU som helhet skal ha 27% fornybarandel innen 2030, men det sies ikke hvor fornybarandelen vil finne sted.
Dette henger sammen med at Storbritannia og Polen har stilt seg negative til nasjonale målsetninger, slik Tyskland ønsket. Kommisjonen argumenterer nå for et nytt styringsregime som skal følge opp medlemslandene uavhengig av nasjonale målsetninger, men det argumenteres også for å ta kuttene der de koster minst. Det siste kan oppfattes som et signal om at kuttene de neste årene i mindre grad vil bli tatt av utslippsverstingene selv.

Klimapakken 2030 er enda ikke ferdig behandlet, men forslaget fra Kommisjonen kan leses her. Det blir spennende å følge med på klimaforhandlingene mellom Kommisjonen og parlamentet det neste halve året. Forhåpentligvis vil Norge underrettes på e-post når klimapakken er ferdig vedtatt i EU.