Skyldig til det motsatte er bevist?

EUs datalagringsdirektiv (DLD) er ikke egnet til å skape tillit eller å ta ansvar, som Thor Lillehovde påstår i Glåmdalen (4. januar). Lillehovde fremstiller argumentene til meningsmotstanderne som påstander om overvåkning og undergraving av rettsstaten. Men det er nettopp det datalagringsdirektivet er. Påstandene er ikke ”fullstendig urimelige”, og de er heller ikke et spesielt godt verktøy for politiet.  Lillehovde fremstiller DLD som en ”tidsbestemt og skjult lagring”. Det er systematisk lagring av hva du og jeg gjør i hverdagen. Er det dette vi ønsker i fremtiden?

Det interessante er at Lillehovde kun nevner forsvar mot terror en eneste gang i innlegget, som helt riktig er og var formålet med direktivet. Det virker som om Arbeiderpartiet ønsker overvåkning, uten å tenke over hva formålet med overvåkningen er. Vi mener ikke alltid at målet helliger middelet. Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ønsker denne ”storebror ser deg”-holdning?

Politiet har allerede mulighet til å hente ut datatrafikk som er lagret, hvorfor trenger man DLD? Dessuten er det bevist til det kjedsommelige at det vil være meget lett for en kriminell å unngå direktivet. Det er bare å opprette en hotmail-adresse eller kommunisere via Skype. De som ønsker å komme utenom, klarer det. Vi må snart se at direktivet er et skudd i blinde, ikke en pil som har truffet midt i blinken. Varsellampene burde lyse knallrødt når Samferdselsdepartementet i tillegg skriver følgende om datalagring: ”Man vil aldri kunne garantere at data om bruk av elektronisk kommunikasjon ikke kommer i hendene på uvedkommende eller blir misbrukt. Strenge regler om sikkerhet knyttet til oppbevaring og behandling av data, samt høy terskel for tilgang til data vil kunne gi god sikkerhet, men ingen garanti”. Jo mer data som er samlet om meg og deg, jo lettere vil det være å misbruke denne.

Dette handler, som Lillehovde skriver, om prinsipper. I denne omgang om at prinsippet om at enhver er uskyldig til det motsatte er bevist. Ikke motsatt. Dette direktivet gjør oss alle til mistenkte.  Er det det vi ønsker i vårt rettsamfunn?