Rungende JA

Vanessa Korsbakken Ivanov, nestleder i Hordaland Europeisk Ungdom. På trykk i Bergensavisen 05. oktober.

Under finanskrisen kunne man lese at støtten til et norsk medlemskap i EU er rekordlav. Kun en av fire ønsker nå å se at Norge tar sin plass i det europeiske felleskapet. Disse rekordlave målingene i Norge kom samtidig med rekordhøye målinger i medlemslandene.

.. Hvordan kan det ha seg at nordmenn, som snakker høyt og godt om felleskap, fred, samarbeid og miljø, ikke vil bidra til det samarbeidet som står oss nærmest? Det mest nærliggende svaret er selvsagt at avisene lever av å selge nettopp det, aviser.

.. Dermed blir det sjelden rapportert om annet enn katastrofer og kriser fra EU. Hvem har for eksempel hørt at EU de siste tre månedene har økt bistandsbudsjettet, bekjempet korrupsjon i Øst-Europa, blokkert narkotikatrafikken på Balkan og styrket passasjerrettighetene dine? Det er rett og slett ikke sensasjonelt nok.

.. Personlig synes jeg det er veldig sensasjonelt. Et kontinent som hadde vært i krig hvert 16. år i 800 år har i dag åpne grenser, felles institusjoner, felles marked og felles valuta. Det er verdt en liten overskrift.

.. Men tilbake til det vi begynte med, nemlig meningsmålinger. Under finanskrisen har europeerne altså vist at de klart støtter mer internasjonalt samarbeid. Det er rett og slett ganske enkelt å forstå at mer samarbeid er den eneste måten man kan håpe å løse utfordringer som går på tvers av landegrenser. Slik som finanskrisen, terrortrusselen og miljøproblemer.

.. Likevel vil nordmenn altså ha mindre samarbeid. Hvordan mindre samarbeid skal være godt for noen tror jeg er en godt bevart hemmelighet for alle andre enn Senterpartiet. Det er likevel en ide som har blitt effektivt solgt til det norsk folk, skal man tro meningsmålingene.

.. Derfor lurer jeg på om du har spurt deg selv: ønsker du virkelig mindre internasjonalt samarbeid i den verden i lever i? Eller ønsker du mer? Hvis svaret er det siste så har du kanskje et rungende JA i magen.