Regjeringens Europastrategi: Å si noe tydeligere uten mer gehør

Norway_GrantsRegjeringen har laget en ny strategi for hvordan Norge skal påvirke EU-politikk. Den viser tydelig hvor grensen for påvirkning går for et land uten EU-medlemskap.

Områdene Regjeringen ønsker å satse på er kjente: Økt konkurransekraft og verdiskaping, bedre forskning, utdanning og klima-/energipolitikk, økt trygghet og sikkerhet, og en helhetlig migrasjonspolitikk. Målene fraviker ikke det som ble lagt frem i etterkant av Europautredningen i 2012,og det virker som en hvilken som helst sammensetning av politiske partier mener at dette er målene Norge bør prioritere. Europaminister Vidar Helgesen mener allikevel at det er midlene som denne gangen skal være suksessen for Norge:

– Dialog med bedrifter, regionale og lokale mynidhgeter, arbeidslivets parter og andre samfunnsaktører er en viktig forutsetning for tidlig norsk medvirkning i europeisk politikkutforming. Europapolitikken berører de aller fleste deler av samfunnet. Europapolitikken skal være et nasjonalt lagarbeid, sier Europaministeren.

Helgesen mener også at EØS-midlene, som er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, kan brukes mer i tråd med norske prioriteringer. Europaministeren ønsker å kunne sette ned foten der Norge har en fot å sette ned.

– Det virker som Europautredningen endelig får sine «15 minutes of fame». Utredningen som kom for to år siden har ikke vært brukt aktivt av en regjering før, men nå virker det som politikerne begynner å fatte alvoret av Norges stadige for sene innspill på beslutningsprosessene i EU, sier Nikolai Fjågesund, leder av Europeisk Ungdom.

Midlene helliger målet

Det er altså de nye «instrumentene» som skal fremme norsk politikk i EU. Det vil trolig gjøre livet lettere for norske diplomater, som nå vil få klarere beskjed om hva som er norske interesser. Siden Helgesen også er stabsjef ved Statsministerens kontor, vil det hele bli løftet politisk. Det vil forhåpentligvis bety at Europapolitikk i fremtiden vil være mer enn spørsmål om enten medlemskap eller bruk av veto.

I tillegg oppretter Helgesen et Europautvalg i regjeringen. Ministrene skal møtes i utvalget i ulike kombinasjoner for å samordne informasjon om hva som skjer i Brussel, for så å kunne utforme norsk europapolitikk. Dette vil bety mer koordinering på høyere nivåer enn det som har vært vanlig tidligere. Olje- og energidepartementet har blant annet blitt anklaget for å drive en egen utenrikspolitisk politikk på tross av prioriteringer vedtatt av Regjeringen. Dette tar forhåpentligvis slutt med bedre samordning.

– Vi håper dette vil bety at Norge får en mer helhetlig strategi, og dermed kan delta mer aktivt i den politiske prosessen i Brussel. Det er så klart grenser for hvor mye man får gjort når man står på gangen, men i det minste blir det lettere å vite hva man skal skrive på lappene før man skyver dem under døren til der de faktiske beslutningene blir fattet, sier Fjågesund.

Strategien vedtar også at overføring av makt til EU fortsatt vil skje ved simpelt flertall i Stortinget. Debatten om hvilken grunnlovsparagraf Stortinget skal bruke, har rast i de akademiske miljøene. Men nå settes det altså et stopper for forslaget om at man må ha 3/4 flertall for all suverenitetsoverføring til EU.

– Det er godt at Norge ønsker å være på banen og at Europaministeren tar tak i måten Norge jobber opp mot EU på. Men i bunn og grunn er det bare en ny komité som opprettes, og dette er ikke svaret på hvordan norske interesser blir hørt i Europa, avslutter Fjågesund.

Den nye politikken for samarbeidet med EU skal gjelde frem til stortingsvalget i 2017, og suppleres av de årlige arbeidsprogrammene for EU/EØS-saker.