Resolusjoner

En felles europeisk respons på COVID-19

11. februar 2020 ble utbruddet av COVID-19 erklært som en global pandemi av verdens helseorganisasjon (WHO). Omtrent to måneder senere passerte Europa 100 000 registrerte dødsfall som følge av viruset. Store deler av samfunnet er stengt, millioner av europeere har mistet arbeidsplassene sine og økonomien er i fritt fall. I tillegg til å ha en helsekrise er det tydelige tegn på at verden går inn i en sosial og økonomisk krise. Da trenger vi solidaritet og samarbeid på tvers av landegrensene mer enn noen gang.

Hele verden er rammet. Ingen mennesker, regioner eller land må bli etterlatt. Derfor mener vi at EU må vise globalt lederskap ved å ta støtte opp om våre internasjonale institusjoner, som FN og WHO, og ved at EU tar initiativ på egenhånd. EUs globale giverkonferanse 4. mai er et godt eksempel på det sistnevnte, og målet er å samle inn 7,5 milliarder euro til en global respons. Mens USA vender ryggen til verden, trenger vi et Europa som går foran i utviklingen og distribusjonen av effektiv diagnostikk, behandling og en vaksine.

Pandemien setter solidariteten i EU-samarbeidet på prøve. Nå må EU-institusjonene og EU-landene vise at vi europeere stiller opp for hverandre når det trengs som mest. Dette skjer blant annet ved at medisiner, helsepersonell og medisinsk utstyr allokeres til de hardest rammede områdene, ved felles innkjøpsordninger av masker og vernedrakter, og ved å sikre at mat og forsyninger som skal passere stengte landegrenser når fram i tide gjennom såkalte «grønne korridorer».  For at gjenåpningen av Europa skal gå så glatt som mulig trenger vi at EU-kommisjonen leder koordineringsarbeidet.

Da viruspandemien rammet EU ble det avdekket store svakheter i beredskapen. Europeiske helsemyndigheter har vist manglende evne til å samarbeide om en felles respons. Derfor bør EU-landene vurdere å opprette en ordentlig helseunion med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene innenfor helsepolitikken. Det er også kommet fram at Europa er veldig avhengig av å importere medisinsk utstyr fra Kina. Derfor mener vi EU-landene på sikt må bygge opp felles beredskapslagre av mat, medisin og nødvendig utstyr til bruk i krisesituasjoner.

Den europeiske økonomien er hardt rammet av nedstengingen, og særlig de gjeldstyngede landene i sør. EU må komme med en «Marshallplan» for Europa med formål å redde arbeidsplasser, bedrifter og europeisk velstand. Dette avhenger av at EU-landene klarer å vise hverandre ekte solidaritet. I denne ekstraordinære situasjonen bør eurolandene vurdere å oppta felles gjeld eller dele ut helikopterpenger. Den europeiske sentralbanken (ESB) må ta i bruk alle verktøy innenfor sitt eget mandat som er nødvendig for å sikre økonomien.

Det haster å løse klimakrisen. Selv om koronakrisen rammer oss hardt, kan den også brukes som en mulighet til å få fart på et grønne skiftet. Derfor må de europeiske krisepakkene, inkludert de norske, stille krav om bærekraft og grønn omstilling.

Europeisk Ungdom mener at: 

• EU må ta en global lederrolle i møtet med viruspandemien
• EU settes på prøve, og må nå vise at EU-fellesskapet er tuftet på ekte solidaritet
• EØS-landene i størst mulig grad må delta i den felles europeiske responsen
• EU må øke beredskaps- og selvforsyningsevnen
• Helsepolitikken må bli en delt kompetanse mellom EU og medlemslandene
• EU-kommisjonen og EU-landene må samarbeide tett om gjenåpning av økonomien
• Eurosonen bør vurdere felles gjeldsopptak for å sikre at alle euroland har tilgang på tilstrekkelige midler til å få gjenoppstartet økonomien
• EU må lansere en «Marshall-plan» for å gjenoppstarte og redde den europeiske økonomien
• Redningspakken må være i tråd med EUs klimaplaner og internasjonale klimaforpliktelser

Vedtatt av Landsstyret 02. mai 2020

Stå opp for demokratiet i Polen

For at et kandidatland skal bli fullverdig medlem av Den europeiske union stilles det krav knyttet til blant annet demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. De såkalte København-kriteriene ble vedtatt på Det europeiske råds møte i juni 1993, og banet vei for at øst-europeiske land på sikt kunne søke medlemskap i EU. Etter Sovjetunionens kollaps bidro drømmen om EU-medlemskap til store demokratiske reformer i Øst-Europa, og allerede i 2004 kom den store østutvidelsen.

Dessverre finnes det ingen effektiv mekanisme som binder medlemsland til København-kriteriene når et land først er medlem. Det er et paradoks at flere av dagens EU-land trolig ikke lenger oppfyller kriteriene, og dermed ikke ville blitt tatt opp som medlemmer dersom de hadde søkt i dag.

Polen illustrerer denne forvitringen godt. Etter at det høyrenasjonalistiske partiet PiS (Lov- og rettferdighetspartiet) vant valget i 2014 har landet beveget seg i helt gal retning. I løpet av de siste seks årene har Polen falt fra 40. plass til 57. plass på verdens demokrati-indeks, og den negative utviklinga fortsetter.

Senest julen 2019 vedtok det polske underhuset en omstridt lov som gir regjeringen mulighet til å avsette og straffe dommere. Like etterpå fulgte store demonstrasjoner, hvor blant annet Advokatforeningen, Amnesty International, Dommerforeningen, Helsingforskomitéen og Raftostiftelsen deltok i solidaritet fra Norge.

Januar 2020 uttalte EU-parlamentet at rettsstatens tilstand i Polen og Ungarn er ytterligere forverret. Europas folkevalgte har etterspurt en ny EU-mekanisme som skal sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i EUs medlemsland. Dette kan for eksempel være et organ som etterser at medlemslandene handler i tråd med EUs grunnverdier.

Til tross for at EU har bremset den polske regjeringens forsøk på å ta kontroll over domstoler og media, er landet fortsatt i ferd med å forlate EU sine grunnverdier. Den illiberale nasjonalismen har fått fotfeste i landet. I tillegg er også de grunnleggende menneskerettighetene satt under press ved at en tredjedel av Polen er erklært som LHBT-frie soner. Demokratiet er under press, og tilliten til systemet er i ferd med å forsvinne.

Demokratiet blir utfordret over hele Europa. Det som skjer i Polen utfordrer de felleseuropeiske grunnverdiene, og kan ha en smitteeffekt på andre utsatte land. Derfor mener Europeisk Ungdom at det er et felleseuropeisk ansvar å stå opp for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene i Polen.

Polen er EU-landet som mottar mest penger gjennom unionens felles budsjett og EØS-midlene. Etter den siste tids utvikling i Polen har Norge ensidig besluttet å kutte deltakelsen i et felles domstolsprogram med det polske justisdepartementet. Fra Norges side ble det uttalt at det ikke lenger er forsvarlig å delta i et slikt samarbeid. Eksempelet er til etterfølgelse for EU, som bør innføre en «rule-of-law»-klausul ved utbetaling av penger til Polen (og til andre medlemsland).

Europeisk Ungdom mener at:

• Den europeiske union er viktig for demokratiet i Europa
• København-kriteriene må traktatfestes
• EU må opprette en ny mekanisme som skal sikre at medlemsland etterlever unionens grunnverdier
• EU må følge Norges eksempel og innføre en «rule-of-law»-klausul ved utbetaling av penger til medlemsland
• EU-institusjonene må stå mer aktivt opp for demokratiet i EUs medlemsland

Vedtatt av Sentralstyret, senere av Landsstyret 02. mai 2020

Et Europa uten sosial dumping

Siden øst-utvidelsen har sosial dumping blitt et stadig økende problem flere steder i Europa. Sosial dumping innebærer at det ansettes utenlandsk arbeidskraft til vesentlig lavere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er standarden i landet. Dette skjer ofte i takt med brudd på grunnleggende rettigheter knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Mange som utsettes for sosial dumping ansettes uten lovlig kontrakt og jobber svart. Dette skaper en urettferdig konkurranse der useriøse aktører utnytter arbeidsfolk med lave språklige kunnskaper og liten kjennskap til lovverk, rettigheter og arbeidsstandarder i sitt nye land.

I EU er det tradisjon for at medlemsland selv får styre sin egen arbeidslivspolitikk. Europeisk Ungdom mener at denne tradisjonen er viktig. Samtidig er det viktig å understreke at i et integrert arbeidsmarked kjenner arbeidslivskriminaliteten ingen grenser. Da er det viktig at EU leverer tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Alle EUs medlemsland har ratifisert ILO – den internasjonale arbeidsorganisasjonen – sine kjernekonvensjoner. Disse legger allerede til rette for et anstendig arbeidsliv. Europeisk Ungdom mener at EU på sin side må bli bedre på å følge opp medlemslandene for å passe på at kjernekonvensjonene ikke brytes. Samt må EU styrke oppfølgingen av medlemslandenes forpliktelser knyttet til EUs sosiale charter.

Tidligere i år ble ELA, EUs nye arbeidsmarkedsbyrå, vedtatt opprettet. ELA kan bli et viktig verktøy i kampen for et verdig arbeidsliv i Europa, og Europeisk Ungdom håper EU vil bruke ELA aktivt for å motarbeide useriøse aktører i markedet.

Sosiale tilleggsprotokoller, innført i de eksisterende traktatene, kan bidra til å gjøre arbeidslivet tryggere og vil sikre at folk sine sosiale rettigheter får forrang for økonomiske interesser under arbeidskonflikter. Dette krever at traktatene blir endret på, noe Ursula von der Leyen har vært åpen om at hun vurderer. Holship-saken i Norge og Lavel-saken i Sverige hindret lik lønn for likt arbeid og rammet folk sin tillit til EU. Sosiale tilleggsprotokoller vil rette opp i skaden som er gjort.

Europeisk Ungdom mener at:

• EU må i de kommende periodene prioritere å bekjempe arbeidslivskriminalitet
• EU må bli bedre på å følge opp medlemslandenes forpliktelser knyttet til EUs sosiale charter
• Alle EU-land som har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner skal oppfølger og at medlemsland som bryter kjernekonvensjonene skal sanksjoneres
• EU må innføre sosiale tilleggsprotokoller til traktatene
• ELA skal benyttes aktivt for å motarbeide sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører

Vedtatt av Landsmøtet 13.10.2019 

Handelsavtaler som virkemiddel i kampen mot global avskoging

Verdens regnskoger krymper og tørker. Mye av avskogingen skjer som en følge av et tørrere og varmere klima. Men hovedsakelig er det den økte etterspørselen etter jordbruksprodukter som soya, palmeolje og storfekjøtt som driver størsteparten av avskogingen i tropiske regnskoger. Store importører av disse produktene som Norge og EU har et ansvar for å motvirke de negative effektene av denne typen jordbruk på verdens regnskoger gjennom klare kriterier for handel og strenge krav i handelsavtaler.

Avskogingen av verdens største regnskoger i Amazonas, Kongobassenget og Borneo har økt med 43% de siste årene. Dette er skoger som er helt avgjørende for livet på jorda. De binder store mengder CO₂, produserer oksygen og er hjemsted til mellom 50 til 90% av verdens arter.

Regnskogen forsvinner først og fremst på grunn av hogst, erosjon og skogbranner. Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes en utvidelse av landbruksarealer og da særlig til produksjon av palmeolje, soya og storfekjøtt. Dette forårsaker enorme utslipp av klimagasser ved hogst og påfølgende drenering av jorda og går hardt ut over det rike naturmangfoldet.

Avskogingen har økt i takt med etterspørselen etter kjøtt. I dag er Brasil verdens største eksportør av storfekjøtt, og kjøttindustrien er ansvarlig for mellom 61 og 75% av den samlede avskogingen i landet. Antall storfe i Amazonas ble tredoblet mellom 1990 og 2008, og det forventes at produksjonen vil stige med 70 prosent innen 2050 for å dekke det økende kjøttforbruket i verden. Siden 2018 har vi sett flere skogbranner i Amazonas, hvor store deler av skogen har blitt påtent for å rydde land. Dette har skjedd til tross for den internasjonale regnskogsatsingen som Norge har vært en pådriver for.

EU, som en av verdens største forbrukere av palmeolje og kjøtt, må bære deler av ansvaret for avskogingen. Men som en stor internasjonal handelspartner kan EU også være en del av løsningen. EU forhandler store handelsavtaler på sine premisser og kan sette krav få enkeltland eller handelsblokker tør motsi seg. Dette har vi sett eksempel på i forhandlingene av en handelsavtale med Sør-Amerika (Mercosur) og må benyttes mer i fremtidige handelsforhandlinger.

Europeisk Ungdom mener at:

• EU må styrke arbeidet med skogvern blant annet gjennom konvensjonen om biologisk mangfold og jobbe for mer ambisiøse mål for perioden 2021-2030.
• Store handelsblokker som EFTA og EU bør sette krav om vern og beskyttelse av sårbar natur i alle fremtidige handelsavtaler.
• EU som en ledende klimaaktør og ansvarlig handelspartner bør bruke sin posisjon til å legge både direkte og indirekte press på regnskogland til å redusere avskoging.
• EU må innføre mottiltak dersom deres handelspartnere ikke følger de retningslinjene som ligger for klima og miljø i handelsavtaler.
• En karbonskatt bør vurderes for spesifikke handelsvarer som har et betydelig karbonfotavtrykk i opphavslandet.
• EU bør forby import av ikke-bærekraftig produsert palmeolje til bruk i biodrivstoff.

Vedtatt av Landsmøtet 13.10.2019

Norsk natur trenger EU

Verden står ovenfor en klimakrise og en miljøkrise. For å lykkes med å finne gode løsninger på utfordringene vi står ovenfor må vi slippe alle gode krefter til. Det innebærer at lokale, regionale og nasjonale myndigheter gjør nødvendige tiltak, samt at verdens land finner sammen i et forpliktende internasjonalt samarbeid.

EU-landene diskuterer politikk og har utviklet felles regler for klima og miljø. Landene kan i tillegg supplere inn med nasjonal lovgivning. Norge har tilknyttet seg EUs klimasamarbeid, men samarbeidet om naturvern er ikke en del av EØS-avtalen. Det betyr at naturen i EU-land nyter et bedre vern enn naturen i Norge.

Norge er allerede tilknyttet flere internasjonale avtaler for vern av natur, blant annet Bonn-konvensjonen og Bern-konvensjonen. Selv om disse sikrer et teoretisk naturvern, er ikke mekanismene for å følge opp at de håndheves gode nok.

Også EU-landene følger disse konvensjonene, men har i tillegg forpliktet seg til å følge dem gjennom EU-samarbeidet. Dermed kan EU håndheve at konvensjonene håndheves. I tillegg har EU-landene vedtatt regelverk for naturvern, som fugledirektivet og habitatsdirektivet fra 1992.

Ettersom Norge ikke følger EUs lovgivning om naturvern er norsk natur mer utsatt for inngrep enn svensk natur. Europeisk Ungdom mener at norsk natur må få nyte det samme vernet som i resten av Europa. I påvente av et medlemskap i EU må derfor EUs regelverk for naturvern tas inn i EØS-avtalen.

Europeisk Ungdom mener at:

• Norge må ta EU-retten om naturvern inn i EØS-avtalen

Vedtatt av Landsmøtet 13.10.2019

Et mer demokratisk Europa

Europavalget 2019 var på mange måter et bra valg for EU og europeiske verdier. Man så en høyere valgdeltagelse og en styrkelse av partigrupper som er for å reformere EU i en tettere,grønnere og mer demokratisk retning. Samtidig så er det noe som gikk galt i årets Europavalg og de følgende forhandlinger. Med nominasjonen til toppjobbene i EU så vi en total forkastelseav Spitzenkandidatsystemet fra det Europeiske Råd. Dette er en hump i veien mot et mer demokratisk Europa. Spitzenkandidatprosessen var et system som ble satt i bruk i foran Europavalget i 2014 for å gjøre valget til Europaparlamentet mer betydelig for EUs borgere og for at valget til kommisjonen skulle gjøres på en mer åpen demokratisk måte.

Spitzenkandidatprosessen var langt fra perfekt men å forkaste systemet på grunn av at man ikke likte kandidaten som vant blir helt feil. Nå er valget gjort og EU må fortsette videre men det er klart at noe må gjøres. Det er på tide å reformere måten de viktigste embetene i EU, slik at de gjøres på en mer åpen demokratisk måte og ikke på bakrommet mellom statsledere.

Europeisk Ungdom mener at:

• Måten EUs toppjobber velges på må reformeres.
• Valget av Presidenten for den Europakommisjonen må velges på en demokratisk måte.
• Vi må stå ved Spitzenkandidatsystemet inntil et nytt system er på plass.

Vedtatt  av Landstyret 04.07.2019

Mer kunnskap om EU i den norske skolen

Europeisk regulering av autonome våpen

Utviklingen og bruken av dødelige autonome våpen (Lethal Autonomous Weapon Systems: LAWS) er et kontroversielt tema som blir stadig mer aktuelt etter hvert som kunstig intelligens blir stadig smartere. I verste tilfellet er det snakk om våpensystemer som, når aktivert, selv kan bestemme hvorvidt det skal det skal bruke dødelig makt mot menneskelige mål. Presset for å skape internasjonal regulering, på lik linje med regulering av bruk av kjemiske våpen og atomvåpen, øker. EU kan og bør være en ledende aktør i begrensingen av videre utvikling av autonome våpen i verden.

Autonomi må ikke ses på som synonymt med automatisk, selv om begrepene deler fellestrekk. Defensive våpensystemer reagerer raskere og kan avverge større skade fra innkommende prosjektiler ved at de ikke trenger bekreftelse fra mennesker for å utløses. Dette inkluderer for eksempel rakettskjold som automatisk identifiserer og angriper innkommende missiler før de når tiltenkte mål. Defensive systemer har likevel en viss grad av menneskelig kontroll, ettersom det er menneskelige operatører om setter kriteriene for hva som utgjør en potensiell trussel. Systemene må oppdateres av mennesker og lærer ikke av seg selv hva som utgjør en fare selv.

Autonomi for offensive våpensystemer er stadig enklere å implementer på grunn av fremskritt gjort med kunstig intelligens. Dette kan få fatale følger uten videre menneskelig oppsyn med mindre reguleringer eller forbud blir vedtatt av internasjonale instanser som EU og FN, med mulighet for å sanksjonere land som bryter eventuelle avtaler. Autonome våpensystemer er i stand til lære og tilpasse seg omgivelser og omstendigheter, og selv avgjøre hvorvidt voldelig makt skal brukes for å oppnå sine mål uten videre instruks eller godkjenning fra mennesker. Dette skiller seg fra hvordan de fleste droner benyttes i strid i dag ettersom dronene fremdeles blir fjernstyrt av mennesker som også har siste beslutningsmulighet for bruk av dødelig makt.

I EU er det fremdeles delte meninger om å regulere autonome våpen, men Europa Parlamentet har tatt standpunkt ved å vedta en resolusjon som forbyr dødelig autonome våpen systemer. Kommisjonen og Rådet har til gode å gjøre det samme.EU står i en unik posisjon til å presse frem internasjonal regulering. Andre aktører som USA, Russland, Israel, og Storbritannia har så langt motstridet regulering i FN. EU har tidligere bevist at det er mulig å overholde reguleringer gjennom domstolen. EU som samlet blokk har også muligheten til å utøve betydelig påvirkningskraft på andre land til å følge etter.

Europeisk Ungdom mener at:

• EU Kommisjonen og Rådet må vedta å forby bruk av dødelig autonome våpensystemer på lik linje med Parlamentet.
• EU må legge ytterligere press på andre internasjonale aktører for å forby utvikling og bruk av dødelige autonome våpensystemer.

Vedtatt  av Landstyret 04.07.2019

Tyrkia og EU – veien videre

Tyrkia har en rekke ganger søkt om EU- medlemskap, formelt i 1987, og per dags dato har landet status som kandidatland. Landet har lenge utviklet seg mot et mer åpent og tolerant samfunn. I nyere tid er denne trenden dessverre snudd. Vi ser en utvikling hvor Tyrkia beveger seg mot en mer autoritær styreform som systematisk utfører brudd på menneskerettighetene. Bruk  av tortur er utbredt. Kurdernes rolle er svekket, antall politiske fanger tiltar og det samme gjelder tilfeller av korrupsjon. Med dagens politiske utvikling i Tyrkia vil ikke landet kunne oppfylle København-kriteriene i overskuelig framtid. Tiltak må iverksettes for å bedre den menneskerettslige situasjonen.

EU bør aldri stenge døren for kandidatland på grunn av kulturelle forskjeller. Samtidig må EU ha en sanksjonsmyndighet når kandidatland beveger seg i feil retning. Det tyrkiske regimet har over en lenger tid beveget landet vekk fra demokratiske verdier, og innført flere politiske reformer i retning et autoritært styresett. Etter kuppforsøket i fjor har tusener blitt utrensket i Tyrkia på en måte som ikke er en rettsstat verdig. Etter grunnlovsendringene våren 2017, er demokratiet dypt svekket.

Sekularitet er et viktig prinsipp i moderne liberale rettsstater, og det tyrkiske islamistpartiet som har styrt landet den siste perioden har ved flere anledninger innført politikk i strid med dette. Det går imot EUs forutsetninger for medlemskap.

Tyrkia spiller en viktig rolle i sikkerhets- og forsvarspolitikken gjennom sitt medlemskap i NATO. I tillegg er Tyrkia en naturlig del av EUs arbeid med forbedret infrastruktur på energi samt energisikkerhet i den sør-østlige delen av unionen. Et godt samarbeid mellom Tyrkia og EU-land bidrar til et tryggere Europa både på forsvars- og energiområdet.

Samtidig er det viktig at Europa ikke godtar hva som helst, og viser politisk styrke når Tyrkia drar strikken for langt. Tyrkia har fått nok av sjanser til å forbedre seg, uten at det har gitt særlige resultater. Nå er tiden inne for at EU setter hardt mot hardt, og avslutter forhandlingene om et tyrkisk EU-medlemskap.

Europeisk Ungdom mener at:

• Tiltak må iverksettes for å bedre den menneskerettslige situasjonen i landet for å imøtekomme Københavnkriteriene.
• Politiske og kulturelle forskjeller må anerkjennes ved videre utvidelse av EU fordi det kan vanskeliggjøre politisk enighet og progresjon i felles Europa-politikk.
• Et godt samarbeid mellom Tyrkia og EU bidrar til et tryggere Europa både på forsvars- og energiområdet, men er ikke verdt det for enhver pris.
• Tyrkia må gjenoppta arbeidet for et inkluderende samfunn.
• EU må avslutte forhandlingene om et tyrkisk EU-medlemskap.

Vedtatt igjen av Landstyret 04.07.2019

EU og klima – et grønt fyrtårn

Parisavtalen ble vedtatt under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris. Den inneholder en rekke bestemmelser for å redusere utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling. Avtalen har som mål at temperaturen på kloden helst ikke skal stige mer enn 1,5 grader celsius. Slik unngår vi at den globale oppvarming blir mer omfattende.

I begynnelsen av juni 2017 annonserte USAs president, Donald Trump at landet ville trekke seg ut av klimaavtalen fra Paris. Avtalen som EU sto i spissen for, ble underskrevet av 175 nasjoner. Det at en så stor og mektig nasjon nå har valgt å trekke seg ut, er et tilbakeskritt i den grønne kampen. Europeisk Ungdom krever at landene i EU/EØS, nå samarbeider tettere for å løse problemene, hva angår klima og miljø. Dette kan blant annet gjøres ved at landene går sammen og lager en europeisk plan, med en rekke retningslinjer og lover for hvordan man skal sikre en grønn fremtid.

EU er en svært viktig nøkkel for å løse klimakrisen Det er derfor nødvendig at vi bruker denne nøkkelen riktig og ser hvilke muligheter det europeiske samarbeidet gir oss, når en av EUs nærmeste allierte svikter Europa og resten av verden. Europeisk Ungdom mener at det er viktig at EU løfter den grønne fanen høyt, og viser vei for resten av verden. Klimaproblemet er grenseoverskridende og det er derfor viktig at vi står sammen om internasjonale løsninger.

USA har besluttet at de vil satse massivt på ikke-fornybare energikilder. Det er derfor avgjørende at landene i EU går sammen og blir enige omhvordan man skal sikre at fremtidens energikilder er så grønne som overhodet mulig. Europeisk Ungdom mener at EU bør stille krav til de enkelte medlemslandene om at en viss andel av hvert enkelt lands energikilder, skal være fornybare. EU har allerede en svært ambisiøs klimapolitikk, blant annet ved at unionen har et felles mål om at man skal kutte 40 % i klimagassutslippene innen 2030. Den europeiske union har også ambisjoner om å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Europeisk Ungdom mener at dette er svært positive elementer, som man burde bygge videre på. På den måten vil man utvikle en enda mer ambisiøs og fremtidsrettet klima- og miljøpolitikk, som vil sikre en levedyktig planet for kommende generasjoner.

Donald Trump har tidligere uttalt seg negativ til både EU og internasjonalt samarbeid generelt. Ifølge Aftenposten, har han tidligere kalt klimaforskning for ”svindel”, ”bullshit” og noe Kina har funnet på for å ramme amerikansk industri. Det er avgjørende at EU står opp mot den amerikanske presidenten og avskriver slike uttalelser. Europa er et grønt fyrtårn, som skal lede verden gjennom det grønne skiftet.

Europeisk ungdom mener at:

• EU skal lede an i klimakampen.
• De europeiske landene må samarbeide tettere for å løse klimakrisen.
• EU må stille krav om fornybare energikilder.
• EU i større grad må bidra til utbygging av fornybare energikilder i fattigere land.

Vedtatt igjen av Landstyret 04.07.2019

Vedtatt av Landsstyret

Norsk deltagelse i European Solidarity Corps

I januar 2019 utalte den norske regjeringen at de ikke ville prioritere norsk
deltagelse i European Solidarity Corps på tross av å kalle det et flott initiativ og
program. Europeisk Ungdom mener dette er noe paradoksalt, og at den norske regjeringen bør skifte mening til å prioritere norsk deltagelse i programmet.

European Solidarity Corps ble vedtatt opprettet av EU høsten 2018 og kan ses
på som en erstatning for programmet European Voluntary Service som ble lagt ned. Norge deltok i European Voluntary Service. European Solidarity Corps bygger videre på European Voluntary Service ved at det går ut på at ungdom og unge voksne kan gjøre en gjøre en frivillig innsats for andre, få nye erfaringer og bekjentskaper på tvers av Europa. Erfaringene og kunnskapen tilegnet gjennom programmet kan bli nyttige for når deltagerne skal søke videre utdannelse eller annet arbeid. Programmet kan også egne seg godt for unge som ønsker et alternativ til vanlig skolehverdag.

Regjeringen peker på den totale prislappen for norsk deltagelse i programmet (ca 30 millioner NOK per år) som for høy. Regjeringen har isteden valgt å prioritere andre ordninger på nasjonalt nivå. Europeisk Ungdom mener dette er et feilgrep og at regjeringen også bør prioritere norsk deltagelse i European Solidarity Corps. Norge har i mange år deltatt i lignende EU programmer for ungdom. Ved ikke å delta i European Solidarity Corps sender Norge et signal om at frivillighet på tvers av grensene ikke er viktig. Det gjør det også vanskeligere for norsk ungdom å skaffe seg nyttige erfaringer og  bekjentskaper på lik linje med ungdom fra resten av Europa.

European Solidarity Corps er samfunnsnyttig. I en tid hvor arbeidsledigheten   for unge voksne fremdeles er høy i store deler av Europa gir programmet en mulighet til å skaffe relevant arbeidserfaring. I mange tilfeller vil programmet kunne gi ungdom et alternativ til vanlig skolehverdag og muligheten til å  tilegne seg praktisk kunnskap. Frivillig arbeid er grunnleggende bra. Både det norske og europeiske samfunn er tjent med å støtte og legge til rette for frivillig arbeid. Regjeringen i Norge bør derfor gi økonomisk støtte til programmet.

Europeisk Ungdom mener at:

• European Solidarity Corps er et flott initiativ og program for ungdom og unge voksne i EU.
• Ungdom og unge voksen i EFTA-landene bør også ha mulighet til å delta i programmet.
• Norge må bli med – og delta fullt – i programmet.

Vedtatt av Landsstyret

^[1] https://ec.europa.eu/health/ern/policy_en

Europeisk referansenettverk for helsepersonell

Internasjonalt samarbeid er viktig på alle områder i samfunnet, og kan være til stor fordel for helsesektoren. Det finnes mange sjeldne sykdommer som det er lite kunnskap om, og det er få som har erfaring med effektiv behandling av disse. Dette er et spesielt stort problem innen behandling av psykiske lidelser, da vi fortsatt har begrenset kunnskap om hvordan den menneskelige hjerne fungerer. Med dette i tankene kan man trygt si at tettere samarbeid innenfor helsesektoren er viktig for et fremtidens Europa. EU har forstått dette, og har allerede påbegynt utviklingen av europeiske referanse-nettverk (ERN) ^[1].

I disse nettverkene samarbeider de beste spesialistene fra de forskjellige EU-landene for å håndtere komplekse og sjeldne sykdommer. Nettverkene vil dermed gjøre det lettere å dele og slå sammen kunnskap med kollegaer fra andre land i Europa. Dette vil gjøre det lettere å sette riktige diagnoser og sørge for god behandling. Disse nettverkene kan også være et godt redskap for utviklingen og inkorporeringen av nye teknologiske hjelpemidler innenfor helsetjenesten.

Slik det er i dag må man søke om å få opprette et slikt nettverk, og man må gjennomgå en lang godkjenningsrunde der man må bestå en rekke kriterier og mange regler. Dette er viktig for å sikre kvaliteten på innholdet i forumet, men kan kanskje virke krevende for en del fagfolk som ellers ville deltatt. Deltagelse i og opprettelse av et nettverk er frivillig, og hvert enkelt av dem er avhengig av å få støtte fra medlemsland og uavhengige sponsorer. Også dette er krevende, og er med på å flytte fokus bort fra helsesakene. EU nevner flere utfordringer med disse nettverkene, blant dem å finne nok penger, å finne riktige fagfolk, å unngå duplikater og å standardisere helsenettjenester.

Europeisk Ungdom mener at utviklingen av europeiske referanse-nettverk er svært positiv og at EU burde fokusere enda mer på å få disse på plass. Flere av utfordringene som nevnes er relativt små og enkle å løse. Man kan for eksempel starte med å opprette en egen hjemmeside for nettverkene, slik at alle blir samlet på ett sted, som er lett å lokalisere. Da vil man kunne unngå at det opprettes duplikater, og det vil være lettere for helsepersonell å finne dem på nettet. Det er også lettere å reklamere for siden om det er ett konkret sted man kan referere til, og det vil bli enklere å rekruttere flere fagfolk. Det vil bli bedre muligheter for å fordele midler fra sponsorer, og enklere for medlemslandene å bli med å finansiere prosjektet.

I tillegg til disse nettverkene som prosjektet handler om i dag, mener Europeisk Ungdom at det vil være hensiktsmessig å utvide med en forums-funksjon, der kravene for å delta kan være en del lavere. Her kan hvem som helst innenfor helsesektoren i medlemslandene opprette en bruker, de må dokumentere at de er fagfolk, og det vil bli lavere terskel for å diskutere og samarbeide om mindre problemer. Dette kan være en fordel for behandlingen av pasienter på kort sikt, da man kan komme med konkrete erfaringer og problemer, som kollegaer i andre land kanskje har mer erfaring med. Referanse-nettverkene fokuserer mer på forskning på og utvikling av kunnskap, og nye og allmenne behandlingsmetoder, og et forum for mindre og mer kortsiktige problemer kan være med på å styrke kompetansen i alle medlemslandene.

I dag er disse nettverkene kun forbeholdt EUs medlemsland, men Europeisk Ungdom mener at EU med fordel kan inkludere EFTA-landene (fortrinnsvis EØS-land), da det også der finnes dyktig helsepersonell som kan være med på å utvikle den europeisk helsesektoren.

Europeisk Ungdom mener at:

• EU må intensivere arbeidet med dannelsen av europeiske referanse-nettverk (ERN).
• Disse nettverkene bør samles på én nettside.
• Det også bør opprettes et forum for helsepersonell som vil være mindre krevende enn deltakelse i referanse-nettverkene.
• EØS-landene bør inkluderes i dette arbeidet.

Vedtatt av Landsstyret

^[1] https://ec.europa.eu/health/ern/policy_en

Common European response

Resolution submitted by: JEF political commission 3 – External Affairs and Global Europe

The European Union developed the European list of terrorists as a result of the 9/11 attacks in New York in 2001. The list was intended to be used as an instrument in dealing with terrorism threats in the EU more efficiently. The list included both persons and groups within the EU, but also across the EU’s borders. Persons or groups enlisted on the list may face restrictive measures such as freezing of funds or/and financial assets. The EU list of terrorist organizations is made up by precise information indication that a decision has been taken by a judicial or equivalent competent authority regarding the person, og groups activity such as indication of investigation for a terrorist act or an attempt to carry out a terrorist act. The Council reviews the list at a regular time interval, and at least every 6 months. The council can at any given time make decisions regarding the list if they see this as important.

The EU list of terrorist organizations is a useful tool the fighting of international terrorism. The list can on the other hand prevent the development of certain peace processes where one of the participants is on the list. The European list of terror organizations is not sufficient in terms of the work done by the EU to promote peace and reconciliation in the bloodiest conflicts in the world. This foreign policy moved the EU institutions away from a strategy where one is trying to contribute to a plan where the EU decides upon its efforts as a peace mediator based on what participants are on the list and which participants are not. By removing certain organizations from the EU terror list, then the institutions of the EU experience a gain in trust from both parties of the conflict. To solve severe conflicts, must enemies also have both the opportunity and abilities to talk together. In many of these conflicts is there a need of a negotiator to get the different participants to sit down by the negotiation table. The EU is an active peacebuilder and facilitator in a lot of military- and interest-based conflicts around in Europe and the world. By changing their list of terror organizations, the EU will experience the opportunity to be heard by different participants in conflicts as the Israeli-Palestinian conflict. The EU cannot run on a political practice of sending soldiers and airplanes to solve different conflicts. Sometimes military power is important, but only political solutions can give a long term lasting peace. To gain this, enemies must talk together.

JEF Norway therefore,

1. Demand the EU council and High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy to use the revised list to contribute to a political dialogue between different participants in international conflicts as the Israeli-Palestinian conflict and the civil war in Sri Lanka.

2. Ask the EU council and High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy, and members of the European Parliament to recognize organizations that no longer use terrorism as an instrument in conflicts. This to solve the conflicts with all parts involved in the negotiations. By doing so there will be opportunities for a political dialogue between the EU and the different organizations and governments in the region.

3. Work for an international rejection of all forms of international terrorism.

4. Demand that individuals from these organizations, whom can contribute to political dialogue in these conflicts, should be removed from the list.

5. All members of the EU shall recognize groups, where all parties in conflict with each other, have chosen to recognize each other as rational participants.

6. All members of the EU shall implement all formal decisions from the EU Court of Justice regarding conflicts and parties in conflict.

Vedtatt av Landsstyret

Nei til skolepenger for internasjonale studenter!

Norsk høyere utdanning er beskyttet av gratisprinsippet. Dette er det styrende rettferdighetsprinsippet i utdanningssektoren generelt. Alle skal ha lik rett til utdanning i Norge. Gjennom Erasmus + har europeere rett til å studere i hele Europa – og med den samme avgiften som studenter i landet må betale, med visse unntak som England.

Europeisk Ungdom støtter opp ideen om fri mobilitet og lik rett til utdanning, uavhengig av nasjonalitet. Statsbudsjett og flere partier, vurderer, fra tid til annen å innføre studieavgift for studenter utenfor EU/EØS-området. Før valget i år, har både Høyre og Senterpartiet vedtatt en form for studieavgift.

Norsk høyere utdanning har et komparativt fortrinn i form av at utdannelse er gratis for alle. Fordi vi har såpass dyr levestandard, samt en lang liste finansielle krav til studentene som skal studere hos oss, er det allerede vanskelig og lukrativt nok å studere i Norge. Norsk studentorganisasjon ^[1] sikter til at våre naboland, Danmark, Finland og Sverige har opplevd et ras i søkere på kort sikt samt et permanent skadet omdømme som attraktive studieland, i forbindelse med studieavgift-diskusjonene der.

I EU regnes utdanning som en dypt integrert del av de fire frihetene. Gjennom Horisont 2020 og Erasmus +, verdens største forsknings- og utviklingsprogram, har EU fremmet lik rett til utdanning for alle, på hele kontinentet.

Europeisk Ungdom fordømmer ethvert angrep på gratisprinsippet. Alle skal ha lik rett til norsk høyere utdanning, uavhengig av nasjonalitet eller andre sosioøkonomiske faktorer. Noe annet vil bryte gratisprinsippet. Prinsipper kan ikke fravikes.

Europeisk Ungdom mener at:

• Prinsippet om lik rett til høyere utdanning gjelder alle som studerer i Norge, også internasjonale studenter.
• Å innføre studieavgift for studenter utenfor EU/EØS-området vil bryte med gratisprinsippet.
• Studieavgifter for internasjonale studenter er et ulønnsomt og usosialt prosjekt som vil skade omdømmet til Norge og norsk høyere utdanning internasjonalt.
• Studieavgift for noen vil kunne føre til en dominoeffekt hvor flere og flere må betale for norsk høyere utdanning.

^[1] Norsk studentorganisasjon (2013) Nei til studieavgift for internasjonale studenter. http://student.no/content/uploads/2014/07/Nei-til-studieavgift-for-internasjonale-studenter.pdf

Vedtatt av Landsstyret 

Dyrevelferd i EU

Forhistorie
Dyrevelferd i Europa har blitt betraktelig bedre siden “mat og veterinæravtalen – 98/58c” ble innført i 1998. Originalt var intensjonen å regulere dyr sin helse ved kryssing av landegrenser, samt å sørge for en europeisk matsikkerhet. Resultatet etter prosessen var veldig mye større. Direktivet omfatter alt fra minimumsharmonisering på hvor mye plass dyr skal ha, genmodifisering på husdyr til nasjonale helsesjekker og felles rapporteringssystem. I motsetning til nye relevante rettsakter er det ingen forpliktelse for Norge til å inngå slike delavtaler, og de kommer i praksis ofte i stand etter norsk initiativ.

Det må påpeke at under den nøytrale betegnelsen «mat og veterinær» ligger et meget omfattende regelverk, som i detalj regulerer kravene til hele verdikjeden både i norsk landbruk (fra jord til bord) og fiskerisektor (fra fjord til bord). For norske bønder, fiskere og matprodusenter er dette et viktig og synlig utslag av norsk tilpasning til EU, som regulerer viktige deler av deres virksomhet. Men også for forbrukerne har reglene stor betydning, selv om dette ikke er særlig synlig, og de færreste er klar over det

Husdyr
Gjennom mat- og veterinærreglene regulerer EU/ EØS-retten ikke bare forhold som har betydning for mennesker, men også for dyr, og da særlig husdyr. Det gjelder både dyrevern og vern mot dyresykdommer. EØS-avtalen omfattet ikke EUs regler om dyrevern da den trådte i kraft i 1994, men dette ble tatt inn som en del av veterinæravtalen i 1999. I de senere år har dyrevern blitt satt stadig oftere på agendaen i EU, og det har ført til ny lovgivning, som er EØS-relevant og som i mange tilfelle har ført til bedre standarder for dyrevern i Norge. Samtidig er dette i hovedsak minimumsdirektiver, som ikke stenger for strengere nasjonale krav. Kjernen i dagens regelverk er det generelle direktivet om vern av dyr som holdes for landbruksformål fra 1998. Direktivet er basert på Europarådets konvensjon om produksjonsdyr som Norge har ratifisert, men gjennom årene har man i EU utviklet og utdypet dette og gitt en lang rekke utfyllende regler. Herunder er det blant annet utarbeidet særskilte bestemmelser for kalver, svin, eggleggende høner og slaktekylling, samt særskilte regler om dyrevern ved transport og slakting

Genmodifiserte organismer(GMO):
Da EØS-avtalen ble inngått i 1992, hadde EU allerede to direktiver fra 1990 om henholdsvis innesluttet bruk og utsetting av genmodifiserte organismer (GMO). Sistnevnte direktiv regulerer forsøksutsettinger av GMO samt omsetning av produkter som består av eller inneholder GMO. Direktivene bygger blant annet på det prinsipp at en GMO som er godkjent i ett medlemsland, fritt skal kunne omsettes i andre medlemsland. Begge direktivene ble tatt inn i EØS-avtalen, men den norske genteknologiloven som ble vedtatt våren 1993 er på enkelte punkter strengere enn EU-reglene. Direktivet om innesluttet bruk åpner i seg selv for strengere regler i medlemslandene. Hva det gjelder direktivet om utsetting, oppnådde EFTA-landene ved forhandlingene om EØS-avtalen en tilpasningstekst som gir større adgang til å nekte utsetting av GMO enn det direktivet åpner for.

Europeisk Ungdom mener:

• EU må følge etter i den nasjonale lovgivning i en rekke medlemsland hva gjelder GMO. Minimumsharmonisering åpner for strenge nasjonale linjer, men i mange land står dessverre ikke dyr sin velferd sterkt og dermed blir lovgivningen en
• EU må opprette en regulativ enhet for å følge opp dyrs velferd i Europa som prioriterer landene som bare holder seg til minimumsharmonisering, at artstypisk atferd blir ivaretatt og oppfølgning av land som har en høy prosentandel med
• EU må gjennomgå landbrukets støtteordninger med sikte på å gi økte incentiver for å bedre dyrevelferd

Pelsdyr
Pelsdyroppdrett er en utdatert, grotesk og barbarisk industri som er en skamplett i vår historie. Og i tillegg en totalt unødvendig en. Det finner mange gode og bærekraftige alternativer til pels, som ikke produseres på bekostning av andre skapningers liv.

Forskning har blant annet, gang på gang bevist at rev og mink ikke er skapt for et liv i fangenskap, uavhengig av hvor store innhegninger de har. Dette er dyr som er skapt for å leve alene, ikke i flokk, med muligheter for å jakte og bevege seg fritt over store områder. I tillegg til dette foregår det også mye forurensning knyttet til å avle opp og slakte disse dyrene, for ikke å snakke om produksjonen pelsen senere blir brukt til. Derfor bør det skje en nedleggelse av alle pelsdyrfarmer over hele Europa. De dyrene som er for skadede eller uegnede til å klare seg i villmarken, skal tas vare på under passende forhold.

 Norge har allerede kuttet subsidier til pelsdyrnæringen og Regjeringen vedtok ved Jeløya-plattformen av 14. januar 2018 å avvikle pelsdyroppdrett innen 2025. Flere partier har gått inn for et importforbud mot pels, og spørsmålet er således om hvorvidt EØS-avtalen tillater for dette. I en vurdering fra Utenriksdepartementet av 2016 er det vist til at et forbud mot import av pels kan bli godtatt av EFTA-domstolen dersom det er begrunnet i hensynet til offentlig
66 moral, men at det i største grad er avgjørende at et importforbud knyttes opp mot et nasjonalt
67 forbud mot produksjon og omsetning av pelsdyr.

EU la ned et forbud mot pels fra katt og hund i 2008. EU har tidligere angitt direktiver for pelsdyroppdrett, helse, transport samt avlivningsmetoder av pelsdyr. Det er dermed klart at EU kan forby pelsdyroppdrett og import av pels dersom den politiske viljen er der.

Europeisk ungdom mener at:

• EU bør tilby omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet basert på gårdsbrukets ressurser der man velger å avvikle pelsdyrnæringen.
• All import av pels til EU skal forbys.

Vedtatt av Landstyret (2018)

Langreist parlament – nei takk!

Skepsisen til EU brer seg over hele Europa. Kontinentet har det siste tiåret vært preget av mange kriser, deriblant den økonomiske. Mens nasjonalstatene har måttet kutte i sine budsjett, har EU-budsjettet økt. Storparten av disse pengene er vel brukt, men noen av dem kunne – og burde – vært brukt på en bedre måte. Selve kroneksemplet på sløsing i det europeiske byråkratiet, er EU-parlamentets månedlige reiser mellom Brussel og Strasbourg. Dette er det på tide å gjøre noe med.

Hver måned reiser parlamentsmedlemmene fra Brussel til Strasbourg for å delta på plenumsesjoner i parlamentsbygningen der. Her er de noen netter, før turen går tilbake til Brussel igjen. Det bør nevnes at det trengs to hele tog for å få med alle, i tillegg til flere vogntog som frakter tusenvis av dokumenter. Reisen er altså ikke bare krevende logistisk sett, men også kostbar, miljøfiendtlig og tidkrevende. Årlig går 100-200 millioner euro til spille som følge av dette, i tillegg til utslipp av 20.000 tonn CO2. Det er helt klart å disse ressursene kunne – og burde – blitt brukt på en bedre måte.

Innad i EU-systemet finnes det i dag sterke krefter som ønsker å gjøre noe med dagens ordning. Blant annet den svenske EU-kommissæren (for handel), Cecilia Malmström, har uttalt seg kritisk. I 2007 ble det dessuten avholdt en spørreundersøkelse blant Europaparlamentsmedlemmene, derav 89 % foretrakk å ha Europaparlamentet i én by, og 81 % foretrakk Brussel. Det er helt klart at Europaparlamentets hovedsete burde vært flyttet til Brussel for lenge siden. Så hvorfor er ingenting gjort med det?

Frankrike er grunnen til at ting er som de er. Ikke bare er det mye fransk stolthet i det å ha Europaparlamentets hovedsete innenfor landets grenser, men det er også viktig for verdiskapningen i Strasbourg. I og med at lokaliseringen av Europaparlamentet er traktatsfestet, må samtlige land være enige i avviklingen av Strasbourg som hovedsete for at det skal skje.

Dessverre ser det ikke ut til å være lett å få Frankrike til å skifte mening.

Det er dumt om reisesirkuset fortsetter, og det bør være mulig for EU å finne et kompromiss med Frankrike. Kanskje kan parlamentsbygningen i Strasbourg gjøres om til et europeisk toppuniversitet? Eller være hovedkvarter for det foreslåtte europeiske forsvarssamarbeidet? EU kan eventuelt også sørge for at det blir investert mye i Strasbourg, dersom byen mister parlamentet. Uansett hvilken løsning som passer best, bør samtaler startes mellom Frankrike og resten av EU slik at man på sikt kan komme til en enighet som alle parter kan godta.
Europeisk Ungdom mener at:

• Europaparlamentets hovedsete må flyttes til Brussel.
• Frankrike og resten av EU må komme til en enighet slik at en traktatsendring kan finne sted.

Vedtatt av Landsmøtet (2016), senere Landsstyret (2018)

En ungdomsgaranti for alle

Etter at finanskrisen traff Europa for alvor, har en av de mest alvorlige og langvarige konsekvensene vært den omfattende ungdomsledigheten. Man betegner gjerne denne gruppen unge som står utenfor både utdanningsløp og arbeidsliv for en “tapt generasjon”. Som svar på ledighetskrisen innførte EU i 2013 en såkalt ungdomsgaranti. Den går ut på at alle under 25 år skal få tilbud om arbeidstrening, videreutdanning eller kursing dersom de går mer enn fire måneder arbeidsledig.

Til tross for at initiativet var ment som en allmenn garanti over hele EU, har prosjektet vist til særs ulike resultater i forskjellige land. Noe av årsaken er at finansieringen og iverksettingen av garantien gjennom konkrete prosjekter er en nasjonal oppgave. Visse medlemsland ble nødt til å utforme et helt nytt system fra bunnen av, mens andre medlemsland, slik som Finland, allerede hadde hatt en liknende garanti i 20 år. En annen årsak som fører til store forskjeller mellom land er økonomi. De landene som har høyest ledighet og trenger flest tiltak, er ofte de samme landene som har måttet gjennomgå størst kutt i offentlige utgifter. Å finansiere iverksettingen av ungdomsgarantien blir derfor en stor økonomisk belastning, noe som tall fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) bekrefter: hele 60 % av medlemslandene har satt av mindre penger i budsjettet enn anbefalt.

For at ungdomsgarantien faktisk skal gjelde over hele Europa, må medlemsstatene lære av hvilke tiltak som har fungert i andre land, og finansieringen av disse prosjektene må sikres. EU har allerede en budsjettpost til å supplere landenes egne budsjetter. Prosjektmidlene på drøye 6 milliarder euro skal gi bevilgninger til lokale prosjekter mot ungdomsledighet gjennom Youth Employment Initiative. EUs budsjett til ungdomsinitiativet har ikke bare stått i fare for å forsvinne, men det er trolig en alt for lav sum. ILO har anbefalt å tredoble budsjettposten fra 6,4 til 20 milliarder euro for å faktisk kunne iverksette de nødvendige tiltakene over hele Europa. Dette vil være avgjørende for å kunne støtte lokale initiativ mot ungdomsledighet i regioner som sliter økonomisk. EU og medlemsstatene har sammen et ansvar for at det opprettes muligheter for unge – i form av utdanning eller arbeidsplasser som gjør at alle europeere skal kunne bidra til samfunnet.

Tiltakene for å forhindre arbeidsledighet er kostbare, men konsekvensene av å ikke handle vil være dyrere. Tall viser at ungdom utenfor arbeid, utdanning eller annen trening estimeres til å koste Europa 153 milliarder euro årlig, en sum som tilsvarer rundt 1,2 % av all verdiskapningen i EU.

Utvidelsen av ungdomsinitiativet er ingen quick fix for å redusere arbeidsledigheten i Europa. Det er ett av flere tiltak, reformer og investeringer som må til. En forutsetning får å oppnå økonomisk vekst i EU etter mange år med lavkonjunkturer er å få så mange som mulig med i arbeidsstyrken. I tiltak rettet for unge spesifikt må det i tillegg etableres flere lærlingplasser, praksisplasser og annen arbeidstrening, samt utvide muligheten for videreutdanning. Dette bør skje innenfor en utvidet Erasmus+ og European Voluntary Service (EVS).

Europeisk Ungdom mener at:

• Ungdomsgarantien må være gjeldende i alle EU-land, uavhengig av økonomisk situasjon.
• Prosjektet Youth Employment Initiative må videreføres.
• EUs budsjett for å bekjempe ungdomsledighet må tredobles.
• De landene som har høyest arbeidsløshet må prioriteres.

Vedtatt av Landsmøtet (2016), senere Landsstyret (2018)

En rausere og mer likestilt foreldrepermisjon

EUs indre marked innebærer at arbeidskraft i prinsippet kan flyte fritt mellom land. Ett moment som imidlertid begrenser mobiliteten i Europa er at sosiale rettigheter ikke følger personen, men stopper på landegrensene. Et eksempel er rettigheten til å ta permisjon når man blir foreldre. Dagens EU-regelverk gir foreldre rett til å ta ut minst 14 ukers permisjon. I tillegg er regelverket klart på at ingen skal diskrimineres gjennom oppsigelse, lavere lønn eller andre former for mindre gunstig behandling som følge av foreldrepermisjon. Likevel er det store forskjeller på hvor inklusive permisjonsordningene er fra land til land. Variasjonen er stor hva gjelder hvor mange uker foreldre kan og må ta ut. I tillegg varierer hvor mye av permisjonstiden som er betalt.

Kommisjonen har foreslått å utvide ordningen til 18 uker, mens Europaparlamentet på sin side går inn for 20 uker og vil samtidig sikre at alle foreldre tar ut noe av permisjonstiden. Forslagene har imidlertid stoppet i Ministerrådet som ikke ønsker å utvide minstekravene. For Europeisk Ungdom er det viktig at foreldrepermisjonen utformes slik at den sikrer like rettigheter på tvers av land, og uavhengig av kjønn.

For det første handler det om like rettigheter på tvers av kontinentet. Med ett felles arbeidsmarked med fri flyt av arbeidskraft må også velferdsordningene på tvers av kontinentet harmoniseres. Det å utvide ordningen fra 14 til 18 uker i første omgang, vil sikre likere og mer inklusive rettigheter på tvers av kontinentet. Rettighetene og pliktene bør gjelde alle juridiske foreldre, det vil si uavhengig om det handler om adoptivforeldre eller foreldre av samme kjønn.

For det andre skal EU-regelverket bidra til reel likestilling mellom kvinner og menn. Lange permisjonstider kan føre til vanskeligheter i overgangen tilbake til arbeidslivet. Tallet på menn som tar ut foreldrepermisjon i EU er fortsatt lav, kun ti prosent av fedrene tar ut minst én dag av foreldrepermisjon, mens hele 97 prosent av mødrene tar ut permisjon. Ettersom mestepartene av foreldrepermisjonen tas ut av kvinner, fører det til store økonomiske ulikheter. Kvinner jobber i større grad deltid, og tjener i snitt mindre enn menn. Kvinners deltakelse i arbeidsstyrken er fortsatt langt under sitt potensial i de fleste land, og varierer fra 41 prosent i Hellas til 73 prosent i Sverige, og er lavere enn menn i alle europeiske stater. Dette skyldes i stor grad manglende muligheter til å balansere arbeid og familieforpliktelser. EU-landene bør derfor sikre at retten til foreldrepermisjon er tilgjengelig for alle, gjøre det mulig å kombinere arbeid og familie, samt legge til rette for at flere fedre tar ut permisjon.

Dagens regelverk gjør det obligatorisk for mor å ta ut to uker permisjon, på kort sikt bør dette også gjøres obligatorisk for far. På lengre sikt bør alle medlemsland innføre ordninger som gir foreldre like rettigheter til å kunne ta ut like mye permisjon. Alle foreldre skal ha mulighet til å ta ut 18 uker om de selv ønsker det, uten mulighet til å overføre uker til den andre.

Likere fordelt foreldrepermisjon vil være én av flere tiltak for at kvinner kan returnere raskere i arbeid og dermed øke kvinners sysselsetting. I et arbeidsmarked der arbeidsstyrken blir stadig eldre er dette både et økonomisk og et demografisk begrunnet argument.

Europeisk Ungdom mener at:

• Foreldrepermisjonen i EU bør være minst 18 uker.
• Alle foreldre skal ha mulighet til å ta ut full permisjon dersom de ønsker det.
• 4 ukers permisjon bør være obligatorisk for alle foreldre.
• EU-direktivet må forbli et minimumsdirektiv, slik at land med gunstige likestilte permisjonsordninger kan videreføre disse.

Vedtatt av Landsmøtet (2016), senere Landsstyret (2018)

Folkeopplysningen om EU

EU debatten i Norge har nådd nye lavpunkt. Fake news og alternative fakta har for fullt trådt i gang
den offentlige debatten. Det norske folk trenger en nøytal, upolitisk og uavhengig kilde for fakta om EU. Det er viktig for demokratiet at faktaene som er presentert er rette, uavhengig av standpunkt.

I Danmark har de allerede en slik opplysning.“Folketingets EU- oplysning” er en nøytral kilde av riktig
informasjon om EU. De hjelper også både private og offentlige med å finne frem offentlig tilgjengelig
informasjon. Norge bør se til Danmark i å finne en lignende løsning på feilinformasjon og
overpolitisert fakta. Den danske EU-opplysningen kom i 1994 og var Europas første men nå har flere
andre land opprettet lignende løsninger. Mandatet de hadde og fremdeles har er å gi danske
innbyggere et sted å finne fakta og informasjon om EU. Før 1999 var tjenesten et fysisk kontor der
folk kunne stikke innom og sende brev til, i tillegg til det har de nå også en web-side, og de bruker
sosiale medier hyppig til å dele når noe beveger seg i EU.

EU-debatten i Norge er sterkt preget av politisert fakta og “fake news”, vi i Europeisk Ungdom
foreslår en måte og rydde opp debatten på ved å etablere en nøytral, upolitisk og nøytral
faktakilde. Vi mener at dette tjener ikke nei-siden eller ja-siden, men at det tjener den norske
befolkningen. En nøytral informasjonskilde er viktig for demokratiet!

Europeisk Ungdom mener derfor at:

• Arbeide for en nøytral instans som baserer sitt arbeid på fagekspertise og faktuelt
• Stortinget må opprette, utarbeide mandat og bevilge midler til en norsk folkeopplysning om EU
• Organisering av et slikt organ bør se til Danmarks “FolketingetsEU-oplysning”

Vedtatt av Landsstyret.

Thorium – Europas energiframtid?

Europa og verden trenger energi. Energibehovet øker og vil fortsette å øke. I hele verden letes det etter stadig nye måter å produsere billig og effektiv energi. Her er thorium en del av svaret.

Thorium er et grunnstoff som i utgangspunktet er stabilt. For å kunne spalte og få energi ut av thorium, må man derfor tilføye en liten mengde energi. Thorium er, på grunn av sin uspaltelighet, betydelig sikrere enn uran som brukes i dag. Man får heller ikke et giftig biprodukt ved spalting av thorium. Hvor spalting av uran gir plutonium, som kan brukes til å fremstille atomvåpen, fører spalting av thorium til det lettere håndterlige uran. Thorium leder varme bedre enn uran. Dette gjør det mulig å produsere samme mengde energi på lavere temperatur, som også øker sikkerheten betydelig.

Restproduktet av en thorium-reaktor er uran-232 som har halveringstid på cirka 70 år, fremfor 4,5 milliarder år. I tillegg finnes det 3-4 ganger så mye thorium som det finnes uran. For Norges del er forekomsten av thorium anslått til å kunne gi mellom 10 og 120 ganger mer energi enn all olje og gass som både er utvunnet og alt som er funnet på norsk sokkel.

Verden trenger et miljøvennlig alternativ til kull. Thorium kan være dette alternativet. Thorium har ingen utslipp og er betydelig sikrere enn de allerede utbredte uranreaktorene.

Det er forsket for lite på thorium og det er enda ikke mulig å bygge ut kraftverk til kommersiell bruk i stor skala. EU bør gå foran og støtte opp om forskning som kan bidra til at thorium erstatter kull og uran. Samtidig bør EU oppfordre sine medlemsland til å støtte forskning på thorium.

Europeisk Ungdom mener at:

• Thorium har potensial til å erstatte kull og uran i fremtiden.
• EU skal støtte forskning på Thorium med mål om å starte utbygging av kommersielle reaktorer.

Vedtatt av Landsstyret

Avskaffelse av Afrikas siste koloni

Bakgrunn for situasjonen:

Vest-Sahara behandles av FN som Afrikas siste uløste kolonispørsmål. Høsten 1975 forlot den spanske kolonimakten Vest-Sahara, men unnlot å iverksette tiltakene FN anbefalte. I stedet rykket marokkanske styrker inn i området, en okkupasjon som ble fordømt av FN og stred med en uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag.

De marokkanske styrkene møtte motstand fra frigjøringsbevegelsen Polisario. Etter 16 år med væpnet konflikt inngikk partene en avtale om våpenhvile i 1991. Avtalen skulle føre til en folkeavstemning om Vest-Saharas selvstendighet i løpet av det påfølgende året. FN-operasjonen MINURSO ble opprettet for å overvåke våpenhvilen, og skulle sikre gjennomføringen av folkeavstemningen. Per dags dato har denne folkeavstemningen ikke blitt avholdt.

Vest-Sahara er i dag delt i to av en 2200 kilometer lang mur konstruert av den marokkanske hæren. Rundt 165.000 saharawier lever i dag i flyktningleirer i Algerie, og er totalt avhengige av humanitær hjelp.

Hva kan EU gjøre gjennom FN?

Menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara er alvorlig, og innbyggerne i de okkuperte områdene utsettes for undertrykking og assimilering. Et spørsmål som har vært oppe flere ganger i FN, er å gi FNs MINURSO-styrker bredere mandat og mulighet for å melde fra om disse menneskerettighetsbruddene. Vedtaket blir stadig blokkert av Frankrikes veto i Sikkerhetsrådet. Fordi Frankrike har tette bånd med Marokko, støtter franskmennene marrokansk suverenitet over saharawiske landområder.

Europaparlamentet har lenge gått i bresjen for en bedre avtale mellom de to partene, Polisario og Marokko. Gjennom en serie resolusjoner har de ytret bekymring over alvorlige overgrep begått av marokkanske myndigheter i de okkuperte områdene. De er spesielt opptatte av Vest-Saharas rettigheter, men ønsker ikke å underminere Sikkerhetsrådets vedtak, og er derfor avhengig av Frankrike i FN. Likevel mener Europeisk Ungdom at Europaparlamentet og de øvrige EU-medlemslandene må fortsette å jobbe sammen i FN for at situasjonen forbedres for saharawier.

Hva kan EU gjøre på egenhånd?

Likevel er det en rekke tiltak EU kan innføre som ikke avhenger av ett EU-lands velvilje. EUs største utenrikspolitiske verktøy er de økonomiske. Per i dag har EU flere handelsavtaler med okkupasjonsmakten Marokko. I tillegg betales flere millioner euro til Marokko for at europeiske flåter skal få fiskerirettigheter i saharawiske farvann. Både handel av varer og fisk som stammer fra okkuperte områder er i prinsippet et brudd på folkeretten. EU må derfor være tydelig på at avtalene ikke er gyldig for områder utenfor Marokkos internasjonalt anerkjente grenser. Handel med varer fra okkuperte områder hindrer økonomisk og politisk utvikling i det gjeldende området, og har ingenting på EUs indre marked å gjøre.

Europeisk Ungdom mener at: 

• EU-landene må stille krav til FN om gjennomføring av en juridisk bindende folkeavstemning om Vest-Saharas selvstendighet.
• FNs MINURSO-styrker må få mandat til å overvåke og rapportere om menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara.
• EU må stille krav i handelsavtalene med Marokko, slik at ikke varer fra okkuperte områder importeres lovlig til EUs indre marked.
• Ingen europeiske fiskeriflåter skal fiske ulovlig i saharawisk farvann.

Vedtatt av Landsstyret

Valglov for fremtiden

I de siste Europaparlamentsvalgene har vi sett at valgene først og fremst fungerer som en meningsmåling for nasjonale valg. Nasjonale temaer diskuteres i valgkampen og Europaparlamentsvalget blir «annenrangs» og benyttes ofte som protestvalg mot sittende styresmakter i nasjonalstaten. Dermed er det ikke spesielt overraskende at valgdeltakelsen er synkende. I gjennomsnitt deltar 4 av 10 velgere i Europaparlamentsvalget, et tall som er alt for lavt. I disse dager er den europeiske valgloven under endring i EUs institusjoner. Europeisk Ungdom mener at dette reformarbeidet bør sikre at valgene får en europeisk dimensjon gjennom å gi flere velgere mulighet til å delta i valget, innføre europeiske valglister og regler for når valglistene skal offentliggjøres, samt ansvarliggjøre de som stiller til valg til å føre en valgkamp der man diskuterer europeiske utfordringer som kan løses på EU-nivå heller enn nasjonale saker.

Dagens lov som regulerer direktevalg til Europaparlamentet (EP) setter minimumskrav til hvordan valget skal gjennomføres i hvert land. Valgsystemet må være proporsjonalt, valgene skal være direkte, frie og hemmelige. Ut over disse prinsippene er det i stor grad opp til medlemslandene å organisere Europaparlamentsvalgene. Eksempelvis kan landene selv sette valgkretser så lenge det ikke går ut over representativiteten, og sperregrense er opp til nasjonal bestemmelse så lenge den ikke overgår 5 %, i tillegg kan statene sette en maksgrense for hvor store beløp som kan benyttes til valgkamp.

Ulikheten som byr på størst prinsipielle utfordringer er at landene har ulike ordninger for hvem som kan stemme. I Tsjekkia, Irland, Malta og Slovakia var det ikke mulig for andre EU-borgere å stemme ved forrige EP-valg. Dette undergraver ikke bare prinsippet om allmenn stemmerett, men også tanken om at alle EU-borgere skal ha like rettigheter. Derfor må alle EU-borgere gis mulighet til å stemme i EP-valget 2019, uavhengig av hvor man er bosatt. Tidligere har det i mange land kun vært mulig å stemme fra utlandet per post eller på en ambassade. Derfor ønsker Europeisk Ungdom en prøveordning med internett-stemming ved valget i 2019, ikke bare for de innbyggere som bor i utlandet, men alle registrerte velgere.

For å gi EP-valget en sårt tiltrengt europeisk dimensjon bør det innføres 25 seter i parlamentet som skal velges ut fra transnasjonale lister. Det vil si at hvert europeiske parti setter sammen én partiliste med kandidater som alle velgere kan stemme på. Velgerne får dermed muligheten til å stemme med to valgkort i EP-valget: én nasjonal partiliste og én europeisk partiliste. Fordelen med transnasjonale lister er at valget får en europeisk dimensjon, europeiske saker kan få større oppmerksomhet – heller enn nasjonale saker som paradoksalt nok er gjenstand for diskusjon i valgkampen til EP. Ulemper ved transnasjonale lister er at det kan favorisere kandidater fra store land, ettersom ¾ av velgerne i EU kommer fra land som karakteriseres som store.

Et problem ved tidligere valg har vært at partienes valglister, ikke har vært offentliggjort før 17 dager før valget. Dette gjør det svært vanskelig for velgerne å sette seg inn i hvilke kandidater som stiller og hvilket program de går til valg på. Det bør derfor innføres et minstekrav på at valglistene skal være klare 12 uker før selve valget, noe som gir grunnlag for en mer åpen og redelig prosess.

Det viktigste som skal til for å mobilisere velgerne til Europaparlamentsvalget, er faktorer som vanskelig kan lovreguleres. Valgkampene må dreie seg om europeiske temaer, altså ting som behandles i EUs institusjoner. Europaparlamentarikerne kan ikke stå til ansvar overfor sine velgere uten at valgkampen foregår på de rette premissene, der saker som faktisk kan løses i EU diskuteres. For at valgene skal være europeiske, må også valgkampene være det. Dette ansvaret ligger hos de enkelte kandidatene og deres partier.

Europeisk Ungdom mener at:

• Det er på høy tid med en valgreform for å harmonisere de ulike nasjonale valgordningene til Europaparlamentet og gi like stemmerettigheter til velgerne.
• Alle velgere må få mulighet til å stemme i EP-valget, også de som er bosatt i utlandet.
• En prøveordning med digital stemmegivning skal gjennomføres under EP-valget i 2019.
• Transnasjonale lister bør innføres for å sikre en europeisk dimensjon til EP-valget.
• Valglistene må offentliggjøres minst 12 uker før valget.
• EU må innvilge midler og ressurser til engasjement-kampanjer.

Vedtatt av Landsstyret.

Reduser matsvinnet i Europa

EU er i ferd med å etablere en sirkulær økonomi, noe som går ut på at færrest mulig
ressurser skal gå tapt i den økonomiske kjeden, blant annet via gjenvinning. Et viktig
steg i en bærekraftig retning vil være å få kontroll på den omfattende kastingen av
salgbar mat. Rundt ⅓ av maten som produseres på verdensbasis kastes. I EU ligger
dette tallet på 88 millioner tonn, til en estimert kostnad av 143 milliarder euro. Dette er
både en dyr sløsing av knappe ressurser, men står også for mye forurensing. I tillegg
til CO2 -utslippene som følger av matproduksjonen, skapes drivhusgassen metan i
nedbrytingen av maten. EUs matavfall på 88 millioner tonn tilsvarer 167,2 millioner
tonn med CO2.

En betydelig andel av matkastingen er mat som butikkene ikke får solgt. I flere EU-
land er myndighetene allerede i gang med å sørge for at denne maten går til mennesker
som trenger den. I Frankrike er kasting av mat blitt ulovlig for butikker, og de må
opprette formelle samarbeid med veldedige organisasjoner for å sørge for at maten går
til folk som trenger den. I Italia fjernes rigide reguleringer rundt donasjon av mat og
skatteinsentiver innføres. I Danmark har veldedige organisasjoner startet butikker som
selger mat som ikke kan selges i ordinære butikker til nær halv markedspris.

Europeisk Ungdom mener at EU burde innføre et direktiv som forplikter alle
medlemslandene å iverksette tiltak som både fjerner matavfall i dagligvarebransjen og
samtidig hindrer at folk går sultne. Det bør være opp til nasjonalstatene om dette sikres
gjennom donasjon av mat til veldedighetsorganisasjoner, opprettelsen av matbutikker
drevet av veldedige organisasjoner med reduserte priser, eller andre lignende tiltak.

Det er slik at omtrent hver fjerde EU-innbygger lever i “risiko for fattigdom eller
sosial eksklusjon”, og 9 % har levekår som er alvorlig påvirket av mangel på ressurser.
Gjennom å forby kasting av spiselig, men ikke salgbar mat og innføring av nevnte
direktiv ikke bare en løsning på klimautfordringen, men også et tiltak for å redusere
fattigdom i EU.

Europeisk Ungdom mener derfor at:

• EU må forby kasting av mat som fortsatt er spiselig, men ikke salgbar, både med
  hensyn til klimautfordringene, men også målet om å etablere en sirkulær økonomi.
• Et mål må være at matprogrammene kommer til gode for den fattigere delen av den
  europeiske befolkningen.
• Nasjonalstatene kan innføre egne tiltak tilpasset lokalt nivå for å få bukt med
  matkasting.

Vedtatt av Landsstyret. 

Et felles europeisk pantesystem

Hvert år forsvinner nærmere 150 millioner bokser og panteflasker – bare i Norge.
Flere av boksene og panteflaskene havner i naturen og utgjør en stor helse- og
miljørisiko, både for mennesker og dyreliv. De enorme ødeleggelsene, som er et
resultat av vårt stadig økende konsum av engangsflasker, kan ikke lengre overses.
Europa må ta grep for å få på plass et fungerende og grønt marked ved hjelp av et
felles europeisk pantesystem.

I 2015 satt Norge ny panterekord med en økning på hele 17 prosent. Vi har derfor
klatret oss opp på en andreplass i verdens panteliga. Det er bare Sverige som trumfer
oss. Dessverre er det alt for få europeiske land som er med i konkurransen.

Bor man i et EU-land kan man ta med nærmest ubegrensede mengder alkohol fra et
annet EU-land, så lenge drikkevarene er til privat bruk. Bare i 2012 ble over en
milliard bokser importert til privat bruk internt i Norden, viser en analyse Nordisk
ministerråd fikk gjennomført[1].

I følge UK marine Conservation Society sin seneste rapport, var det en vesentlig
økning av antall drikkevareemballasje som ble funnet på strender fra 2014 til 2015.
Plastikkflasker økte med 43 prosent og metallbokser økte med nesten 29 prosent.
Dette illustrerer nødvendigheten av et fungerende
pantesystem i hele Europa.

Mikroplast, små partikler av plast, er å finne i mange plastflasker. Ifølge en studie gjennomført av State University of New York, med forbehold i 259 plastflasker fra ni forskjellige land, er det i gjennomsnitt 235 plastpartikler per liter av vann som selges. 90% av plastflasker inneholder, ifølge studiet, mikroplast. Mikroplast kan være skadelig for dyr og organismer som lever i vann, og det er ennå uvisshet om hva slags virkninger det kan ha for mennesker. Europeisk Ungdom krever at EU innfører strengere krav for å minske tilstedeværelsen av mikroplast i plastflasker.

Dagens ordning bidrar ikke bare til økte helse- og miljøskader, men også ulike
konkurransevilkår mellom de nasjonale produktene med pant og de resterende
europeiske produktene uten pant. Vi mener det er viktig å bidra til en bærekraftig
utvikling med like konkurransevilkår i Europa og løsningen er å opprette
pantesystemer for emballasje av engangs-drikkevarer i alle EU-land gjennom EU-
lovgivning. På sikt ønsker vi å innføre en pantekredittordning som skal gjøre det
enkelt å pante alle engangs drikkeemballasjer slik som glassflasker, plastikkflasker,
bokser o.l. på tvers avlande grensene.

Ved å legge til rette for et felles europeisk pantesystem vil europeiske bedrifter oppnå færre barrierer, like konkurransevilkår, stimulering av økt handel, tilrettelegging
fornye varer på markedet, flere arbeidsplasser, og ikke minst – et grønnere Europa.

Europeisk Ungdom mener derfor at: 

• pålegge alle medlemsland pantesystemer for engangs drikkevareemballasje gjennom
  EU-lovgivning.
• på sikt innføre en pantekredittordning, slik at flasker, bokser o.l. kan pantes i alle
  Europeiske land, uavhengig av opphavsland innad i Europa.
• Innføre krav til drikkeflaskeprodusenter for å minske tilstedeværelsen av mikroplast

Vedtatt av landstyret. 

Fjerde jernbanepakke – På sportet av noe?

Formålet med EUs 4. Jernbanepakke er å påse at sikkerheten i EUs
jernbanesystem utvikles og forbedres samt at markedsadgangen for
jernbanetransporttjenester bedres gjennom bl.a. tydeligere ansvarsfordeling
mellom aktørene, utvikling av felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetode
med sikte på gradvis fjerning av behov for nasjonale regler.

Den største endringen går ut på å innføre et felleseuropeisk
sikkerhetssertifikat for jernbaneforetak. Det skal utstedes av Det europeiske
jernbanebyrå (ERA), og vil være gyldig i hele EU.

I dag må et jernbaneforetak ha lisens og sikkerhetssertifikat del A, som
utstedes av de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hjemlandet, og et
sikkerhetssertifikat del B for hvert land man kjører i, som også blir utstedt av
de nasjonale sikkerhetsmyndighetene.

Jernbaneforetakene vil etter dette direktivet kun behøve ett
sikkerhetssertifikat for å kjøre i hele Europa. I tilfeller hvor foretakene kun
ønsker å kjøre nasjonalt vil det fortsatt være de nasjonale
sikkerhetsmyndighetene som utstedersertifikater.

Rettsakten vil få administrative konsekvenser for Norge ved Statens
jernbanetilsyn, som i dag er nasjonal sikkerhetsmyndighet og ansvarlig for
tildeling avsikkerhetssertifikater

Omfanget av de administrative konsekvensene er usikre, da det vil avhenge av
utformingen av de samarbeidsavtalene som skal inngås mellom ERA og de
nasjonale sikkerhetsmyndighetene om bl.a. arbeidsfordeling i forbindelse med
søknad om felles sikkerhetssertifikat og veiledning tilsøkere.

Nasjonale sikkerhetsmyndigheter er tiltenkt en forholdsvis stor oppgave ved at
de skal gjennomgå dokumentasjon i forbindelse med oppstart av nye ruter og
skal drive tilsyn som i dag.

For private aktører innenfor jernbane vil det definitivt kunne bli store fordeler
av å ha et felles sikkerhetssertifikat som er gyldig i hele EU. Fordelene må
antas å bli større desto flere stater man starter opp virksomhet i, men den
foreslåtte bestemmelsen om å varsle de nasjonale sikkerhetsmyndighetene før
oppstart kan likevel gi kostnader i nærheten av det som i dag gjelder for
søknad om sikkerhetssertifikat del B.

Europeisk Ungdom mener de store fordelene for jernbaneforetak som innehar
et felles sikkerhetssertifikat gir muligheten til å delta i et åpent person-
og/eller godstransportmarked på en enklere måte, og uten at man behøver å
søke om og vente på en avgjørelse fra de nasjonale sikkerhetsmyndighetene før
man kan starte tjenesten, så lenge vilkårene for å trafikkere er oppfylt.

Det er allikevel ikke klart i forslaget hvilke krav som vil stilles til
jernbaneforetakenes sikkerhetsstyringssystemer, da disse skal vedtas gjennom
implementing acts. Hvordan ERA vil løse samarbeidet med de nasjonale
sikkerhetsmyndighetene er også avgjørende for hvilket resultat direktivet vil
få.

Europeisk Ungdom mener derfor at:

• Klare plikter og rettigheter for alle aktørene i jernbanen er et viktig grunnlag
  for et fremtidig deregulert marked, og at Norge må bidra til å avklare
  rollefordeling og hindre mistolkninger i bransjen.
• Ønsket om enklere markedsadgang ikke kan gå på bekostning av de etablerte
  sikkerhetsnivåene på de nasjonale jernbanenettene
• Norge bør ratifisere EUs 4.

Vedtatt av landstyret.

Innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke

EØS-komiteen har vedtatt at EUs tredje energimarkedspakke, som ble vedtatt av EU i 2009, innlemmes i EØS-avtalen dersom Stortinget gir samtykke. Energimarkedspakken førte blant annet til opprettelsen av EU-byrået for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter (ACER), som Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) vil ta del i hvis Stortinget gir samtykke. NVE vil ikke ha stemmerett, men vil utover dette delta på lik linje med reguleringsmyndigheter fra andre medlemsland. Dette vil gi Norge økt innflytelse på europeisk energipolitikk samelignet med i dag.

Hovedhensiktene med EUs tredje energimarkedspakke er å sikre større grad av energiuavhengighet, tettere politisk og industrielt samarbeid i Europa, samt å redusere klimagassutslipp ved at kraft fra fornybare kilder kan tilbys til et større og mer harmonisert marked. ACER hjelper med å sikre at det europeiske marked for gass og elektrisitet fungerer ordentlig, hvilket både norsk og europeisk industri vil være tjent med. ACER har ikke lovgivende myndighet i EU, men er en premissleverandør i EUs energipolitikk og utvikling av lovverk. Norge vil dermed ikke miste selvråderetten over nasjonale kraftressurser og energiproduksjon ved å innlemme energimarkedspakken i EØS-avtalen.

EU har en tydelig målsetning om å etablere flere mellomlandsforbindelser for å få til bedre energiutveksling. Målet er at hvert medlemsland i 2020 skal kunne eksportere 10 prosent av energien sin. Målet for 2030 er 15 prosent. Likevel kan hverken ACER eller EU pålegge land å bygge nye mellomlandsforbindelser. Dette er uansett lite relevant for Norges del siden Norge overoppfyller EUs målsetting for 2030 med god margin allerede.

Europeisk ungdom mener at:

• Norsk deltagelse i ACER er viktig for å sikre norsk innflytelse i Europa.
• EUs tredje energimarkedspakke skal innlemmes i EØS-avtalen.
• Norge skal stille krav som sikrer norske interesser i fremtiden.

Vedtatt av Landsstyret

Lik rett til utdanning over hele Europa

Å ta høyere utdanning i utlandet er ikke bare en verdi for den enkelte student, men kommer også hele samfunnet til gode. For at Europa skal bli mer konkurransedyktig, er det på tide at vi supplerer EUs eksisterende fire friheter med en femte, nemlig fri flyt av kunnskap. Dette vil forenkle en friere flyt av personer og tjenester, samt bidra til utjevning av sosiale forskjeller, vitenskapelig fremgang, innovasjon og vekst på hele kontinentet.

Samarbeid på utdanning har hittil foregått mellomstatlig utenom formelle EU-institusjoner. Bologna-prosessen har siden 1999 harmonisert rammeverk for utdanning i 45 europeiske land, inkludert Norge. Prosessen kan deles inn i ti satsingsområder. To av de viktigste er å fremme mobilitet for studenter og ansatte, samt europeisk samarbeid om kvalitetssikring. Her er det fortsatt store forskjeller mellom nasjonal lovgivning som hindrer måloppnåelse på satsingsområdene. Et felles europeisk søknadssystem, en studiestøtteordning og mål for studiekvalitet er tre mulige tiltak for å sikre fri flyt av kunnskap.

For Europeisk Ungdom er det essensielt at alle studenter i EU har samme mulighet til å utdanne seg hvor man vil uavhengig av nasjonalitet. Det er fundamentet for en rettferdig rett til utdannelse i en globalisert verden. I fremtiden nytter det ikke å utdanne seg for det nasjonale arbeidsmarkedet, man må kunne utdanne seg for det internasjonale arbeidsmarked.

Det finnes per i dag ikke noe felles-europeisk system med informasjon om høyere utdanning, det er opptil nasjonalstaten eller det enkelte universitet å sørge for dette. Dette rammer studentene på ulike måter. Det er vanskelig å orientere seg i terrenget med tusenvis av universiteter og flerfoldige ulike opptakskrav. Europeisk Ungdom mener at det må finnes en database som inneholder alle europeiske universiteter og høyskoler med informasjon om blant annet hvilke studier som tilbys og hvordan søknadsprosessen er.

Etter endt profesjonsutdannelse i utlandet ender man ofte opp som offer for nasjonale bestemmelser, og har som konsekvens ikke lov til å praktisere sitt yrke i andre land enn der man tok utdannelsen. Europeisk Ungdom mener at utdanning i Europa skal ha en felles standard for kvalitet slik at man ikke blir diskriminert på bakgrunn av hvor man tar sin utdannelse. EU-direktiv 2005/36/F om lovregulerte yrker inneholder omtrent 150 profesjoner hvor man må søke godkjennelse i Norge. Europeisk Ungdom mener profesjonsutdanninger skal, så langt det lar seg gjøre, harmoniseres mellom EU- og EØS-medlemmer, og på denne måten bidra til økt mobilitet av de fire friheter i Europa.

Ved å styrke en europeisk studiedatabase, samt harmonisering av kvalitet og krav til utdanningene, vil man samtidig styrke Europas rolle som kunnskapsbasert økonomi. Det vil ikke bare tilgodese hver enkelt student, men også utjevne sosiale forskjeller, tjene arbeidsmarkedet og den europeiske konkurransedyktigheten som sådan.

Europeisk Ungdom mener at:

• Europeiske studenter skal ha like rettigheter til utdanning uavhengig av hvor de kommer fra.
• Det skal opprettes en europeisk database på høyere studier i Europa med informasjon om blant annet studieretninger og søknadsprosess
• Profesjonsutdanninger skal harmoniseres slik at man kan praktisere yrket sitt uavhengig av hvor i EU man har tatt utdanningen.

Vedtatt av Landsstyret

Et nettnøytralt Europa

Nettnøytralitet innebærer at du via tjenesteleverandøren din kan nå hele Internett og at trafikken overføres uavhengig av innhold og applikasjon. Målet med nettnøytralitet er at Internett forblir en åpen og ikke-diskriminerende plattform, hvor små og store aktører behandles likt av tjenesteleverandøren. Tjenesteleverandøren som kobler deg til Internett ikke får kontrollere hva du gjør på Internett.

Mot slutten av 2015 ble forordningen som regulerer europeisk nettnøytralitet vedtatt av EU. Denne har senere blitt en del av norsk lovverk. Forordningen inneholder en rekke viktige bestemmelser, og omhandler blant annet transparens, trafikkstyring og muligheten til å tilby spesialiserte tjenester under visse forutsetninger. Samtidig er forordningen uklar hva angår nulltaksering (datatrafikk assosiert med én type innholdstjeneste, for eks. Spotify, er gratis), og her må man klargjøre ytterligere.

Hensikten med det frie Internett er å sikre at alle mennesker har fri tilgang til kommunikasjon og informasjon. Dette fremmer informasjonsflyt og -utveksling i befolkningen, noe som er grunnleggende for et velfungerende demokrati.

Det frie Internett er under stadig press fra ulike aktører i markedet som ønsker monopol og kontroll over informasjon til sin fordel. Utviklingen vil true vårt moderne samfunn ved å begrense goder og friheter vi tar for gitt. Disse trues av stadig større aktører som får stadig større makt over en stadig større del av det digitale markedet.

Europeisk Ungdom ønsker seg lover som beskytter og sikrer nettnøytralitet i Europa. Ved å gjøre det beskytter vi oss mot at internettleverandører og andre aktører kan favorisere eller blokkere informasjon og nettsider ut i fra deres egne preferanser. Dermed sikrer vi oss et fritt, ikke-sensurert Internett som kan fortsette å informere befolkningen samt gjøre det lettere å kommunisere for alle.
Europeisk Ungdom vil:

• Bevare et fritt Internett der alle mennesker har fri tilgang til kommunikasjon og informasjon.
• Videreutvikle lovene som beskytter og sikrer nettnøytralitet i Europa.

Vedtatt av Landsstyret

Sanksjonene må fortsette

I kjølvannet av Russlands annektering av Krim-halvøya, innførte EU en rekke sanksjoner mot Russland. Disse sanksjonene vil hovedsakelig ramme nøkkelsektorer som energi, våpen og finans. Hensikten har vært å synliggjøre at det å annektere deler av et annet europeisk land er fullstendig uakseptabelt.

Den første fasen av sanksjoner var blant annet å kutte ut politiske samtaler med Moskva om emner som berørte forenkling av søknadsprosesser til visum og Russlands tilgang til internasjonale fora. Andre fase innebar individuelle sanksjoner mot personer som var sentrale i opprøret på Krimhalvøya. Tredje fase innebar omfattende økonomiske sanksjoner, blant annet gjennom å redusere russiske bankers mulighet til å hente kapital i EU-landene.

Hvilke sanksjoner som bør trappes opp eller innføres, må vurderes ut fra hvor effektive de er for å straffe Russland økonomisk. Målet må være at det økonomiske tapet skal være så stort at annekteringen ikke lenger kan forsvares.

EU er bygget på grunntanken om at samarbeid skaper fred. Gjennom å samarbeide i slike vanskelige tider, står Europa sammen med det ukrainske folket. Sanksjonene må derfor fortsette. Samtidig må EU hele tiden være åpen for dialog og forhandlinger med Russland. Selv om situasjonen er tilspisset nå, må hovedprioriteten og målet være å finne en diplomatisk løsning.
Europeisk Ungdom mener at:

• EUs sanksjoner mot Russland må fortsette.
• EU må prioritere å finne diplomatiske løsninger på krisen.

Vedtatt av Landsstyret

Et fortsatt grenseløst Europa

Schengen-avtalen har skapt et europeisk reisefrihetsområde hvor interne grensekontroller er fjernet, samtidig som hvert land utfører yttergrensekontroll på vegne av andre. Avtalen sikrer at reisende slipper å søke om visum eller identifisere seg med pass når de krysser interne grenser. Et Europa uten indre grenser er en av kontinentets største milepæler, og en forutsetning for at varer, tjenester, kapital og arbeidskraft kan flyte fritt. Disse verdiene står på spill når flere medlemsland innfører midlertidig grensekontroll.

Innføringen av passkontroll i ett land har ikke uventet ført med seg en dominoeffekt hvor naboland ser seg nødt til å følge etter. Dette skaper et kollektivt handlingsproblem; Hvert enkelt land taper ikke noe på å innskrenke reisefriheten, men dersom alt for mange gjør det, skapes større negative ringvirkninger. Intern grensekontroll er ikke bare kostbart i seg selv, men forsinkelsene over grensepasseringene skaper enorme samfunnsøkonomiske tap. Det rammer også de som er i sin mest sårbare situasjon: mennesker på flukt som ønsker å søke asyl i Europa.

Schengens avtaletekst åpner for midlertidig kontroll dersom rikets sikkerhet er truet og tiltaket er proporsjonalt til denne trusselen. Europeisk Ungdom mener at dagens innføring av midlertidige tiltak er usolidarisk, dyrt og dårlig begrunnet. Dette er med på å vanne ut klausulen som faktisk tillater grensekontroll i ekstreme tilfeller.

Situasjonen som har ført til tiltakene er sammensatt – den handler både om flyktningsituasjonen og frykten for terror. Løsningen er i første rekke å oppheve midlertidige passkontroller, som ikke er annet enn symbolpolitikk og medfører en falsk trygghet. På lengre sikt kommer vi ikke unna økt samordning på tvers av land for å forvalte våre felles yttergrenser.

Det europeiske grensesamarbeidet forutsetter et fungerende mottaks- og behandlingsapparat for mennesker på flukt. Alle europeiske land må derfor bidra til å styrke mottaksapparatet med økonomi og personell. Dublin-avtalen og hele asylpolitikken må også reformeres. Det aller viktigste er å skaffe lovlige ruter inn i Europa for de som trenger beskyttelse, samtidig som man strammer inn nettet for de som driver med grenseløs kriminalitet. Ved å oppheve interne grensekontroller, og heller relokalisere ressursene til yttergrensene, styrke Frontex, Europol og grenseoverskridende etterretningssamarbeid, brukes politiressurser mer effektivt. Dette er en forutsetning for å vinne kampen mot menneskesmuglere og terrorister.

Europeisk Ungdom mener at:

• Schengen-landene som har innført midlertidige grensekontroller snarest må oppheve disse.
• EU må styrke samarbeidet på forvaltningen av felles yttergrenser og kriminalitetsbekjempelse, samtidig som man sikrer et fungerende mottaksapparat for mennesker på flukt.

Vedtatt av Landsstyret 

Veien mot en grønn fremtid

For å sikre en grønn og bærekraftig fremtid er verden nødt til å starte overgangen til nullutslippssamfunnet nå. I EU står transportsektoren for nesten en fjerdedel av kontinentets utslipp. Mens EU har kuttet innenfor en rekke andre områder, har utslippene økt siden 1990, og er nå ca. 20% høyere. Heldigvis er det stort potensiale for kutt. Derfor er det på tide at EU moderniserer og elektrifiserer transportsektoren!

Omtrent 75% av utslippene i transportsektoren har sammenheng med veinettet. Disse utslippene sørger for klimaendringer globalt, men også store problemer med luftforurensing lokalt i europeisk storbyer. Kutt av disse utslippene vil gi en dobbel gevinst.

Norge har vedtatt å fase ut nybilsalget av fossilbiler innen 2025. Frankrike og Storbritannia ønsker å gjøre tilsvarende innen 2040. Selv Kina vurderer et forbud mot nye diesel- og bensinbiler. Da kan ikke EU ligge på latsiden. For å få de europeiske utslippene ned, konkurransekraften opp og teknologien fremover må EU sette en utløpsdato for fossilbilene.

I Norge er elbilrevolusjonen allerede godt i gang. I EU har man ikke kommet like langt, og man vil ikke klare å nå samfunnet uten fossilbiler like raskt. Likevel mener vi det er viktig at EU har en ambisiøs bilpolitikk, og ønsker et forbud mot nye fossilbiler i EU etter 2030.

For å få til dette holder det ikke å juridisk vedta det. EU må også oppfordre medlemslandene til å føre en positiv elbilpolitikk hvor virkemiddelet er gulrot, ikke pisk. Det bør oppmuntres til å gi elbilene særfordeler.

For å kunne virkeliggjøre denne europeiske elbilrevolusjonen, må det satses aktivt på utbygging av ny infrastruktur. EU må sikre finansiering av ladestasjoner over hele Europa. Arbeidet med å bygge ut fornybare energikraftverk må også intensiveres, slik at strømnettet vil tåle den økte etterspørselen etter energi.

Innenfor transportsektoren står luftfarten for en tiendedel av utslippene. Det samme gjør maritim sektor. Derfor er det viktig at man satser på landstrøm i de europeiske landene. Det må dessuten forskes og satses på grønnere skip og grønnere fly. EU må sette fokus på dette, og legge til rette for at denne teknologiutviklingen prioriteres.

Europeisk Ungdom mener at:

• EU må tilrettelegge for fremtidens transportsektor.
• Ingen nye fossilbiler skal selges i EU etter 2030.
• EU må satse massivt på utbyggingen av ladestasjoner.
• Europa skal bli første kontinent uten utslipp fra transportsektoren.
• EU må satse friskt på utviklingen av ny teknologi som gir grønnere transportmidler.

Vedtatt av Landsmøtet

Plastposefritt Europa

Marin forsøpling er et av de største miljøproblemene i vår tid.  Ifølge WWF havner det hvert år 8 millioner tonn plast i havet. Dette medfører alvorlige konsekvenser for natur- og dyreliv, og snart vil det være mer plast enn fisk i havet! Høsten 2017 innførte Kenya et forbud mot plastposer. Hovedgrunnene til at den kenyanske regjeringen innførte loven, som ved lovbrudd kan gi en bot på 300 000 eller fire år i fengsel, var blant annet for å bremse de store miljøkonsekvensene et høyt forbruk av plast har.

Ifølge NRK er det ikke bare i Kenya plastposer er forbudt. Det samme gjelder Kamerun, Guinea-Bissau, Mali, Tanzania, Uganda, Etiopia, Mauritania og Malawi. Europeisk Ungdom mener at disse landene burde være til stor inspirasjon hva gjelder marin forsøpling. EU pleier å sitte i førersetet globalt når det gjelder miljø, men har fortsatt en vei å gå når det gjelder marin forsøpling. UNEP, som er FNs miljøprogram, mener at plastposer er skadelig for miljøet og naturen. Noe av bakgrunnen for at de hevder dette, er at posene dreper fugler, fisk og andre dyr, og ødelegger landbruket.

Europeisk ungdom mener at det ville vært svært gunstig både for naturen, dyrelivet og miljøet dersom unionen gikk i bresjen for internasjonalt forbud mot produksjon, salg og bruk av plastposer. Dette vil sende et sterkt signal utad, om at man tar denne miljøtrusselen på største alvor, og vil være til stor inspirasjon for etterfølgelse. De europeiske landene må samarbeide tett for at redusere den marine forsøplingen, ved å innføre lovreguleringer i EU-systemet, som blant annet skal stille krav til bedrifter og privatpersoner hva angår bruk av plast og annet miljøfiendtlig materiale.  

Europeisk Ungdom mener at:

• EU må innføre et forbud mot plastposer innen 2025.
• EU må legge til rette for miljøvennlige alternativer til plastposene.
• De europeiske landene må samarbeide tett for å redusere marin forsøpling.
• EU skal stå i førersetet for et globalt forbud mot plastposer.
• EU bør støtte de afrikanske landene som har innført forbud, og oppfordre flere til å gjøre det samme gjennom økonomisk støtte.

Vedtatt av Landsmøtet

Nei til menneskehandel i Europa!

Menneskehandel er et kjent fenomen hvor mennesker blir kjøpt og solgt for å utføre tjenester mot deres vilje. Det blir ofte delt inn i tre typer menneskehandel; sex, arbeid og “annet”. Den desidert største typen menneskehandel er av sexslaver. Sexslaver kan være prostituerte, eskorter og massører, som jobber i strippeklubber, bordeller, pornoindustrien eller som gir andre tjenester.

EU publiserte i 2016 en studie som omhandler menneskehandel innenfor EU. Av de 4706 menneskene som ble registrert i 2012 som ofre for menneskehandel, var 75% kvinner. 2995 av disse menneskene ble solgt som sexslaver. 96% av disse var kvinner. Hele 10,7% av sexslavene er jenter under 18 år. Mørketallene er trolig store.

En av grunnene til at det fremdeles er så mange ofre for menneskehandel er at det er lønnsomt for bakmennene, og da spesielt prostitusjon. For å gjøre det mindre attraktivt å drive slik virksomhet må flere tiltak iverksettes. Det finnes 3 målgrupper å iverksette tiltak rundt; bakmennene, de prostituerte og de som kjøper seksuelle tjenester. De tiltakene man vanligvis ser skjer rundt bakmennene eller de som kjøper. I Norge har man gjort det ulovlig å kjøpe seksuelle tjenester, som også har vært omdiskutert. Resultatet har vært at bakmennene har fått mindre penger fordi markedet har sunket med 25%.

Selv om flertallet av landene i EU har forbud mot salg av sex, finnes det grenser på hva EU kan forby. Det er ikke vanlig utenfor Europa å forby salg av sex, men det finnes begrensninger som vil gjøre det mindre attraktivt å drive med menneskehandel. Land som Tyskland og Nederland tillater salg av sex, og har nylig innført reguleringer som forhindrer salg på gata og utnyttelse av kvinner under 21 år. Dette har vært vist seg å minske andelen ofre for menneskehandel.

Europeisk Ungdom mener medlemslandene selv skal få bestemme om sexkjøp og -salg skal være lovlig, men at EU må ha strenge reguleringer for bransjen der den er lovlig. Dersom alle landene i EU følger det samme strenge regelverket, og regelverket snevres ytterligere inn fra i dag, vil det bli mindre menneskehandel i Europa. I dette regelverket må det også settes en nedre aldersgrense for sexarbeidere.

Et annet viktig tiltak for å få ned barnemisbruk og menneskehandel er å slå hardere ned på dette. Derfor må det grenseløse samarbeidet gjennom Europol styrkes, og landene i Europa bli flinkere til å utveksle relevant informasjon med hverandre gjennom felles dataregistre.

Europeisk Ungdom mener at:

• Medlemslandene selv skal bestemme om sexkjøp og -salg skal være lovlig.
• EU må lage noen reguleringer som sikrer sexarbeiderne rettigheter (der det er lovlig), slik at bruken av sexslaver minsker.
• Det må settes en nedre aldersgrense for sexarbeidere i Europa.
• Europol må fortsette kampen mot barnemisbruk.
• Det må opprettes felles registre slik at man lettere kan bryte opp nettverkene som driver med barnemisbruk og menneskehandel.

Vedtatt av Landsmøtet