Parodisk, Andersen

Dette innlegget står på trykk i Klassekampen, 1.4 og er skrevet av sentralstyremedlem Andreas Brandt.

Helt siden den opprivende EU-striden i 1972 har ytre venstre i Norge vært kritiske til europeisk samarbeid. For dem er EU tilsynelatende et trehodet troll av kapitalkrefter, markedstenkning og kynisk egoisme. Parodien blir komplett når de samme folka retter en pekefinger og etterlyser et mer samlet og sterkt Europa i flyktning-spørsmålet.

Faksimile av artikkelen i Klassekampen

Faksimile av artikkelen i Klassekampen

I dag står et parti som SV også i front for å si opp EØS-avtalen, nettopp med argumentasjonen at den griper inn i nasjonalstatens selvråderett. Det at fremtredende SV-politikere som Audun Lysbakken og Karin Andersen nå etterlyser overnasjonale løsninger fra Brussel er dermed et stort paradoks.

En million mennesker har kommet til Europa det siste året. Flyktninger fra Syria, Irak, Afghanistan og en rekke andre land har skapt hodebry for EU og Europa. Og om du ser bort ifra Sverige og Tyskland, så er hovedregelen i dag at flere og flere land tenker på seg og sitt, og overlater ansvaret til alle andre.

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen treffer spikeren på hodet når hun i en Aftenposten-kronikk 14. mars etterlyser et sterkere og mer samlet Europa. Problemet er at Andersen innbiller seg at europeisk samarbeid er en knapp som kan skrus av og på, alt ettersom når hun selv finner det beleilig.

Forskjellen på EU-motstanderne og oss som er positive til samarbeid, er at vi erkjenner at samarbeid og EU ikke handler om en unison politisk enighet til enhver tid. Samarbeid handler om gjensidig tillit. Fellesskap handler om kontinuerlig samarbeid. EU handler om troen på at et samlet Europa er best skikket til å finne løsninger som gagner fellesskapet.

I likhet med Andersen etterlyser også jeg et sterkere og mer solidarisk EU i flyktningspørsmålet. Jeg etterlyser en politisk myndighet som kan fordele ansvar. Et EU som tar regien og staker ut kursen for et varmere og sterkere Europa. Et Europa som tar ansvar for mennesker på flukt, og kan pålegge land som Ungarn å ta sin del av det ansvaret.

Problemet er at Andersen resten av året forfekter et EU-standpunkt som er hovedårsaken til at EU ikke har den myndigheten i dag.

EU er, i likhet med de fleste andre institusjoner, ikke en klubb der alle skal være enige hele tiden. EU er et organ for samarbeid, dialog og fellesskap. EU er til for å løse utfordringer på tvers av nasjonale særinteresser.

Det krever at nasjonalstatene forplikter seg. Og selv ikke norsk ytre venstre kan skru på den handlekraften ved et tastetrykk.