Aldri mer et delt Europa!

9. november 1989 så vi Europa på sitt beste. Etter 28 år ble muren mellom øst og vest Berlin revet, og familier og vennskap som hadde vært delt av Sovjetunionens autokrati ble gjenforent. To år etter denne hendelsen kollapset Sovjetunionen og sine satelittstater. Det hersket en enorm fremtidsopptimisme i Europa som sparket fortgang i det europeiske prosjektet.

9. november 1938 så vi også Europa på sitt verste. På krystallnatten ble jøder angrepet og forfulgt, bare fordi de var jødiske. Butikkvinduer ble knust og vandalisert, jøder ble drept og synagoger ble vandalisert, rasert og nedbrent. Få år senere ble elendigheten enda mer utenkelig, da nazistene satt i gang holocaust. Arven etter grusomhetene i andre verdenskrig var starten på det europeiske prosjekt. Prosjektet var bygget på en nødvendighet for å hindre at noe lignende aldri kunne skje igjen og et ønske om å bygge et mer solidarisk Europa etterpå. Det arbeidet som startet i 1945, fortsetter 78 år senere, og er enda ikke ferdig. Det er dette arbeidet som har gitt oss den Europeiske union, som vi ønsker at Norge skal bli med i.

Arven til 9. november er todelt. Det som er klart, er at datoen understreker viktigheten av et samlet Europa som kjemper for frihet og menneskerettigheter. Nå virker det som om fortiden repeterer seg selv. Det er krig på det europeiske kontinentet, autokratiske regimer øker sin innflytelse og antisemittisme er på vei opp. Putin fortsetter sin folkerettsstridig invasjon av Ukraina, Azerbadjan sender folket i Nagorno-Karabakh på flukt, «Europas siste dikatur» Belarus, fortsetter å undertrykke sin egen befolkning, og krigen mellom Israel og Hamas har ført til katastrofale tap av menneskeliv. Vi ser dessverre brudd på folkeretten og menneskerettigheter over hele kloden. Siden det europeiske prosjektet er bygd på verdier som frihet, demokrati og menneskerettigheter burde det være europas høyeste plikt å stille opp for disse verdiene, på vårt eget kontinent, og i resten av verden.