Danmark, Sverige og Finland er naboland som vi deler mange sikkerhetsutfordringer sammen med. Likheten dem imellom er at de har hele den europeiske unionen i ryggen.
Leder i Europeisk Ungdom, Leo, har skrevet et innlegg i Nationen som peker på Norges særegne sikkerhetsutfordring som ikke-EU-land. Hele artikkelen kan leses her
Norge er et rikt land som lever på at vår verden er stabil, rettferdig og samarbeidsvillig. Derfor har vi tjent godt gjennom åtti – 80 – år på å være medlemmer av Nato, som har vært grunnpilaren i vår forsvarspolitikk. Av samme grunn har vi også gjennom tretti – 30 – år tjent godt på å være tett tilknyttet partner av EU gjennom EØS-avtalen.
Nå må noe forandre seg for lille Norge. Nato er i beste fall et synkende skip, om ikke allerede sunket er et bedre ord. Donald Trump har i løpet av bare et år truet mange andre lands suverenitet. I fjor vår truet han Canada med å gjøre landet til «USAs 51. delstat» og kalte landets statsminister flere ganger for «guvernør».
Selv om denne trusselen mot Canada var uakseptabel, var den useriøs, sammenlignet med dagens trussel mot Grønland. Trump og hans rådgivere har til og med hintet og truet med militær og økonomisk makt mot Danmark og Danmarks støttespillere i Nato.
For oss i lille Norge er Nato-medlemskapet vårt fundamentet for vår forsvarspolitikk og viktigheten av Nato brukes jevnlig til å unngå å jobbe mot et tettere samarbeid med EU og Europa. Konsekvensene om Nato skulle endret seg til å kun eksistere på papiret ville vært kritiske.
Det eneste som kreves for at dette skal hende Nato er at USA, alliansens klart største militærmakt, ikke oppfyller alliansens forpliktelser. En ting er at USA kan komme til å ta Grønland med makt eller sterkt press. Dette virker usannsynlig, men er fremdeles en høyaktuell problemstilling. Grønlands førsteminister uttalte for kort tid siden at bruk av militærmakt mot øyen er «lite sannsynlig, men kan ikke utelukkes», ifølge Reuters.
Da Trump tok til scenen på World Economic Forum sitt møte i Davos valgte han å avvise bruk av militærmakt mot Grønland, selv om han opprettholdt det folkerettsstridige målet om å overta øyen mot folkets egen vilje.
Reaksjonen på Trump sin tale i Davos var spesiell i seg selv. Jonas Gahr Støre og hans statsministerkolleger i Nato sa at det var gode nyheter at USA ikke hadde tenkt til å angripe Grønland med militæret.
Jeg har valgt å peke såpass på svakhetene ved det eksisterende Nato-samarbeidet for at vi her i Norge må tenke oss om: står vi trygt nok på kun et utrygt Nato-ben? Danmark, Sverige og Finland er naboland som vi deler mange sikkerhetsutfordringer sammen med. Likheten dem imellom er at de har hele den europeiske unionen i ryggen.
I Davos gjorde Trump en slags «retrett» fra sitt mest ytterliggående synspunkt om militærmakt og toll mot Europa for å få det slik han selv vil. Grunnen var at Danmark som EU-medlem hadde 26 andre land i ryggen som valgte å true med en såkalt «handels-bazooka» for å svare USA.
Jeg vil gjerne se at Norge blir EU-medlem så fort som mulig. Det er derimot ikke det umiddelbare svaret på nåtidens konkrete sikkerhetsutfordring, siden en EU-prosess uansett vil ta flere år. Men det er viktig at vi er klar over hvilke reelle utfordringer Norge står overfor mens Atlanteravspakten stadig betyr mindre.
Norske politikere tar ofte feil om EU. Fjorårets sak om ferrolegeringer er et eksempel på dette. Til neste gang håper jeg at Stortinget ikke går i gårsdagens feller, men tørr å tenke nytt om Norges forhold til Europa.
