Nyhetene du aldri leste

Mens norske medier koser seg med agurkene sine, fattes viktige beslutninger i EU. Her er nyhetene du ikke fikk høre om i sommer.

Det har vært agurktid og det er kun noen få saker som har fått preget nyhetsbildet her hjemme i Norge. Det virker som om det eneste vi har vært opptatt av er en mast gjennom Hardanger og en tidligere statsråd som driver med rådgivning til de private barnehagene.

Ok, det er greit med noen mediepauser en gang i blant, men hva har så EU drevet med denne ferien?

Noe av det viktigste som har skjedd i EU er de såkalte stresstestene. Disse testene skulle undersøke om bankene hadde tilstrekkelig kapasitet til å tåle nye økonomiske nedgangstider. På forhånd ble det spådd at resultatene kom til å bli nedslående for de europeiske bankene, men av de 91 som ble testet, viste det seg at bare 7 banker ikke klarte testen. Dette er et oppløftende resultat for et EU som gjennom hele våren har blitt kriseforklart fra forskjellige kanter. Heldigvis er det et forholdsvis godt resultat som også vi i Norge bør være glad for. For i siste instans ville et dårlig resultat kunne fått konsekvenser for oss.

Og midt opp i stresstestene og økonomisk nedgangstid velger EU å innlemme Estland i Eurosamarbeidet. Dermed blir det fra 1. januar 2011 17 land som er med i eurosamarbeidet. Avgjørelsen ble tatt på toppmøtet i juni tidligere i sommer. Til tross for spådommer om euroens død velger nå Estland å bli med i samarbeidet. Alle spådommer om at samarbeidet kommer til å stagnere på grunn av den økonomiske krisen, har vist seg å ikke holde mål.

For oss nordmenn er det kanskje en annen sak som har vært viktigere fra EU denne sommeren. 27. juli ble medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU startet. For oss blir det veldig spennende å følge med på. De færreste venter vel et islandssug, men det er interessant å se hva som blir resultatet av forhandlingene og også se hva som eventuelt vil skje med EØS hvis Island skulle bli fullverdige medlemmer av EU.

Dette er bare tre eksempler på store saker som i løpet av sommermånedene har kommet fra EU, men det er i tillegg mange andre saker viktige politiske saker som har blitt diskutert i Europa. Under følger noen eksempler.

Kommisjonen har tidligere kommet med flere tiltak for å bedre veisikkerheten i Europa. De ti siste årene har man sett gode virkninger av disse tiltakene. Nå satser imidlertid kommisjonen på en halvering av antall trafikkskader.

I kjølvannet av vulkanutbruddet på Island har det blitt etablert sterkere passasjerrettigheter dersom man mister bagasjen eller hvis flyet blir kansellert. Dette er rettigheter som europeiske passasjerer har hatt før, men som nå blir ytterligere forsterket. Disse rettighetene blir også gjeldene for oss nordmenn og det kan komme godt med i disse ferietider.

EU står heller ikke stille på miljøfronten. Det har lenge vært forsøkt å gjøre noe med bruken av kullkraft som energikilde, som er særlig utbredt i Øst-Europa. Nå skal de over en periode på fire år arbeide med saken og stenge flere kullkraftverk. Men det er ikke den eneste miljøsaken som opptar EU. Det skal nå komme katastrofeplaner for hvordan man skal kunne møte en oljeutslippskatastofe som man har hatt i Mexicogulfen.

Jeg kunne holdt på i evigheter for å vise hva EU gjør og dette representerer bare en brøkdel av det EU jobber med og saker som har blitt diskutert eller vedtatt i sommer. EU gjør mye og EU gjør mye som er av stor interesse for Norge. Eksempler som passasjerrettigheter, trafikksikkerhet og oljevernberedskap er bare noen saker som er viktige for oss her hjemme. Hadde jeg bare fått lov til å diskutere disse sakene, ikke bare lese avisside opp og ned om tidligere statsråders rådgivning. Hvorfor har vi egentlig agurktid her i Norge?