Folkeavstemningen i Nederland

– Motstand for motstands skyld

Skal fremmedfiendtlige høyrepopulister i Nederland sette hele EUs solidaritet med Ukraina på prøve? Provoserende, mener nestleder i Europeisk Ungdom.

Teksten er skrevet av Camilla Walstad, 1. nestleder.

Bakgrunn

Onsdag 6.4.16 sa nederlandske velgere nei til å godkjenne avtalen EU har inngått med Ukraina. Avtalen er allerede godkjent av Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene i EU. Nå stilles det spørsmål ved hvorvidt avtalen må forkastes eller om den vil presses gjennom til tross for den rådgivende folkeavstemningen.

Ukrainas tilknytningsavtale med EU har hatt en trøblete historie. Da tidligere president Yanukovych nektet å underskrive avtalen i 2013, startet Euromaidan og det politiske vakuumet som oppsto i etterkant. Avtalen har surnet til forholdet mellom Ukraina og Russland, men også forholdet mellom Russland og EU. Når avtalen først ble signert hadde nok få antatt at det skulle være det nederlandske Partiet for frihet (PVV) som skulle true iverksettingen av avtalen. Partiet er kjent for å være svært innvandringskritiske og EU-skeptiske.

Udemokratisk og usolidarisk

Folkeavstemningen foregikk etter regelverket, og fikk akkurat over 30 % valgoppslutning som kreves for at resultatet skal være gyldig. Det er dermed ikke de nederlandske valglovene som er gjenstand for kritikk i dette innlegget. Det er omstendighetene rundt debatten i forkant (og etterkant) av selve avstemningen.

Den nederlandske debatten har nemlig aldri handlet om Ukraina. I stedet har det vært en anledning for motstanderne, med Geert Wilders (PVV) i spissen, til å uttrykke sin skepsis til EU generelt, og fri innvandring og europeiske velferdsgoder spesielt. Wilders er ikke spesielt populær utenfor eget parti, ifølge The Economist «representerer Wilders en skitten form for populisme som forpester den offentlige debatten».

Videre er det udemokratisk at den nederlandske regjeringen, som klart var for avtalen, tiet debatten i ihjel. Dette er med på å gi høyrepopulistene fri ferdsel til å spre myter og fremmedfrykt. Dette er ikke en seier for demokratiet. Assosieringsavtalen er allerede godkjent av EUs 29 demokratisk valgte parlamenter. Det er forkastelig om en liten fremmedfiendtlig gruppe skal sette hele Europas solidaritet med Ukraina på prøve.

Dersom EU-motstanderne mener alvor i at Nederland skal melde seg ut av unionen, er det en kamp som må tas i parlamentet og gjennom parlamentsvalgene. Det er ikke et spørsmål som bør diskuteres når EUs utenrikspolitikk står på agendaen. At noen kupper en utenrikspolitisk debatt for å uttrykke sin egen generelle motstand mot EU, er ikke bare provoserende fordi det etterprøver et vedtak tatt i 29 demokratisk valgte parlament, men det setter også Ukrainas økonomiske og sikkerhetspolitiske fremtid på spill.

Betenkelig at Nei til EU kaster seg på bølgen

I tillegg til høyrepopulister og Putin-sympatisører har også Nei til EU slengt seg på jubelen over resultatet fra folkeavstemningen. Nei til EU har i lang tid kritisert EUs manglende solidaritet. Det er derfor oppsiktsvekkende at de triumferer over at sine meningsfeller nå kan true Ukrainas bånd til Europa.

Faksimile: Twitter.

Faksimile: Twitter.

For ordens skyld: Krim-halvøya er fortsatt annektert av Russland. EU har fortsatt økonomiske sanksjoner mot Russland. Økonomiske incentiver er fortsatt EUs viktigste verktøy i utenrikspolitikken.

Samhold er EUs sterkeste kort

Europeisk Ungdom mener at det er viktigere enn noen sinne at Europa står samlet. Bare på den måten trumfes høyrepopulisters kortsiktige seire. Vi er sterkere sammen, noe som kan vise seg å være viktigere enn på lang tid nå som den politiske og økonomiske situasjonen er såpass urolig som den er. Forpliktende samarbeid fører til stabil og varig fred. Å sikre en stabil fremtid innebærer også at EU viser solidaritet overfor Ukraina.

Tiden vil vise om avtalen går gjennom eller. Om den gjør det vil det demokratiske systemet i Nederland få en kraftig skramme, og populistene et ess i ermet til å kritisere det politiske establissementet for å ikke være lydhøre. Om avtalen ikke skulle gå gjennom går Ukraina en usikker fremtid i møte.

Fakta
Folkeavstemningen i Nederland
  • Folkeavstemningen 6. april handlet om å etterprøve det nederlandske parlamentets beslutning om å godkjenne EUs tilknytningsavtale med Ukraina.
  • Dette er den første folkeavstemningen etter den nye loven som forplikter regjeringen til å utskrive folkeavstemning dersom et forslag får minst 300.000 underskrifter ble innført.
  • Folkeavstemningen er rådgivende, ikke bindende, for parlamentet.
  • Valgoppslutningen må være mer enn 30 % for at resultatet skal være gyldig. Det ser ut til at resultatet såvidt endte over denne grensen, og er dermed gyldig.
  • Nederland har tidligere kun hatt én folkeavstemning, nemlig om EUs grunnlovstraktat i 2005.
Assosieringsavtalen med Ukraina
  • EU og Ukraina har diskutert en samarbeidsavtale i mange år. Det var da tidligere president Viktor Yanukovych nektet å underskrive avtalen etter press fra Russland, at demonstrasjonene Euromaidan oppsto.
  • Sittende president Petro Poroshenko signerte assosieringsavtalen i 2014. I mellomtiden har avtalen vært godkjent i alle de 28 nasjonale parlamentene i EU, i tillegg til Europaparlamentet.
  • Avtalen innebærer hovedsakelig økonomisk, men også politisk, samarbeid – og kan anses som et første steg på veien mot ukrainsk EU-medlemskap.
Geert Wilders
  • Nederlandsk politiker og leder for Partiet for frihet (PVV).
  • Har vært svært kontroversiell i sin politiske karriere. Han har vært stilt for retten for rasistiske utsagn, og også vært bannlyst fra Storbritannia da han ble ansett som ekstremist og en «trussel mot grunnleggende samfunnsinteresser» av britiske myndigheter.
  • Wilders samarbeidet blant annet med franske Front National om å opprette en partigruppe på ytre høyre i Europaparlamentet.