Klimaavtale i boks!

Verdens land har nå fått til en internasjonal klimaavtale i Paris – mot alle odds. Det er nå alvoret begynner og vi får se om ord blir til handling.

LES OGSÅ: VÅR SAMLESIDE OM KLIMAFORHANDLINGENE

Mange var pessimistiske forut for Paris. Med tanke på forventningene kan vi si at utfallet er positivt overraskende. – Avtalen er det beste resultatet man har fått til på de siste 20 årene med klimaforhandlinger. Det sier Camilla Walstad, 1. nestleder i Europeisk Ungdom.

Flere positive elementer ved avtalen

Selv om hun håpet på en mer ambisiøs avtale, understreker hun at dette er et mye bedre utfall enn alternativet – ingen signert avtale. Det er flere positive elementer; To-gradersmålet står fortsatt ved lag, men landene ble enige om å forsøke å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Klimaeksperter har anslått 2 grader som det maksimale nivået kloden kan tåle, men også denne oppvarmingen vil innebære store ødeleggelser for miljøet.

Videre skal landene stramme inn på egne utslippsmål hvert femte år, og man får også muligheten til å etterse graden av måloppnåelse, kall det gjerne å kikke hverandre i kortene.

Et annet positivt element er at utviklingsland mottar støtte til å innføre klimatiltak. For at vi skal redusere global oppvarming er vi nemlig nødt til å innføre tiltak overalt. EU har blant annet lovet nesten 500 millioner euro til afrikanske land og øystater i Stillehavet. Med denne alliansen viser EU solidaritet med 79 av verdens fattigste land. Camilla understreker viktigheten av dette. – EU hjelper u-land samtidig som vi kutter her i Europa. Jeg tror vi trenger flere slike initiativ om vi skal nå målene i Paris-avtalen, sier hun.

Norge må følge EU

Hva gjelder Norge, blir nødt til å stramme inn våre klimamål betydelig. Det innebærer å sette fortgang i forhandlingene med EU om kutt i ikke-kvotepliktig sektor*. Jeg mener definitivt at Norge burde gått inn for 40 prosent kutt i disse sektorene, uten å innlede til langvarige forhandlinger først. Det er naturlig at Norge som et av verdens rikeste land, som slipper ut mest, også skal kutte mest. Vi har både muligheten og ansvaret, sier Camilla. – Europeisk Ungdom skal følge Norges forhandlinger med EU med argusøyne, det kan jeg love deg, avslutter hun.

* Kvotepliktig? Ikke-kvotepliktig? Hæ?

Kvotepliktig sektor innebærer bransjer som omfattes av EUs kvotesystem, ETS. Energi og industri omfattes av kvoter, hvor man må inneha en kvote for å få lov til å slippe ut 1 tonn CO2. Norge deltar i kvotemarkedet, og har vedtatt å forplikte seg til EUs mål om 40 prosent kutt innen 2030.

Ikke-kvotepliktig sektor omfattes derimot ikke av kvotehandel. Eksempler er landbruk og transport, sektorer som står for omtrent halvparten av norske klimagassutslipp. EU har et mål om til sammen 20 prosent kutt i disse sektorene, hvor rike land må kutte opp mot 40 prosent, mens fattigere land får beholde status quo. Norge har ikke forpliktet seg til noe mål for kutt i disse sektorene, men i stedet innledet forhandlinger med EU om hvilket nivå vi er nødt til å kutte.