Jordbruksopprøret

ostRegjeringen går ikke tilbake på ostetollen slik de tidligere har lovet. Ikke bare holder de fem millioner nordmenn for narr; de drar også med seg 500 millioner andre europeere. Hvordan skal vi forvente et godt samarbeid med Europa når vi ikke holder egne forpliktelser?

Vidar Helgesen, Europaminister (H), fortalte norsk presse på høsten i fjor at han ville informere EU-landene om at ostetollen skulle fjernes. Kanskje litt for ivrig etter å skape gode forbindelser til resten av Europa, sjekket ikke Helgesen opp at han hadde støtte i Stortinget. Overraskende nok var det Venstre som ikke ville gå med på å fjerne ostetollen.

Men et løfte er et løfte, og nå reagerer europeiske politikere på Norges janusansikt.

Bendt Bendtsen, tidligere visestatsminister i Danmark, Daniel Caspary, fra kansler Angela Merkels eget parti, CDU, i Tyskland, og Christofer Fjellner, fra Moderaterna i Sverige, har sendt Erna Solberg et opprørt brev:

«Kjære statsminister Erna Solberg. I lys av det tette og gode forholdet mellom EU og Norge, er det med stor skuffelse at vi må konstatere at en Høyre-ledet regjering i den seneste jordbruksavtalen nå stadfester tolløkningene på gulost». 

Les hele brevet her. 

En nedadgående spiral 

– Det underliggende elementet i denne saken er at Norge gang på gang, regjering etter regjering, ikke tar de internasjonale forpliktelsene seriøst. EØS-avtalens artikkel 19 sier at markedet for landbruksprodukter mellom Norge og EU gradvis skal bli åpnere. Det er ikke en tolkningssak, det er traktatbrudd, sier leder i Europeisk Ungdom, Nikolai Fjågesund.

Regjeringspartienes vedtak årets jordbruksoppgjør gjør det enda vanskeligere å fjerne ostetollen.

I årets oppgjør er det blitt vedtatt en økning på 15 øre i prisen som hver bonde får per liter melk de leverer. Tilsammen er det anslått at det vil utgjøre en økning på 230 millioner kroner som forbrukerne må betale for norske melkeprodukter. Når norsk gulost blir dyrere øker behovet for tollbeskyttelse fra utenlandske konkurrenter.

Statistikken viser at den nåværende og tidligere regjeringer bygger opp murene rundt landet for en gruppe som stadig reduseres. Ifølge Statistisk sentralbyrå har antall bønder gått ned med 30 prosent siden 2002, og i dag er kun 2,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i jord- og skogbruk. Næringsinntektene synker, og da blir det nødvendig med mer beskyttelse. Jordbruksoppgjøret og ostetollen kan ikke regnes som nasjonale tiltak som er sprunget ut av nødvendighet. Det er ren og skjær proteksjonisme.

– Jeg er flau over at det er utenlandske politikere som må irretesette norske politikere, og minne dem på at vi ikke bare har et formelt ansvar til Europa, men også et sosialt og medmenneskelig ansvar. Intet markedet, ei heller det europeiske, kan fungere hvis det ikke foreligger tillit og åpenhet. Ved å åpne murene vil vi kunne eksportere våre egne varer, men vi vil også importere flere europeiske varer og dermed sørge for et større salgområde for den europeiske befolkning. Når det er toll på noe så sinnsvakt som ost som gjør oss lite troverdige og mindre atraktive, mener jeg regjeringen må tenke bedre gjennom hvilke prioriteringer det er som bør ligge til grunn for politikken de fører, sier nestleder i Europeisk Ungdom, Elise Øygaren.

Europeisk Ungdom har vært i søkelyset i denne saken før da de tidligere lederne for Europeisk Ungdom og Senterungdommen, Agnes Árnadóttir og Sandra Borch, møtte møtte Leo Ajkic for å diskutere ostetoll. Du kan se hvordan det gikk her.