Ja til stemmerett!

Året er 1814. Den nye norske grunnloven gir stemmerett til om lag halvparten av norske menn over 25 år. 19 år senere har alle norske kvinner og menn over 25 år stemmerett. I årene som følger utvides retten stadig.

Helt til vi i 1972 takker nei til EU-medlemskap og i 1992 ja til EØS.

I 1994 sa vi nei til stemmerett. Nordmenn er seg selv nok. Mange tenkte kanskje at EØS-avtalen, som gav oss tilgang til det europeiske markedet, var tilstrekkelig. Konsekvensen er at en stor del av det vi kan kalle norsk suverenitet i praksis er overført til EU.

Ifølge tall fra NTB, presentert i nettutgave av Nationen i september 2010, har Norge innført 99,6 prosent av over 1700 EU-direktiver. Dette betyr at EU-administrasjonen i stor grad allerede har stor påvirkningskraft på norsk politikk. Men det er greit. Norge bestemmer selv hvilke direktiver de vil innføre. Eller gjør de det?

I dag kan vi i prinsippet legge ned vetorett mot direktiver som EU ønsker innført i sine EØS-land. Realiteten er at vi aldri har brukt denne retten, og sannsynligvis aldri kommer til å gjøre det. Årsaken er at konsekvensene ville bli store. Dersom et EØS-land velger å bruke vetoretten, kan avtalen oppheves, og/eller landet utestenges fra det europeiske markedet. Det har ikke Norge råd til.

Et EU-medlemskap ville gi Norge en mulighet til å delta som fullverdig medlem i europeisk politikk. Vi kunne selv være med å utforme direktivene som vi nå følger blindt. I stedet velger vi å sitte på sidelinjen. I stedet henvender vi oss til nabolandenes EU-representanter og forsøker overtale disse til å fronte norske interesser i EU.

Norge kan ha en egen stemme i Europa. EU er et europeisk freds- og samarbeidsprosjekt vi ikke har råd til å vende ryggen.

Et ja til norsk EU-medlemskap er et rungende ja til Norges stemmerett i Europa.