Islendingene stemte nei – igjen

Islendingene stemte i helgen for andre gang nei til en oppgjørsavtale med Nederland og Storbritannia om skandalebanken Icesave. Med nok et nei til en Icesave-avtale risikerer Island igjen å få svekket kredittverdighet og dermed lånemuligheter i de internasjonale finansmarkedene. Folkets nei til avtalen kan også få konsekvenser for IMFs utbetaling av fjorårets kriselåne til Island. Island går nå en uviss økonomisk fremtid i møte.

Bakgrunnen for saken er kollapsen til det islandske finansvesenet, og deriblant nettbanken Icesave i 2008. I kjølvannet av kollapsen dekket britiske og nederlandske myndigheter nesten 30 milliarder kroner i kompensasjon til rundt 340.000 innskytere som ellers vil mistet sine innskudd i forbindelse kollapsen. Det er disse pengene Nederland og Storbritannia nå vil ha tilbake fra Island. Islendingene flest har derimot vanskeligheter med å akseptere at det er folket over skatteseddelen, og ikke eierne av bankene, som skal stå til ansvar for milliarder av euro når det var politikere og finanssektoren som førte til den økonomiske kollapsen i landet.

I to år har Nederland, Storbritannia og Island forhandlet om en avtale om tilbakebetaling. Alltinget, det islandske parlamentet, har godkjent to nedbetalingsavtaler, men president Ólafur Ragnar Grímsson har nektet å underskrive og oversendt avtalene til folkeavstemning. Begge avstemningene har endt med soleklare nei-vedtak.

–    Det verste alternativet er valgt. Avstemningen har splittet landet i to, sa statsminister Jóhanna Sigurdardóttir etter helgens nei-vedtak.

Avtalen som ble avvist av det islandske folk denne helgen var betydelig bedre enn avtalen som islendingene sa nei til i fjor. Et nei innebærer likevel ikke at Island slipper å betale. Island vil nå høyst sannsynlig bli trukket for EFTA-domstolen og risikerer både å måtte dårligere tilbakebetalingsvilkår, i tillegg til store bøter.  Det er sannsynlig at EU vil kreve en løsning på Icesave før et islandsk EU-medlemskap blir aktuelt. Eksempelvis vil  Nederland og Storbritanna, enten individuelt eller i fellesskap, kunne legge ned veto i EUs toppmøte mot at Island får bli med i samarbeidet.

Her kan du lese mer om Islands vei til EU-medlemskap.