If you can’t beat them, join them!

EU viser igjen at de tar klimautfordringene på alvor, mens Norge havner på etterskudd. EU-kommisjonen utlyser nå en anbudskonkurranse for åtte prosjekter for fangst og lagring av CO2 med ferdigstillelse minst tre år før Mongstad. Stoltenbergs månelandingsprosjekt er utsatt til 2018. For et land og en regjering som har som mål å være langt fremme i utviklingen og best i sin klasse når det gjelder teknologi og utvikling, må dette være et slag for baugen. Dermed ser det ut til at det ikke er Stoltenberg som klarer månelandingen først denne gangen heller. Alle husker Neil Armstrong, men Buzz Aldrin hvem er det?

Dette er ikke første gang EU viser at de tar klimautfordringene på alvor og det er bra. Store spørsmål som klimautfordringene trenger internasjonale og overnasjonale løsninger, både på regionalt og globalt nivå. Derfor har EU en viktig rolle å spille.

Klimapakken til EU som ble vedtatt i 2008 inneholder en rekke ambisiøse mål og tiltak som EU skal oppnå innen 2020. Denne inneholder mål om reduksjon av klimagassutslipp, kutte energiforbruk og øke bruken av fornybar energi. Det er også flere områder der nytt og strengere regelverk er på trappene og vil påvirke oss via EØS-avtalen. Eksempler på dette er EUs fornybardirektiv, som regjeringen har lovet at Norge skal følge opp. Et annet eksempel er EUs krav om at alle nye bygg som settes opp fra 2020 skal være nullutslippsbygg. Et tredje eksempel er EUs nye dyrehelselovgivning som skal ferdigstilles innen 2013.

Norsk miljølovgiving har blitt styrket adskillig av EUs klima- og miljøarbeid. Mange av EUs direktiver på miljøområdet har hatt stor betydning for oss her i Norge. EU-krav har bedret luftkvaliteten i Oslo, den har ført til bedre vannkvalitet, og strengere kjemikalieregelverk. Norge er en passiv mottaker av EUs miljøregler, og vi er heldigvis raske med å implementere lovene i norsk lovverk.

Selv om Norge har mulighet til å innføre strengere regler innenfor rammedirektivene, har vi sjelden valgt å gjøre det. Et eksempel på dette er EUs regelverk for luftkvalitet fra 1994. Vi har ikke hatt høyere standarder enn minimumskravene, selv om miljøbevegelsen og miljøforvaltningen anbefalte det. Det førte til at vi måtte stramme opp vår lovgivning da EU innførte strengere regler.

Det må være ganske flaut for den norske regjeringen at EU igjen ligger an til å kunne gjennomføre prosjekter, som vi ikke makter å fullføre til rett tid. Igjen ser vi et EU som evner å sette viktige saker på dagsorden og komme frem til gode løsninger. EU har nok en gang gjort skam på de kritikerne som hardnakket mener at EU er en miljøsinke. Igjen er EU på vei for å nå sine mål, mens Norge synker akterut.

Derfor har jeg en klar melding til Stoltenberg: If you can’t beat them, join them!