Hvorfor så redd for EU-medlemskap?

Jeg vil vite hvorfor nordmenn, og særlig oss her lengst nord, er så veldig redd for et norsk EU-medlemskap. Hvorfor later debatten til å stoppe opp hele tiden?

Når jeg spør venner, bekjente og sikkert også deg om du er for eller imot medlemskap, er svaret jeg ofte får «imot». Så stopper det her. Men hva er dere imot? Når jeg spør, er svaret at dere enten ikke vet nok eller fordi dere sitter på et lass med gamle myter som ville skremt vettet av ethvert oppegående menneske.

EU kommer ikke til å slå hull på oljetønnene våre og stjele all fisken. Men når en ikke vet hva konsekvensen av et norsk medlemskap ville blitt, er det lettere heller å reservere seg mot det. Er du derimot for norsk EU-medlemskap, er forklaringshøyden så utrolig mye høyere enn kun et kort «Nei», men hvis en gidder å ta seg tiden til å lytte lenge nok, vil en finne at mange av mytene man selv sitter på absolutt ikke stemmer.

Studier viser at jo mer en vet om EU, jo mer positiv blir en til medlemskap fordi en ser en fordelene og helhetsbildet. Folkeånden til norsk EU-medlemskap i dag er arven av en gammel EU-debatt som ikke passer inn i 2010 ? arven fra EU-avstemmingen i 1972 og 1994. Men mye har skjedd siden da!

Viktigst er det at 25 prosent av oss med stemmerett i dag ikke har fått sagt vår mening om norsk EU-medlemskap, og jeg synes derfor der er på høy tid å ta debatten. Forholdet til EU er ikke et tema man skal skyve vekk, men et tema vi selv må skaffe oss mer kunnskap om.

Med 7000 EU-direktiver de siste 16 årene påvirker EUs avgjørelser deg hver dag. Mange av disse har forbedret hverdagen og levestandarden uten at du vet det.

Unionen er ikke perfekt, men at vi står utenfor den, er en illusjon. Vi står med ene foten innenfor, og kan ikke lenger bare gå.