Hvorfor (fortsatt) Balkan?

Europeisk Ungdom har de siste 13 årene avholdt et demokratiprosjekt på Balkan. Hvorfor er arbeidet i denne regionen fortsatt aktuelt og hvorfor burde du ta del i det?

Camiwal

Teksten er skrevet av Camilla Walstad, internasjonalt ansvarlig i Europeisk Ungdom, samt leder av internasjonalt utvalg.

Denne måneden markerte vi 20 år siden Srebrenica-massakren, en etnisk rensning som kostet over 8000 bosniere livet de påfølgende dagene etter den 11. juli 1995. For oss som enda ikke hadde påbegynt grunnskolen på dette tidspunktet, er det i dag ubegripelig hvordan slike grusomheter kan ha funnet sted i vårt nærområde for så kort tid siden. Et nærområde som de fleste i dag kjenner som en yndet destinasjon for seilferie eller badestrender. Det er vanskelig, om ikke umulig, å forstå hvordan hatet mellom etniske grupper eskalerte til det fatale nivået det gjorde.

Én ting som vi likevel kan gjøre oss opp en mening om, er at det internasjonale samfunn sviktet i å holde sitt løfte fra oppgjøret etter den andre verdenskrig: løftet om «aldri igjen». Ett eksempel på dette, som har dukket opp igjen ved 20-års markeringen av Srebrenica, er at FN-styrkene som var utstasjonert her i 1995 mislyktes i den ene jobben de hadde: nemlig å beskytte lokalbefolkningen. Deres mangel på handling førte til et grusomt folkemord som fortsatt i dag er årsak til interne splittelser.

Markeringen av Srebrenica viser også at sårene ikke har grodd. Det bør heller ikke samvittigheten til de internasjonale aktører som var tilstede på Balkan på 90-tallet. Situasjoner som i Libya har vist at en militær aksjon ikke kan være foruten fredsbevarende styrker i etterkant. Aktører som NATO, FN og EU har dermed et ansvar i å sikre videre demokratisering under fredelige forhold på Balkan. I dag er heldigvis disse fortsatt sterkt tilstedeværende, til tross for at FN begrenses av Russlands veto i sikkerhetsrådet. Mange peker på at spesielt utvidelsesprosessene til NATO og EU har vist seg å ha positive ringvirkninger i regionen.

Likevel er det mye jobb igjen. En betydelig årsak til det som blokkerer demokratisering og økonomisk vekst, er en utbredt korrupsjon. Et strukturelt og kulturelt problem som korrupsjon, en utfordring som gjennomsyrer hele samfunnsstrukturen, er ikke lett å bli kvitt på kort sikt. En holdingsendring er det som må til for å gjenopprette tilliten til demokratiske institusjoner og mellom individer. En sentral del i dette spiller den unge generasjonen.

Vi vil i dette innlegget gjøre noe så sjeldent som å rose norske myndigheter. Utenriksdepartementet har som i en sentral del av sin satsing på Vest-Balkan innvilget midler til frivillige organisasjoner og tiltak rettet mot barn og ungdom i en årrekke. Europeisk Ungdom har vært så heldige og blitt innvilget en del av disse midlene. Dette gir oss muligheten til å tilrettelegge for de små stegene som til sammen kan utgjøre en større endring til et fullverdig demokratisk samfunn på Vest-Balkan.

HENRIK HOEM OG CAMILLA WALSTAD,BEGGE FRA INTERNASJONALT UTVALG, HOLDER FOREDRAG OM EUROPEISK UNGDOMS INTERNASJONALE ENGASJEMENT PÅ SEMINARET I BEOGRAD 2014.

HENRIK HOEM OG CAMILLA WALSTAD,BEGGE FRA INTERNASJONALT UTVALG, HOLDER FOREDRAG OM EUROPEISK UNGDOMS INTERNASJONALE ENGASJEMENT. BALKAN TRAINING DAYS, BEOGRAD 2014.

Vi kan dog ikke alene sørge for en allmenn anerkjennelse av et selvstendig Kosovo. Europeisk Ungdom kan heller ikke på egenhånd sørge for at serbere og albanere gravlegger alle stridsøkser. Det vi derimot kan bidra med er å legge til rette for at ungdom, uavhengig av etnisk tilhørighet, får muligheten til å møte hverandre på egne premisser – som igjen kan føre til en gjensidig anerkjennelse. På lengre sikt ønsker vi at dette arbeidet fører til mer internasjonalt samarbeid. Hvis det er én ting vi tror på er det at internasjonale utfordringer krever overnasjonale løsninger. Dét kan du bidra med ved å engasjere deg i vårt internasjonale arbeid.

Vil du bidra til vårt arbeid på Balkan? I disse tider utlyser vi plasser i internasjonalt utvalg, som administrerer dette seminaret.

 

Tips til videre lesning:

Kronikk i Aftenposten 10.07.15 om Srebrenica

Kronikk i Politico 20.05.15 om EUs og NATOs rolle på Balkan

Europeisk Ungdoms engasjement på Balkan

Drenusha Sukas opplevelse av BTD 2014

Informasjon om BTD 2015