Hasta la vista, datalagringsfashionista?

EUs generaladvokat Pedro Cruz Villalón har anbefalt EU-domstolen å erklære datalagringsdirektivet (DLD) for ulovlig, i det Villalón mener direktivet ikke kan forenes med EUs traktat om grunnleggende menneskerettigheter.

EU-domstolens generaldavdokater har en forberedende rolle, og gir anbefalinger til dommerne i EU-domstolen (ECJ). EU-domstolen skal behandle direktivets lovlighet våren 2014. EU-domstolen står fritt til å fatte konklusjoner uavhengig av generaladvokatens anbefaling.

Hvorfor er dette viktig?
EU-domstolens avgjørelser har sentral betydning for utvikling av politikk i EU. Det mest klassiske eksempelet på EU-domstolens betydning er Costa v. Enel-dommen fra 1964, som blant annet slo fast at EU-rett har forrang for nasjonal rett når disse er i strid. EU-domstolens tolkning av EU-rett legger helt sentrale premisser for EUs fremtid.

Det er likevel sånn at DLD er en minstestandard, og at det norske Stortinget på selvstendig grunnlag har vedtatt lagring av data i opptil 6 måneder. Direktivets formkrav oppfylles fra norsk side gjennom endringer i blant annet ekomloven og straffeprosessloven. Norsk implementering av DLD går derfor som planlagt innen 2015, med mindre Stortinget vedtar noe annet.

Hva er DLD?
Datalagringsdirektivet (DLD) 2006/24/EC innebærer lagring av data knyttet til kommunikasjon, lokalisering og trafikk. Direktivet pålegger krav om at teleselskapene lagrer personlige data i minst 6 måneder. DLD ble vedtatt i Europaparlamentet i 2006.

Europeisk Ungdom valgte i 2008 og på nytt under debatten i 2011 å stille seg negativ til implementering av datalagringsdirektivet. Dette fordi vi mener denne formen for lagring er uforenlig med våre visjoner for det europeiske fellesskapet.

Hva er et direktiv?
Et direktiv er en minstestandard. EUs medlemsland må oppfylle minstekravene i direktivet, men utover det står landene fritt til selv å utforme nasjonal politikk på området. Datalagring på norsk jord er derfor allerede vedtatt, og skjer uavhengig av EU-domstolens avgjørelse neste år. Grunnen til at DLD er utsatt skal være usikkerhet knyttet til kostnader for teleselskapene.

Hvorfor har DLD noe med Norge å gjøre?
Norge er gjennom EØS-avtalen bundet til å ta inn EØS-relevante rettsakter og direktiver, og DLD ble ansett for å være EØS-relevant. Norsk implementering av DLD ble vedtatt i Stortinget i 2011. Direktivets krav skulle være oppfylt i 2012, men er blitt utsatt til tidligst 2015.

EØS-landet Island har valgt å utsette parlamentarisk behandling av DLD.