Gamle feil blir nye feil

Dette er et innlegg Nikolai har på trykk i Klassekampen 15.03. 

Presse 2 full størrelseNyvalgt leder i Ungdom mot EU Syver Zachariassen skriver i et innlegg 8. mars at Brexit vil gi grunnlag for en reforhandling av også Norges tilknytningsform til EU. Ikke bare er det en feilslutning, han overvurderer også Storbritannias potensielle forhandlingsposisjon.

Når Nei-sidens forslag om å bytte ut EØS-avtalen med en bilateral handelsavtale ikke får noen politisk oppmerksomhet er det fordi det enkelt sagt er et dårlig alternativ for Norge. Ingen ordinær handelsavtale vil kunne erstatte den omfattende økonomiske og politiske fordelen et integrert marked med våre nærmeste handelspartnere som EØS-avtalen og potensielt EU-medlemskap gir oss. Dette vet David Cameron, og det er derfor han argumenterer sterkt for fortsatt medlemskap.

Likevel heier Nei-siden på Brexit. Hypotesen synes å være at siden Storbritannia er et stort land, vil de ved å gå ut av EU kunne oppnå den hellige gral i form av fortsatt markedstilgang, men uten å måtte la seg underlegge EUs felles beslutninger. Og det fordi EU vil tape så mye på britenes exit at de vil ha særs gode forhandlingskort. Sant nok – få, om ingen europeiske statsledere vil feire hvis britene stemmer for å forlate unionen, men panikken vil også utebli.

Vi er vant til å se på Storbritannia som et stort og mektig land, men sannheten er at britene ikke utgjør mer enn rundt en tiendedel av EUs innbyggertall og økonomiske output. I en hver forhandlingssituasjon med resten av EU kan ikke Storbritannia forvente å bli tilbudt vesentlig forskjellige tilknytningsformer enn de som i dag allerede foreligger – slik som EØS og handelsavtalene med Canada og Sør-Korea. Felles for disse er at man for å få tilgang til europeiske markeder må tilpasse seg europeiske lover, regler og produktstandarder – men selvsagt uten et fnugg av stemmerett eller innflytelse.

I dagens globaliserte økonomi er alle europeiske land ubetydelige størrelser – den eneste måten å bevare Europas politiske relevans og økonomiske makt er gjennom å samarbeide med hverandre. Og det gjør man best gjennom medlemskap i EU.