Fred gjennom samarbeid

Norge opptrer dobbeltmoralsk ved kun å forplikte seg til EØS-avtalen.

Verden skriker etter mer samarbeid. Og overalt i verden blir EU sett på som eksempelet for hvordan et godt fungerende overnasjonalt samarbeid bør organiseres. Takket være EU kan ideen om et nytt banebrytende medikament tenkes i Tyskland, finansieres fra London, produseres i Polen og til slutt redde liv i Portugal.

Dette er bare ett av mange eksempler som viser at samarbeid over landegrenser har bedret livskvaliteten til millioner av mennesker. Men EU handler om mye mer enn bare materiell verdiskapning. Det er også verdens største fredsprosjekt. Europeisk splittelse og mangel på samarbeid har ført kontinentet vårt inn i to katastrofale verdenskriger på kun 30 år. Det er bare litt over 60 år siden den siste verdenskrigen var slutt. Over 60 millioner mennesker mistet livet som en følge av denne konflikten. I dag er situasjonen en helt annen.

Selv etter den mest omfattende finanskrisen siden 1930-årene er en krig i Europa utenkelig. Dette er EUs fortjeneste og enda et bevis for at samarbeid over landegrenser lønner seg. Land som er gjensidig avhengig av hverandre, både økonomisk og politisk går ikke til krig med hverandre. Dette er et faktum. Fredsnasjonen Norge har allikevel valgt å stå utenfor EU og bare fokusere på den økonomiske delen av samarbeidet. Nemlig EØS-avtalen. For meg er dette både uforståelig og dobbeltmoralsk for en nasjon som legger stor vekt på både solidaritet og samhold.

Jeg mener at Norge må ta sin del av ansvaret for de overnasjonale problemene vi står ovenfor. Men overnasjonale problemer trenger overnasjonale løsninger. Derfor mener jeg at Norge bør melde seg inn i den Europeiske Union og være med på å forme vår felles fremtid.