Forhold deg til virkeligheten, Heming!

Nei til EU bør forholde seg til EU som det er, ikke hva enkelte tror det kan bli.

Heming Olaussen forsøker i Dagsavisen (4/1) å gjøre EUs videre utvikling til et spørsmål to alternativer: Enten et United States of Europe eller en framtid med avskalling fra eurosonen. Jeg tror Olaussen bør forholde seg til EU som det er, ikke hva noen skarve dommedagsprofeter tror EU kommer til å bli. Hvis Nei til EU vil argumentere mot Star Wars’ Dark Empire, så får de holde seg til science fiction.

Flere av landene innenfor Eurosamarbeidet står overfor store utfordringer i 2011, i all hovedsak på grunn av sin egen pengebruk. Jeg er imidlertid optimistisk på eurosamarbeidets vegne. Til tross for nei-sidens dommedagsprofetier, gikk Estland frivillig inn i Eurosonen 1. januar. Og det var ingen krisestemning i landet da det skjedde. Samtidig ser vi at flere land ønsker seg inn i Eurosamarbeidet – eksempelvis utenforlandet Island.

Kjernespørsmålet som Olaussen stiller, er om Tyskland og Frankrike ønsker å tvinge land ut av eurosonen. Det vil de neppe. Angela Merkel og Nicolas Sarkozy snakket begge om viktigheten av et sterkt valutasamarbeid i sine nyttårstaler. «Euroen er fundamentet for vår velstand … Tyskland trenger Europa og den felles valutaen», uttalte Merkel.

Den franske presidenten gikk enda lenger: «Ikke tro, kjære medborgere, på dem som sier at vi bør forlate euroen. Slutten på euroen vil bety slutten på Europa.» Fellesvalutaen er selve symbolet på det integrerte Europa – og en kollaps vil sette europeisk samarbeid en generasjon tilbake. Nettopp derfor er jeg overbevist om at euroen vil overleve. Ingen har interesse av at valutaen faller. Dette gjelder også for Norge og norske eksportbedrifter. Forutsigbarhet er avgjørende for norsk eksport.

«At the end of the day» er ikke spørsmålet hva Tyskland alene ønsker med EU. Spørsmålet er hva de 27 EU-landene i fellesskap ønsker. Leser man innlegget til Olaussen skulle man tro at folk i de fleste EU-landene ønsket seg ut av EU. Feil. Tilliten til EU er fortsatt sterk, og det finnes ikke ett eksempel på land innenfor EU som offentlig har uttalt at det ønsker seg ut. Ikke ett land. Det burde være en tankevekker for nei-siden i Norge. Men nei-siden er kanskje for opptatt av å være seg selv nok?