Felles utfordringer i møtet med matmakten

Mangfoldet i europeisk matvaresektor utfordres av konsentrert makt hos noen få store aktører. Har norsk landbruk og norske forbrukere en viktig alliert i Brussel?

Regjeringen satte tidligere i år ned et eget utvalg som skal se på situasjonen i den norske matkjeden. Det norske matkjedeutvalget skal blant annet komme med forslag til hvordan våre interesser som forbrukere kan ivaretas, med fokus på pris, utvalg, kvalitet og tilgjengelighet.

Utvalget er nedsatt på et viktig tidspunkt for oss forbrukere. I løpet av det siste året har vi blitt møtt med en rekke nyhetssaker som forteller om at utvalget i norske butikker langt fra er på det nivået vi skulle ønske.

Det er i så måte svært positivt at landbruksminister Lars Peder Brekk og det regjeringsnedsatte matkjedeutvalget signaliserer at de skal følge EUs arbeid for å styrke matkjeden og sikre forbrukerne gode vilkår.

I løpet av 2010 er det blant annet grundig debattert hvorvidt det er heldig eller uheldig at 99 prosent av dagligvareomsetningen her i landet kommer fra ”de fire store” matkjedeaktørene (NorgesGruppen, Forbrukersamvirket, Ica og Reitangruppen). Tilsvarende problemstillinger diskuteres nå i Brussel.

Steensnæs-utvalget, som matkjedeutvalget kalles, har svært sannsynlig en viktig alliert i EU. Europakommisjonen arrangerte 14. oktober en dagskonferanse med arbeidstittelen ’For a competitive food supply chain in Europe’. Fokus var flere av problemstillingene som det norske matkjedeutvalget skal se nærmere på; deriblant hvordan man skape en konkurransedyktig og bærekraftig matkjede i Europa. Selv om landbrukspolitikken er unntatt fra EØS-avtalen er det viktig at også landbrukssektoren allierer seg med EU der det er nyttig og hensiktsmessig.

Europakommisjonen har blant annet satt ressurseffektivitet på dagsorden i EUs 2020-strategi med mål om sterkere, smartere og mer effektiv vekst innen landbrukssektoren. Samtidig ser vi at innstramming av regelverk gjøres i EU-land. Eksempelvis har konkurransemyndighetene i EU-landet Storbritannia vedtatt et strengere regelverk for å kontrollere maktforholdene i daglivarebransjen.

Hva ønsker vi forbrukere? Konsentrert makt i matvaresektoren er ikke nødvendigvis uheldig for oss, men når stadig flere undersøkelser slår fast at norske forbrukere tilbys et dårligere utvalg enn våre naboer i EU, så er det grunn til bekymring. Selv om flere av de store landbrukssamvirkene er svært mot EU, så ønsker forbrukeren et rikt og mangfoldig utvalg i butikkene.

Det er for meg derfor åpenbart at Norge gjør lurt i både å lytte til og samarbeide med EU om å finne best mulig løsninger for forbrukeren når det kommer til å styrke matkjeden og forsterke utvalget i norske butikker. Svenskehandelen viser at nordmenn er svært pris- og kvalitetsbevisste. Norske forbukere søker de matvarebutikkene som tilbyr best utvalg til lavest pris. Per i dag er vi gode på pris, men dårlige på utvalg.

Til syvende og sist handler det både om hvem og hvor mange som skal produsere vårt daglige brød, hvor mange brød vi skal kunne velge mellom, og å sikre norske bønder gode vilkår.