Europa sett fra Island

Siden våren 2009, har Island blitt styrt av en rød-grønn regjering bestående av Sosial-Demokrat Aliansen (Samfylkingin) og Grønn-Venstre bevegelsen (Vinstri Grænir). Sammen har de to partiene et knapt flertall i parlamentet. Statsminister er Jóhanna Sigurðardóttir (Samfylkingin). 16. juli 2009 vedtok flertallet i parlamentet en resolusjon om å søke om EU-medlemskap. Siden har EU-debatten hetet seg opp på Island og det ser ut til å bli den viktigste saken før valget som finner sted førstkommende mai.

For øyeblikket er det kun det sosialdemokratiske partiet som utvilsomt støtter et islandsk EU-medlemskap. De resterende fem partiene har offisielt sett et nei-standpunkt. Samtidig er det verdt å merke seg at det er sterke ja-strømmer blant regjeringsrepresentanter fra alle disse partiene. Det politiske landskapet er skiftende og mange nye, mindre partier tar sikte på å sikre seg seter i parlamentet de kommende årene. Deres standpunkt til EU-medlemskap er stort sett ukjent, men sannsynligvis er den mer negativ enn positiv. Det er heller ikke sikkert at sosialdemokratene fortsett er det største politiske partiet etter valget, nå som det høyreorienterte Uavhengighetspartiet har begynt å gjenvinne vesentlig (historisk) støtte over de siste månedene. Uavhengighetspartiet forblir nokså EU-skeptisk, men det pågår en intens debatt innad i partiet.

Den høye Euroskepsisen i Island kan delvis, men ikke helt og holdent føres tilbake til Eurokrisen.  Icesave-katastrofen har etterlatt store arr på Islands holdning til EU, og fiskespørsmålet forblir en viktig faktor for Island. Mange islendinger kan lite om EU og den generelle kunnskapen om EØS-avtalen er liten. Samtidig er støtten for å fortsette å være del av EØS-avtalen veldig høy og få, om noen, av de sittende representantene på parlamentet har satt spørsmålstegn ved EØS-avtalens fremtid.

Generelt er islendingene godt informert om de økonomiske krisetidene i Europa, spesielt når det gjelder valutaspørsmål. Når man tar i betraktning at den islandske kronen er bundet av valutarestriksjoner og trolig vil fortsette å være det i overskuelig fremtid, er troen på Euroen overraskende lav. Island har nok tendens til å se hen til Norge, Danmark og kanskje Sverige som økonomiske rollemodeller heller enn til andre småstats-økonomier som har tjent godt på Euroen.

For å oppsummere, er det viktig at forhandlingene mellom Island og EU fortsetter i riktig retning.  18 av 35 kapitler har blitt åpnet opp for forhandling og 10 har det allerede  blitt enighet om.

– Dagbjört Hákonardóttir