EU tar tak i Midtøsten-konflikten

Den europeiske kommisjonen har vedtatt et direktiv som sier at alle fremtidige avtaler mellom EU og Israel må utelukke ulovlige bosetninger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. I praksis vil det si at alle israelske virksomheter i disse områdene fra årsskiftet utestenges fra lån, stipender og pengepremier fra EU-landene.

– Vi vil ikke godta noen eksterne diktater om våre grenser. Denne saken vil kun bli avgjort i direkte forhandlinger mellom partene, sa den israelske statsministeren Binyamin Netanyahu.

I en uttalelse sier kommisjonen at formålet med retningslinjene er å lage et skille mellom staten Israel og de okkuperte områdene når det gjelder EU-støtte. Beslutningen er en understrekning av EUs bekymring for at israelske bosetninger skader utsiktene til en fredsløsning med palestinerne.

For å sikre fremtidige avtaler med EU, vil den israelske regjeringen bli pålagt å innrømme skriftlig at bosetninger på Vestbredden og Øst-Jerusalem er utenfor staten Israel.

Direktiver spiller tilbake på Naboskapsavtalen som ble vedtatt i 2004, og som har som intensjon å unngå at det oppstår nye splittelser mellom EU og landene rundt. Den tar sikte på å styrke velstand, stabilitet og sikkerhet for alle, og avtalen er basert på verdier om et demokrati, en rettsstat og respekt for menneskerettighetene, og innbefatter både Israel og Palestina.

EUs beslutning gjelder ikke Norge ettersom EUs tredjelandspolitikk, det vil si politikk overfor land utenfor Unionen, ikke er en del av EØS-avtalen. Allikevel er  norsk praksis allerede på linje med EUs ettersom avtaler Norge gjør med andre land, legger til grunn internasjonalt anerkjente grenser.

– Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Israel av 17. september 1992 gjelder ikke for varer med opprinnelse i de israelske bosettingene på Vestbredden, sier UDs kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund til NTB.