EU = miljøunionen

Artikkelen var på trykk i Aftenspostens si ;d spalte onsdag 16. november.
Miljøet vil være tjent med norsk medlemskap i EU fordi unionen er ledende på miljøvern og senking av klimagassutslipp.

Klimagassutslippene i EU-området har sunket betraktelig siden 1990, skriver Lucas Didrik Haugeberg (16)

Klimagassutslippene i EU-området har sunket betraktelig siden 1990, skriver Lucas Didrik Haugeberg (16)

Temperaturen og havnivået stiger, tusenvis av arter utryddes og det ventes at millioner av mennesker kommer til å bli drevet på flukt som en følge av klimaendringene. Det er brennende nødvendig for kloden vår at CO2-utslippene senkes! Klimaproblemene er vår tids største utfordring, og den kan bare løses i felleskap på overnasjonalt nivå.
Her er EUs miljøpolitikk et forbilde på hvordan man effektivt kan innføre felles miljøstandarder og senke utslippet av klimagasser betraktelig.

”Det som kjennetegner europeisk miljøpolitikk, er at man er ambisiøs i målsetningen og at man klarer å gjennomføre de målene man har satt seg.”

Ambisiøs målsetning
Det som kjennetegner europeisk miljøpolitikk er at man har ambisiøse i målsetningen og at man klarer å gjennomføre de målene man har satt seg. Dette er en kombinasjon som er ganske unik i global målestokk. Vi ser for eksempel at klimagassutslippene i EU er sunket betraktelig siden 1990, mens man i Norge har hatt en utslippsøkning i samme tidsrom. EU ser ut til å klare Kyoto-målene sine med relativt god margin selv om man forpliktet seg til enda større kutt enn andre industriland. Dette viser at Europa har både viljen og styrken til å ta sin del av ansvaret for planeten vår. Det sentrale i EUs miljøpolitikk er «20-20-20 målene». Disse målene innebærer at alle EU-land skal kutte sine klimautslipp med 20 prosent, øke energieffektiviteten med 20 prosent og øke andelen av fornybar energi med 20 prosent.

»Dersom miljøet hadde hatt stemmerett i Norge, ville det sagt ja til EU!»

Et forbilde
Alle målene skal være innfridd innen 2020, og de skal gjennomføres uavhengig av om det blir en internasjonal klimaavtale eller ikke. EU har også som mål å være så å si CO2 -nøytralt innen 2050. Dette viser at selv om EU er den største pådriveren for å få en internasjonal klimaavtale, er man villig til å gå foran med et godt eksempel og kutte også før en klimaavtale er på plass. En av årsakene til at EU-samarbeidet er såpass vellykket på miljøfronten, kommer av at beslutningene man tar, er juridisk bindende. Det er også en stor fordel at EU-landene kan opptre som en blokk og dermed ha større gjennomslagskraft ved internasjonale klimaforhandlinger. Nei-siden bruker miljø som et argument for at Norge ikke skal bli med i Den europeiske union. Dette er etter min mening både kunnskapsløst og opportunistisk! Det faller rett og slett på sin egen urimelighet. Dersom miljøet hadde hatt stemmerett i Norge, ville det sagt ja til EU! Miljøutfordringene er et overnasjonalt problem, det krever overnasjonale løsninger.

Lucas Didrik Haugeberg (16)
Leder i Kristiansand Europeisk Ungdom