Et tilsyn til besvær

nATIONEN

Faksimile Nationen 15.05.2016

Av: Nikolai Fjågesund

Dette innlegget sto på trykk i avisen Nationen 15.06.16

EØS-avtalen gir oss tilgang til det europeiske markedet. Til gjengjeld må Norge implementere alle direktiver og forordninger EU anser EØS-relevante.

Stortinget innfører med andre ord lover og regler våre folkevalgte politikere verken har foreslått, diskutert eller vedtatt selv.På mandag stemte Stortinget for at Norge skal slutte seg til EUs finanstilsyn som ble etablert etter finanskrisen. Målet med tilsynet er å forhindre en situasjon der banker og finansinstitusjoner spekulerer bort sparepengene til folk flest. Et slikt tilsyn vil sikre en mer stabil økonomi i hele Europa. Tilsynet kan fatte bindende vedtak for både nasjonale og private aktører.

I Norge har finanskomiteen på Stortinget diskutert hvorvidt dette er en suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven. Det vil si at makten til å beslutte ting forsvinner ut av våre folkevalgte organer. Det er åpenbart en viktig diskusjon, men den løser ikke det underliggende problemet, nemlig at Norge i daglig overfører suverenitet til EU gjennom å innføre alle direktivene og forordningene som kommer derfra.

Min påstand er at dette samlet sett er en mye større suverenitetsavståelse enn tilslutningen til EUs finanstilsyn noen gang kommer til å være.

Vi havner i denne hengemyren fordi vi ikke har et godt grunnlag for å diskutere hvilke alternativer vi har til EØS-avtalen. Alle er enige om at EØS-avtalen er en demokratisk katastrofe, men vi er ikke enige om hva vi eventuelt skulle erstattet den med.

Mitt forslag er derfor at et samlet Storting ber regjeringen om å utrede hvilke alternativer vi har til EØS-medlemskap. Europautredningen fra 2012 kartlegger vårt forhold til EU, men den nye utredningen må ta for seg EØS-avtalen i et demokratisk perspektiv, hvilke alternativer finnes, og hvilken betydning har for eksempel tilslutning til EUs finanstilsyn.

Hvis vi fortsetter å sitte helt stille i båten, må vi fortsette med uengasjerende debatter om ting som for lenge siden er avgjort i EU. Norge er en geografisk, kulturell og politisk del av Europa. Derfor skulle det bare mangle at det både er EU-debatt i Norge og at den er betydelig mer tilstedeværende og reell enn det den er i dag.