Et felles ansvar

Senterpartiet liker å møte fremtiden med ryggen først og partiets parlamentariske leder, Trygve Magnus Slagsvold Vedum, viser oss nå Senterpartiets sanne ansikt.

Norske interesser er det eneste saliggjørende for partiet og dette klarer han å vise frem under trontaledebatten i Stortinget. Partiets tankegang om solidaritet gjelder bare for alle utenom Europa. I løpet av trontalen kom den parlamentariske lederen i Senterpartiet blant annet med følgende utsagn: ”Vi som sitter i denne salen, skylder det norske folk en stor takk for at man to ganger har stått imot presset fra eliten og flertallet i denne sal og sagt nei til unionen og dermed nei til euroen”.

Jeg vil gjerne utfordre Slagsvold Vedum på en ting: Hvor vil du at Norges plass i verden skal være? Skal vi sitte i Norge, uten å ta et ansvar eller vise solidaritet i Europa? Jeg skjønner ikke hva som er solidarisk med å snu ryggen mot andre land. Snu ryggen mot et samarbeid som har vist seg å fungere og bidratt med et enormt løft for veldig mange mennesker.

At han omtaler nasjonalstaten som en vellykket politisk enhet i samme tale, har jeg ingen større problemer med. Jeg er til og med enig i det. Men når skal man ta innover seg at en del utfordringer her i verden ikke kan løses ved hjelp av nasjonalstatene alene. Vi har flere utfordringer som krever et forpliktende overnasjonalt samarbeid. Klimautfordringer og internasjonal kriminalitet for å nevne to. Vi trenger både nasjonalstater og internasjonalt samarbeid. Vi trenger FN, vi trenger EU og vi trenger nasjonalstater.

Slagsvold Vedum er veldig opptatt av situasjonen i Europa. Han er, på lik linje med meg, opptatt av den høye arbeidsledigheten, men hva slags løsning har han på dette? Ønsker han bare at vi skal lukke øynene, håpe at andre fikser opp i sine egne problemer, eller ønsker han å ta del i et felles ansvar? Senterpartiet har alltid meninger når om hva Europa gjør dårlig og det virker som om de er misfornøyd uansett hva som blir vedtatt i EU. Men paradokset er at de ikke bidrar til situasjonen selv.

Europa er inne i en krevende periode. Utfordringene må løses i fellesskap. Alenegang fører til at svake land taper. EU ble dannet som følge av en krise, har vokst i kriser og utviklet seg videre. Det vil også skje denne gangen. Kanskje ser man nå mer enn noen gang viktigheten av samarbeidet – og samarbeid er det grunnleggende med hele EU.

Jeg er en stolt tilhenger av det europeisk samarbeidet. Jeg ser verdien av å kunne inngå i forpliktende samarbeid med andre land og være med på å ta ansvaret. Jeg er ikke mindre stolt av det nå. Men jeg skulle så inderlig ønske at vi i stedet for å bygge opp en høy mur rundt oss, som Slagsvold Vedum verbalt gjorde i trontaledebatten, kunne bygge en bru og være med på å utforme vår felles fremtid.

Kampen om demokratiet står fortsatt, en stor del av den kampen handler om muligheten til å diskutere aktuell politikk som angår oss. Men når man kaster seg inn i debatten med skylapper, blir resultatet aldri veldig bra. Folk som omtales av Vedum som venner, er de samme han tar sterk avstand fra å samarbeide med i neste øyeblikk.

At senterpartiet ønsker å isolere seg og snu ryggen til Europas utfordringer er ikke overraskende, det er bare veldig, veldig trist. Jeg ønsker å møte fremtiden med et blikk plantet fremover for at mine barn også skal få lov til å vokse opp i et trygt Europa hvor samarbeid står sterkt om man felles kan løse de utfordringene vi trenger å løse.