Drakamp om lederskap

Europaparlamentsvalget 2014 er over og resultatene er inne. Valget har blitt karaktisert i Norge så vel som i andre land som et krisevalg med rekordstor oppslutning til euroskeptiske og høyreradikale partier. Med eurokrise, interne uenigheter og en hel rekke andre problemer er et uregjerlig Europaparlament det siste EU trenger. Men vant euroskeptikerne faktisk valget? Svaret er et rungende nei.

David Cameron, Angela Merkel, Mark Rutte og Fredrik Reinfeldt på båttur for å diskutere veien videre. Photo: Bundesregierung/Bergmann/EUObserver

David Cameron, Angela Merkel, Mark Rutte og Fredrik Reinfeldt på båttur for å diskutere veien videre. Photo: Bundesregierung/Bergmann/EUObserver

SE VÅR SAMLESIDE OM EP-VALGET HER

Ser man nærmere på valgresultatet er det få store endringer i parlamentets sammensetning. EU-skeptikerne fikk til sammen 11.45 % av mandatene, kontra 67,5 % til de pro-europeiske partiene. Faktisk var det kun i Polen og Storbritannia at de pro-europeiske partiene fikk mindre enn 50 % av stemmene. Altså er de langt unna å utøve noen særlig innflytelse på Europaparlamentets arbeid. I tillegg har de euroskeptiske gruppene i parlamentet historisk hatt store problemer med å samarbeide. Blant annet stemte britiske UKIP mot partigruppen de selv leder, EFD, 45 % av gangene i forrige periode. Dette kommer av at de som oftest kun er enige i sin motstand mot EU, og ellers ikke har veldig mye til felles. For eksempel kan det vise seg å bli vanskelig for nederlandske Geert Wilders å samarbeide med Marine Le Pens Front National, når Wilders er en sterk tilhenger av homofiles rettigheter imens Le Pens parti fordømte og arrangerte store protester mot Frankrikes nye nøytrale ekteskapslov.

Det ble ingen stor seier for de euroskeptiske partiene i EU som helhet, kun i noen av unionens små og store medlemsland. Resultatet er likevel et signal til EUs ledere om at en voksende andel av befolkningen ønsker seg forandringer i hvordan EU fungerer, og vi vil nok se at de pro-europeiske partiene må tilpasse seg den nye politiske virkeligheten de står i.

Krangel om EU-kommisjonens nye president

Etter Europaparlamentsvalget er den første oppgaven de nye representantene har å organisere sine partigrupper og få på plass en ny EU-kommisjon, det nærmeste EU kommer til å ha en regjering.

Presidenten i EU-kommisjonen ble tidligere valgt av stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd. Europaparlamentsvalget i år var det første etter Lisboa-traktaten trådte i kraft i 2009, og i den står det at Det europeiske råd skal nominere kommisjonspresidenten etter å ha tatt hensyn til resultatet av valget. Etterpå må Europaparlamentet stemme over Det europeiske råds forslag.

I den ånd nominerte de største partigruppene i Europaparlamentet presidentkandidater før valget som deltok i TV-debatter og reiste Europa rundt for å overbevise folket om at en av dem burde bli EU-kommisjonens president. Etter valgresultatet kom inn var det klart at den konservative partigruppen EPP med Jean Claude Juncker i spissen hadde fått flest mandater, og parlamentet ba ham om å starte forhandlinger for å samle et flertall for sitt kandidatur. Alt virket å gå etter planen, men etter Det europeiske råd møttes et par dager senere skulle det vise seg at prosessen fremover ikke blir så enkel likevel.

Selv om de fleste stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd har støttet den nye valgordningen finnes det et høylydt mindretall ledet an av Storbritannias statsminister David Cameron som ikke ønsker at Europaparlamentet skal kunne ta fra dem retten til å velge kommisjonspresidenten på egen hånd. Med seg på laget har han fått Sveriges Fredrik Reinfeldt, Nederlands Mark Rutte og Ungarns Viktor Orbán. Sammen prøver de å få på plass et blokkerende mindretall i Det europeiske råd mot Jean Claude Juncker. Nylig møttes disse i Sverige for å diskutere saken med Tysklands forbundskansler Angela Merkel – som støtter Juncker etter å ha blitt presset av sine koalisjonspartnere i den tyske regjeringen og en svært krass tysk presse. I kjent stil har hun uttalt at hun søker å finne et kompromiss alle kan leve med. Det er ventet at Det europeiske råd kommer med sin kandidat i juli, og det gjenstår å se hvem de bestemmer seg for med så mye intern uenighet. Uansett må Europaparlamentet stemme over kandidaten, og så langt ser det ut som om alle de store partigruppene vil stemme imot enhver kandidat som ikke stilte som presidentkandidat før valget. Det er duket for en intens politisk krangel i Brussel denne sommeren.

Den nåværende EU-kommisjonens mandat går ut 31. oktober.