Reisebrev fra Brussel: Simulering av EU-systemet på en uke!

Skrevet av Olav Bjerke Sandal
Medlem av Internasjonalt utvalg i Europeisk Ungdom

Lurer du på hva det Europeiske Parlamentet jobber med? Hvordan de forskjellige grupperingene og koalisjonene fungerer? Hvordan EU lager nye lover? Og hva det egentlig har å si at europeere velger sine parlamentarikere? Hvis du, som jeg, ønsker deg svar på disse spørsmålene, er det perfekte stedet å starte en Model European Union (MEU). Jeg tok sjansen og meldte med på Brussels MEU arrangert i Brussel mellom 24 – 28. april. Her er en oppsummering av det jeg opplevde under en ukes simulasjon i hjertet av EU.

Vi møtte opp ved Regionkommitteens kontor en tidlig tirsdag morgen. Alle som har vært i Brussel vet at byen er et kaos av europeiske institusjoner og organisasjoner som alle er samlet med et mål: Å påvirke utviklingen i Europa de neste årene. Vårt formål var noe mer beskjedent: Å bli kjent med EU-systemet gjennom å simulere en typisk saksgang for to lovforslag. Arrangørene hadde forberedt to aktuelle lovforslag som for tiden diskuteres i EU, nemlig personvernforordningen og direktivet om utplasserte arbeidstakere (Posted Workers). Vi ble tildelt hver vår rolle og klargjorde våre posisjoner på forhånd før debatten startet. Jeg inntok rollen som en representant i parlamentet (MEP) for Dansk Folkeparti i gruppen European Conservatives and Reformists (ECR).

Simulasjonen fulgte den ordinære lovgivningsmetoden (OLM) som er typisk for de fleste lovforslag. Kommisjonen, representert ved arrangøren, fremmet lovforslaget, beskrev hensikten bak og de overordnede målsetningene. I Europaparlamentet (EP) diskuterer vi så forslaget i våre politiske grupperinger og deretter i en såkalt «plenary session». Parallelt diskuteres forslaget i EU rådet (CoEU) blant de relevante nasjonale ministrene. Mot slutten av den åpne debatten fremmes og debatteres endringsforslag og hver gruppering i parlamentet gir sine synspunkter på forslagets innhold og ordlyd. Hvis du ikke liker noe; foreslå å endre det! Dette oppfordrer til å tenke hard på problemstillingen og komme med konkrete, proaktive forslag – som passer med ditt politiske ståsted. På den siste gjennomgangen voteres den endelige lovteksten både i parlament og råd og godtas, eller avslås. Godtas den blir lovforslaget, med alle dine endringer, endelig til enten et forslag, et direktiv eller en forordning, gjeldende for alle EUs borgere! Mye ansvar hvilte altså på våre skuldre.

Å se EU gjennom øynene til en MEP fra det svært EU-kritiske Dansk Folkeparti (DF) i gruppen European Conservatives and Reformists (ECR) var spennende. DF er ikke mot alt EU gjør eller har planer for et Dexit, men er sterkt kritisk til overnasjonal styring og for et minimalistisk EU. ECR er en politisk gruppe som ble opprettet av David Cameron og hans ‘British Conservatives’ i forkant av valget i 2009. De har de siste årene vært den tredje største grupperingen i parlamentet og hatt en betydelig vippeposisjon. Som folkevalgt for ECR var vår rolle å sikre rettighetene til våre velgere, med et spesielt øye for små og mellomstore virksomheter og å sørge for at minst mulig makt blir overført til de overnasjonale institusjonene. ECR har et formål om å reformere EU til å gjøre minst mulig der medlemslandene har selvråderett, og være mest mulig effektiv på de områdene som ansees å være i medlemslandenes felles interesse, som i sikkerhetspolitikk og bekjempelse av tverrnasjonal kriminalitet.

Min rolle som representant for et EU-kritisk parti, fra et rikt vest-europeisk land, samtidig som jeg skulle forholde meg konstruktiv var en utfordring. Noe av det vanskeligste i parlamentet er blandingen av at du både skal representere velgerne i DITT land, samtidig som du tar hensyn til partiets posisjon og ideologi. Under voteringene handler alt om å finne en fungerende koalisjon på ters av rådet og parlamentet. Uten å ha snakket med andre om innholdet i ditt endringsforslag, får du aldri gjennomslag. Ofte finner ECR seg støttespillere blant øst-landene i EU-rådet som mener medlemsland må beholde kontroll over de fleste politikkområder. I parlamentet er ofte ikke høyre-venstreaksen så relevant, ettersom striden ofte står mellom mer føderale og anti-føderale stemmer. De største partiene EPP og S&D finner ofte kompromiss på midten, litt som i de tyske storkoalisjonene.

I denne simulasjonen diskuterte vi to veldig viktige saker: Utsende arbeidstaker-direktivet og personvernforordningen som begge er svært aktuelle nå. Begge disse prøver å bygge på tidligere direktiver som sies å være enten utdaterte eller ikke ha tilstrekkelig med virkemidler. GDPR åpner debatten om hvor mye makt kommisjonen skal ha til å etterleve personvernlovgivningen, kontra nasjonale styringsmyndigheter, som Datatilsynet i Norge. Direktivet om utsendte arbeidstakere er en viktig del av den såkalte ‘sosiale pilaren’ i EU og spiller en sentral rolle i EUs arbeidsmarkedspolitikk. Her ligger spliden mellom øst og vest, der øst i hovedsak ønsker seg tilgang til vestlige arbeidsmarkeder med billig arbeidskraft, mens vestlige land mener dette fører til sosial dumping.

Felles for begge er den viktige rollen kommisjonen har i å fremme og formulere førsteutkastet. De er alltid nødt til å begrunne forslaget nøye og svare på hvordan det bygger på de sentrale EU-traktatene, samt subsidiaritets- og proporsjonalitetsprinsippet. Kommissærene har mye makt i å sette dagsordenen, siden alle forslag må voteres over i sin helhet i EP og CoEU. EP har mye makt til å omformulere artikler og legge til nye tiltak, men få muligheter til å få gjennom radikale endringer grunnet de store politiske motsetningene. CoEU kan blokkere viktige punkter og foreslå å skifte hovedinnretningen, men også her er det stor splittelse mellom medlemslandene.

Som deltagere i simulasjonen opplevede vi hvordan tilsynelatende trivielle forslag i plenumsdebattene kunne ha stort utslag i den endelige voteringen. For eksempel kunne små endringer i teksten i parlamentet ha store rammevirkninger når det skulle diskuteres i rådet. Dette opplevde vi da vi som ECR fremmet å endre definisjonen av ‘godtgjørelse’ i forbindelse med utplassert arbeid. Dette skapte stor debatt i rådet, da noen Østeuropeiske land støttet dette forslaget sterkt, mens andre Vesteuropeiske land var sterkt imot. Til slutt ble uenighetene så voldsomme at hele lovforslaget ble stemt ned og aldri kom seg lenger enn til første høring.

EUs institusjoner kan virke uoversiktlige og byråkratiske. Små uenigheter og forskjeller i bakgrunn kan ha store ringvirkninger for hele prosessen. Men dersom man setter seg inn i sakene og bygger en forståelse for hvordan saksgangen går, vil man se at det hele er et nokså intuitivt system – som daglig tar avgjørelser som påvirker vår hverdag, på tvers av hele Europa!  En måte å lære dette er gjennom å delta på en Model European Union. Det anbefales på det varmeste!