I dag kan nesten 500 millioner mennesker betegnes som EU- borgere. Disse representerer et mangfold av verdier – med ulik bakgrunn, etnisitet og nasjonal tilhørighet. Det de alle har felles er en europeisk union som, blant annet, legger forholdene til rette for muligheten til å bo og arbeide i andre EU- land. Til tross for at Norge står utenfor unionen, sørger Schengen- samarbeidet for at vi kan nyte godt av passfrihet og fravær av grensekontroll for landene i Schengen- området.
Den europeiske union er en arena som forener mennesker og åpner grenser. Grenser man tidligere gikk i døden for å beskytte, kan man nå uproblematisk krysse når og hvor man vil.
Imidlertid er det er også mennesker fra land utenfor EU som ønsker å krysse disse grensene. Mennesker rammet av krig og fattigdom. Slike migrasjonsstrømninger representerer en stor utfordring for unionen og står følgelig høyt på den politiske dagsorden. EU søker å løse slike utfordringer med god grensekontroll og dokumentsikkerhet, slik at man til enhver tid vet hvem som kommer til Europa og på hvilket grunnlag de ankommer.
Den sentrale byggesteinen i migrasjonssamarbeidet er Dublin- forordningen fra 2003. Dette er en avtale som anses som svært viktig for Norge. Avtalen regulerer hvilket land som har ansvar for å behandle søknaden, og stadfester dermed førstelandsprinsippet – en asylsøker skal få søknaden behandlet i det første landet vedkommende ankommer. I likhet med Dublin- avtalen, knytter også Schengen- samarbeidet Norge til EU på migrasjonsområdet. Avtalen legger forholdene til rette for et samarbeid om en felles yttergrense, og fri bevegelse internt i Schengen- området. I tillegg søker denne avtalen å fremme et bredt politisamarbeid og returarbeid, i tillegg til bekjempelse av ulovlig innvandring. I kraft av den norske representasjonen i dette samarbeidet er vi sikret rett til deltagelse i utformingen og utviklingen av regelverket, så sant det kun handler om forberedende virksomhet i forkant av en beslutning. Idet det skal stemmes over endelige vedtak om regelverk, har ikke Norge stemmerett.
Norge har ytret ønske om en mer aktiv linje i migrasjonspolitikken overfor EU. Dette uttrykkes tydelig i Stortingsmeldingen om dette temaet fra 2010, der Regjeringen fremholder et ønske om å styrke samarbeidet med EU på migrasjonsområdet. I tillegg presiseres viktigheten av et harmonisert forhold til andre europeiske lands politikk for å styrke norsk asyl- og flyktningpolitikk.
Les mer på:
Norges delegasjon til EU
EU egne sider
