(c) freedigitalphotos.net @Stuart Miles
Store deler av Europa er dekket av landbruksjord og skog, to næringer som er viktige for vår vekst og økonomi. EUs felles landbrukspolitikk er garantisten for at landbruk og miljøhensyn utvikles proporsjonalt. Den bidrar til å fremme en distriktspolitikk som anerkjenner og ivaretar den økonomiske og sosiale strukturen i distriktene og spiller en viktig rolle i håndteringen av nye utfordringer som klimaforandringer, bioenergi og biologisk mangfold.
EUs landbrukspolitikk utvikler og forandrer seg i takt med utviklingen av det øvrige samfunnet, og tar sikte på at landbruksprodusenter og virksomheter skal overleve på egen hånd både på EU- og verdensmarkedet. De 80 direktivene og forordningene som tidligere regulerte dette markedet er nå opphevet til fordel for den generelle felles markedsordningen som tilrettelegger for et rettferdig fellesmarked som søker å øke produktiviteten og levestandarden for bøndene, samtidig som bøndene gis frihet til å produsere det markedet ønsker. EU har bevilget midler til å fremme produksjon av konkurransedyktige produkter på det internasjonale markedet, men prioriterer også utviklingen av distriktene, og har i den forbindelse gjennomgått en omlegging av landbrukspolitikken med mål om å øke fokuset på bygdeutvikling.
(c) freedigitalphotos.net @dan
I Norge er det spesielt to karakteristiske trekk ved landbruket som begge representerer forholdsvis store endringer – antall bruk som produserer varer har blitt og reduseres fortsatt, samt økt arbeidsinnvandring til denne sektoren. EUs landbrukspolitikk har innflytelse på det norske landbruket, til tross for at landbruk ikke omfattes av EØS- avtalen. Avstanden mellom landbrukspolitikk og forbrukerpolitikk blir stadig mindre og EU har fornyet sitt fokus på bærekraftig utvikling. I tillegg er EUs satsing på bioenergi et annet utviklingstrekk av interesse for norsk landbruk.
I 2008 ble det vedtatt av EUs ledere at det skulle være en såkalt ”sunnhetssjekk” av landbrukspolitikken. Denne kontrollen skulle forsikre at de politiske retningslinjene var forberedt og rustet til å håndtere muligheter og utfordringer som oppstår. Så langt har kontrollen bidratt til modernisering av politikken, i tillegg til å fjerne restriksjoner for bøndene, med mål om å skape bedre muligheter til å reagere på signaler fra markedet.
Landbrukspolitikken er godt integrert i EU, og står for 34% av budsjettet i perioden 2007 til 2013. Til sammenligning var andelen på 70% i 1970- årene. Denne reduksjonen er en konsekvens av at andre ansvarsområder har vokst, samt at det nå også bevilges mer midler til utvikling av distriktene.
Du kan lese mer om EUs landbrukspolitikk på:
