(c) freedigitalphotos.net @Idea
Grunnlaget for EUs arbeid klimaspørsmål er Klimapakken. I mars 2008 vedtok EUs Ministerråd en omfattende pakke med flere mål og virkemidler som legger grunnlaget for unionens arbeid med klimautfordringene i årene som kommer. Klimapakken inneholder en rekke ambisiøse mål og tiltak som EU skal oppnå i perioden 2008-2020.
EUs tre hovedmål med strategien er å redusere utslippene av klimagasser med 20 prosent, kutte energiforbruket med 20 prosent og øke bruken av fornybar energi med 20 prosent.
Viktige tiltak for å nå disse målene er en utvidelse av kvotehandelssystemet, krav om større produksjon av fornybar energi, krav om utvidet bruk av fornybar energi i transportsektoren og satsing på karbonfangst og lagring av CO2.
Beregninger viser at EUs klima- og miljøsatsing vil skape rundt 1.000.000 nye arbeidsplasser i grønn industri (mot kun 300.000 i dag), at EUs import av olje- og gass vil falle med 400 milliarder kroner årlig, i tillegg til miljøgevinstene som oppstår gjennom mindre luftforurensing, bedre kollektivtilbud, satsing på miljøforskning og miljøindustri, og mindre avhengighet av andre land når det kommer til energileveranse.
EU påvirker Norge i riktig retning
Norsk miljølovgiving har blitt styrket adskillig av EUs klima- og miljøarbeid. Mange av EUs direktiver på miljøområdet har faktisk hatt stor betydning for oss her i Norge. EU-krav har bedret luftkvaliteten på Oslo-lufta, den har ført til bedre vannkvalitet, og vi får strengere kjemikalieregelverk. Norge er en passiv mottaker av EUs miljøregler, og vi er raske med å implementere lovene i norsk lovverk.
For eksempel har vi gjennom EØS-avtalen fått lovgivning for biocider (stoffer som bekjemper skadedyr, insekter og bakterier), et område Norge tidligere ikke hadde lovgivning på. Biociderdirektivet øker beskyttelsen for menneskers helse og miljøet. REACH-systemet (EUs kjemikalieregister) er et annet eksempel. Med vår lange kyst er vi svært sårbare overfor miljøgifter, og det er viktig at vi og landene rundt oss har et strengt kjemikalieregleverk. Spekkhuggere, isbjørner og polarmåker har allerede et høyt innhold av miljøgifter, som igjen kan få store konsekvenser for oss mennesker. REACH gjør arbeidet med å begrense disse lettere.
(c) freedigitalphotos.net @ponsulak
Det er også flere områder der nytt og strengere regelverk er på trappene og vil påvirke oss via EØS-avtalen. Eksempler på dette er EUs fornybarhetsdirektiv, som regjeringen har lovet at Norge skal følge opp. Her vil arbeidet med bruk og produksjon av fornybare energikilder intensiveres. Et annet eksempel er EUs krav om at alle nye bygg som settes opp fra 2020 skal være nullutslippsbygg. Et tredje eksempel er EUs nye dyrehelselovgivning som skal ferdigstilles innen 2013. Her har norske myndigheter kommet med innspill gjennom ekspertgrupper.
Ifølge WWF har norsk regelverk blitt svekket av EUs miljølovgivning på bare ett område. EUs regelverk for tilsetningsstoffer i matvarer (nitritt, nitrat og sulfitt) har hatt mindre streng standard enn i Norge, og vi har måttet senke våre krav.
Selv om Norge har mulighet til å ha strengere regler innenfor rammedirektivene, har vi sjelden hatt det. Et eksempel på dette er EUs regelverk for luftkvalitet fra 1994. Vi har ikke hatt høyere standarder enn minimumskravene, selv om miljøbevegelsen og miljøforvaltningen anbefalte det. Det førte til at vi måtte stramme opp vår lovgivning da EU innførte strengere regler.
