Oppskriften på EU-motstand

Skrevet av leder i Europeisk Ungdom, Knut André Sande. Innlegget var på trykk i Klassekampen 24. november, men i en noe mer kortfattet versjon. 

EØS-avtalen har tjent Norge vel i 25 år, men la oss være ærlige: Den er en oppskrift på EU-motstand. Nå må vi løfte fram en bedre løsning.

Det er paradoksalt at et overveldende flertall blant våre svenske og danske naboer er fornøyd med å være med i EU, mens vi nordmenn er i andre enden av skalaen.

Kan EØS-avtalen ha mye av skylden?

Klassekampen 24. november.

På den ene siden er EØS vår viktigste avtale med resten av Europa og en viktig bærebjelke for norske arbeidsplasser og norsk velferd. Gjennom EØS-avtalen er norske bedrifter likestilt med de europeiske, og vi konkurrerer alle på like vilkår. Hvert år eksporterer vi varer og tjenester for 230 milliarder kroner. Tre firedeler av norsk eksport går til EØS-land.

På den annen side er EØS grunnleggende udemokratisk. Som del av EØS må vi forholde oss til – og følge – mye av EUs lovverk. Likevel har Norge ingen formell politisk innflytelse i EUs besluttende organer. Det sitter null folkevalgte nordmenn i Europaparlamentet. Erna Solberg blir sendt ut på gangen når EUs statsledere skal ta viktige beslutninger. Med unntak av noen lobbyister er det ingen som ivaretar norske interesser.

Folkestyret har et sentralt prinsipp om at vi må kunne holde politikerne våre ansvarlige for beslutningene som tas. Dette styrker tillitsbåndet mellom velger og folkevalgt. Dersom vi er fornøyde lar vi dem fortsette. Er vi misfornøyde protesterer vi med valgseddelen vår neste valg.

Så hvem skal vi holde ansvarlig for den politikken som føres i Europa, og som angår oss? Hvordan skal vi gi beskjed når EU, etter vår mening, er på feil kurs? Her finnes ingen gode svar. Derfor har jeg full forståelse for den maktesløsheten folk føler i møtet med EU-direktiv.

Dessverre vet ytre nei-side å utnytte dette. Det siste året har Nei til EU mobilisert kraftig mot EUs energisamarbeid. Nå manes det til kamp mot alt annet som kommer fra EU, deriblant jernbanepakka og arbeidslivsbyrået. Europa-debatten er nesten utelukkende på nei-sidens premisser.

EU-motstanderne kan takke EØS-avtalen for mye av suksessen de har hatt. For det første er avtalen hovedsakelig av økonomisk art. Da blir det fort slik at vi kun forbinder EU med vekst og marked, og glemmer viktigere byggesteiner som fred, menneskerettigheter, demokrati og solidaritet.

For det andre passer EØS-avtalen godt inn i narrativet om at EU er fienden. Mens den politiske debatten normalt går langs den tradisjonelle politiske aksen, flytter EØS-avtalen slaget til å stå mellom Norge og EU. I stedet for å diskutere hvordan Europa skal se ut, diskuterer vi heller om vi skal ha Europa.

Følgelig oppstår en merkelig situasjon hvor nei-siden mener at vi som tror på europeisk samarbeid skal stå til ansvar for alt EU foretar seg. Det er helt absurd! Tenk om du som nordmann til enhver tid måtte stå til ansvar for alt det den norske regjeringen foretok seg?

Det er åpenbart at EØS-avtalen gir nei-siden klare gratispoeng. Bedre blir det ikke av at EØS i alle år har fungert som et lokk på den norske Europa-debatten. Ja-bevegelsen framstår resignert, og de fleste har slått seg til ro på hvileputa EØS. Andre forholder seg tause i debatten i frykt for å miste velgere på kort sikt.

Problemet er at et vedvarende EØS-medlemskap er selve oppskriften på økt EU-motstand. Mens nei-siden vinner fram i det lange løp, er ja-folket helt uorganisert. Fortsetter vi som nå reagerer vi ikke før det er for sent. Ingen er tjent med en norsk brexit.

Det er på høy tid at vi som tror på Europa er vårt ansvar bevisst. Vi må stå opp for det vi mener er riktig og vise at vi tar folk på alvor. Nå må vi krydre EØS-debatten med friske ja-løsninger. Verken klimakrisa eller flyktningkrisa forsvinner av seg selv. Det er gjennom forpliktende samarbeid vi best adresserer vår tids utfordringer.

Europa angår oss. Da bør også vi angå Europa. La oss fjerne maktesløsheten folk bærer på ved å bli en del av det europeiske demokratiet. La oss gi Norge en stemme på kontinentet. La oss gi folk noe å tro på – ikke kjempe mot.

Etter mange gode år lever EØS-avtalen på overtid. Vår beste løsning er å oppgradere til et fullverdig EU-medlemskap.