European Commission

Nå kommer ‘European Green Deal’

«European Green Deal», som onsdag lanseres av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, signaliserer et stort skifte for norsk næringsliv.

Av Olav Bjerke Soldal, Europeisk Ungdom


Jeg var nylig på en reise til Brussel for Avfall Norges årlige Brusselseminar. Tema for seminaret dette året var den nye kommisjonens strategiske prioriteringer, og spesielt den nye Green Deal politikkpakken. Turen ble ikke bare en interessant introduksjon til EUs nye miljø- og klimapolitikk, men også til noen av de utfordringene den særnorske EØS-avtalen setter norske næringer som avfallsbransjen overfor.

Avfall Norge og avfallsbransjen for øvrig er naturligvis svært opptatt av hva som kommer ut av denne nye klima og miljøpolitikken til von der Leyen-kommisjonen i EU. Denne pakken har lenge vært på toppen av agendaen til ferske kommisjons-president Ursula von der Leyen og et utkast til politikk-pakken ble nylig lekket. Det endelige innholdet i pakken ble presentert 11. desember. 


En grønn deal for Europa

Pakken er delt inn i hovedsakelig 10 forskjellige politikkområder, fra en mer bærekraftig og forenklet ‘felles landbrukspolitikk’, til grønne transportvirkemidler, ren energi, økt biomangfold og et klimanøytralt Europa. Sentralt i pakken er også et såkalt ‘Just Transition Fund’ (fond for et rettferdig skifte) som skal støtte de fattigste og mest utsatte medlemslandene, samt et ‘do no harm’-prinsipp. Det siste er ventet å bli spesielt viktig for næringslivet, som vil få økte rapporteringskrav og utvidet produsentansvar for all produksjonen sin. 

Under seminaret fikk vi høre fra både topp-byråkrater i EUs miljødepartement, Norges miljøråd ved EU delegasjonen, en nasjonal ekspert på innsatsfordelings-forordningen og diverse interesseorganisasjoner som jobber med avfallspolitikk i EU. Viktigst for Avfall Norge, og hovedtema for dette seminaret, var likevel den ambisiøse og omfattende sirkulærøkonomi-pakken. 

Ursula von der Leyen uttalte nylig at sirkulærøkonomien vil være hennes førsteprioritet. Her ble det også hevdet at sirkulærøkonomi- og avfallstiltak ville utgjøre omtrent 50% av den grønne ‘dealen’. Europakommisjonen presenterte allerede i 2015 en sirkulærøkonomipakke, og det som sies å være en oppdatering 2.0 av den samme pakken skal allerede være klar ifølge kilder. Her vil kommisjonen adressere ikke oppfulgte punkter fra forrige omgang, samt å stramme til på enkeltområder.

Blant annet vil dette innebære økte krav til gjenvinning – 65% av husholdningsavfall, opptil 70% av emballasje, 85% for papp og papir – nye sorterings- og resirkuleringskrav for mat-, bygningsavfall og tekstiler, samt forbud mot mer enn 10% bruk av deponi. 

Dette er naturligvis lovgivning fra EU som, gjennom EØS-avtalen, vil få direkte betydning for den norske avfallsbransjen.


Et kvantesprang for EU – et lite skritt for EØS? 

Den Grønne Deal’en til von der Leyen omtales som et kvantesprang i Europeisk politikk og tiltak for å imøtekomme klimakrisen (som de for øvrig erklærte i parlamentet bare en uke tidligere). Dette omfatter ikke bare tradisjonell miljøpolitikk på EU-plan, som vern av naturreservater eller marine soner. Det er et fundamentalt skift i landbruks-, industri-, transport- og avfallspolitikk. Og det er et skifte som vil sende sjokkbølger langt ut over unionens 28 (snart 27?) medlemsland.

På dette området legger ofte norske myndigheter seg tett opptil politikkutviklingen i EU og det aller meste overføres direkte som krav til norske kommunale avfallsplaner. Dessuten er de fleste avfalls- og ressursstrømmer i dag internasjonale, så det meste av verdikjeden er grensekryssende. Det er derfor avgjørende for avfallsbransjen å ha forutsigbare regler for handel og håndtering av avfall på tvers av landegrenser.

Under seminaret brukte vi mye tid på å diskutere hvilke utfordringer og muligheter avfallsbransjen ville møte gjennom EUs nye, grønne politikk. Det var mange som pekte på Norges særegenhet gjennom EØS-avtalen. Hvordan vil EØS-modellen til Norge virke inn når EUs Green Deal skal implementeres, bit for bit, over de neste fem årene?

Det etterlatte inntrykket etter en tur til Brussel var hvor kort debatten rundt det grønne skiftet mot en sirkulær økonomi har kommet i Norge. Ledende norske næringslivsaktører på avfallsfeltet jobber på spreng for å få innsikt i det nyeste lovverket fra Brussel. Spesielt i et felt som sirkulærøkonomien, hvor EU nå raskt går i en mer ambisiøs retning, kan man merke hvordan annerledeslandet Norge skiller seg ut. 

Den norske regjeringen har enten ikke fulgt opp med tilsvarende strenge krav, eller henger etter med implementering av direktiver i EØS-lovverket. Dette skaper utfordringer for norske eksportvirksomheter, ettersom de blir usikre på når og på hvilken måte EU-krav kommer til å påvirke dem. Det er i tillegg utfordrende å jobbe med to forskjellige lovverk, én for driften her hjemme og en annen ellers i Europa. 

Dette kan igjen hemme næringslivets konkurransekraft og evne til å ta langsiktige investerings- og driftsbeslutninger. I noen tilfeller kan det innebære at der europeiske selskaper tar store skritt i retning av en mer sirkulær drift, blir norske bedrifter hengende etter.   


Løsningen: En samlet europeisk politikk for sirkulærøkonomien

I en ny rapport publisert av Europeisk Ungdom i samarbeid med søsterorganisasjonen JEF Nederland jeg var med å skrive, pekte vi ut den retningen vi mener gir den raskeste overgangen til en sirkulær økonomi, på tvers av Europa. Sentralt ligger det å harmonisere og standardisere reglene for avfallshåndtering, gjenvinning og ombruk gjennom hele verdikjeden. Ingen verdi- eller materialkjeder er i dag begrenset til nasjonale rammer – et produkt krysser oftest flere grenser før det når sluttbrukeren. 

Ved å sømløst utbytte og utnytte sidestrømmer av eksisterende verdikjeder kan man få en betydelig større utnyttelse av alle materialene som inngår i produksjonen. Det som er avfallsmaterialer i en økonomi, kan fort bli verdifulle innsatsfaktorer i en annen. For avfallsbransjen betyr dette at man fritt kan få fraktet det som kategoriseres som avfalls- og restprodukter i ett land, til et annet hvor det enten kan resirkuleres på avanserte fabrikker eller bli brukt igjen i andre produkter og verdikjeder. 

Når EU kommisjonen i disse dager foreslår en Green (New) Deal for Europa er det mer nærliggende å gi assosiasjoner til den Europeiske Kull- og Stålunionen. Som Europa en gang gikk sammen om produksjon av stål og kull for å forhindre krig, må EU nå utforme et like radikalt samarbeid for å produsere miljøvennlige produkter, gjenvinne gamle materialer og håndtere avfall på tvers av landegrenser. 

Fremtidens avfall vil nemlig være verdifulle råvarer på avveie. Og disse bør være grenseløse!

Les mer om European Green Deal her.