Hvilket Europa vil vi ha?

I går presenterte EU sitt hvitpapir: «veier videre for et samlet EU-27». Den presenterer fem ulike scenarioer for EUs fremtid. Dette kommer i kjølvannet av brexit og den pågående kritikken av unionen: «hvor vil EU hen?» spør mange seg. 

I en lengre periode har man snakket om det eksisterer et to-farts-Europa, hvor Euro-landene og andre europavennlige medlemsstater knyttet seg selv tettere sammen, mens eurokritiske land som Storbritannia og Danmark holdt seg litt på utsiden. Spørsmålet er om man vil ha to typer medlemskap i EU; ett løst støttemedlemskap og ett for dem i den innerste sirkelen.

Den 1. mars 2017 la Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker frem fem alternativer for Europa: 

  1. Å fortsette som vanlig.
  2. Å fokusere på det indre marked.
  3. De som vil gjøre mer, gjør mer.
  4. Å gjøre mindre, men mer effektivt.
  5. Å gjøre mye mer sammen.

 

Sentralstyremedlem Anne Helene tar for seg de forskjellige alternativene:

1 – Å fortsette som planlagt

Dette er ikke den handlingslammede beslutningen, men vil derimot heller bane vei for Kommisjonens «en ny start for EU»-prosjekt. Dette innebærer flere mål mot hvordan EU skal se ut i 2025, som samtlige medlemsland stilte seg bak. Forslaget kan derimot ikke garantere for Schengen-områdets overlevelse. Det finnes fraser som indikerer at, ettersom grensekontroll vil forbli et nasjonalt ansvar, vil man kunne ha internkontroll innad i Schengen. Oversatt betyr dette: det vil kunne bli grensekontroll på permanent basis, skal vi tro Politico.

2 – Å (re-)fokusere på det indre marked

EU har bredest støtte for det indre marked og suksessen dette har vært i Europa siden man la planene for dette i Roma 1956. Å forlate all politikk vil være en katastrofe for EU, og redusere unionen til et løst sammenvevd frihandelssamarbeid. Euroen vil mest sannsynlig rase sammen da den ikke er i mål for en fellesvaluta, og behøver sterkere reguleringer. Felles utenrikspolitikk vil forsvinne, mer grensekontroll samt standarder og annet samarbeid som vil bli de-legitimert og gjort utgått og overflødig.

3 – La dem som vil samarbeide tettere, gjøre det

EU fortsetter som vanlig, men lar de landene som ønsker det, integrere dypere på de politikkområdene det ønskes. Dette likner modellen med en ytre og indre sirkel. Kommisjonen frykter at dette vil føre til forskjeller i form av ulike borgerrettigheter i medlemslandene, og at Eurosonen vil kollapse dersom eurolandene vil bli uenige om integrasjonsnivå i EU. På en annen side, kan dette åpne for enklere og mer fleksibelt multi- og bilateralt samarbeid (samarbeid med flere eller en stat) om for eksempel felles forsvarsutfordringer.

4 – Å gjøre mindre, mer effektivt

Dette betyr egentlig «å gjøre bittelitt mer, men på et mer konsentrert område». Og det er nok rett, for det blir ikke så lite EU.

Dette forslaget vil bety: 

  • En felleseuropeisk grensekontroll og kystvakt (eksterne grenser, altså).
  • En felles stemme i utenrikspolitiske saker
  • Opprettelse av en Europeisk Forsvarsunion (som har blitt stemt ned flere ganger i historien)
  • Opprettelse av en felles europeisk telekommynidghet
  • Det digitale indre marked vil bli gjennomført
  • Et nytt EU-organ for bekjempelse av terror

Så det blir kanskje ikke mindre EU slik tittelen tilsier. Man skal være raskere i implementeringer og fokuser heller på visse politikkområder.

5 – Å gjøre mer sammen

«Å gå lengre enn noen gang på alle domener,» står det. Politico roper «føderalisme på vei!». Et skjellsord for noen, en kjærligheterklæring for andre.

Med dette forslaget foreslår Kommisjon å gi EU mandat til å skattelegge. Eurosonen vil bli fullført i tråd med de fem presidenter-rapporten. #TeamJunckerEU vil, med dette forslaget, også gis mandat til å uttale om handel og utenrikspolitikk for EU. Forslaget ruster Europa til å ta lederstolen i kampen for et renere klima og takle globale humanitære kriser. Per dags dato er det usannsynlig at dette vil skje, men hadde EU hatt tillit fra medlemslandene, kunne unionen vært langt mer effektiv og demokratisk. På en annen side, vil dette gjøre EU enda mer upopulær for de som ikke engasjerer seg, og vil frata nasjonalstatene enda mer suverenitet.

 

Så nå er spørsmålet: hvilken vei vil EU gå? Og hva slags Europa ønsker du#VårtEuropa

Les mer om interesseorganisasjonene i Europa som jobber med EUs fremtid og demokratisering:

Europeisk Ungdom vil følge debatten, og ta stilling til hva organisasjonen mener ved en senere anledning.

 

Trykk for å lese mer om sommerleir på facebook!

Har du forresten husket å melde deg på sommerleir?

Temaet vårt er «Europa 2030 – hvor er vi på vei?» – vi vil se på forslagene de. I tillegg blir det veldig hyggelig og mange andre tema å lære mer om! Meld deg på HER.