Økt uro i Hviterussland

Det hviterussiske folket har i flere uker gjennomført rolige demonstrasjoner i gatene i Minsk og ble i går møtt av massiv motstand av det hviterussiske politiet. Europeisk Ungdom er bekymret for myndighetenes maktbruk. «Jeg er veldig bekymret for situasjonen i Hviterussland. Det ser ut til at myndighetene strammer grepet og tyr til mer maktbruk enn tidligere», sier Anne Margrethe Lund, leder i Europeisk Ungdom.

Bakgrunnen for de siste ukers demonstrasjoner er den alvorlige valutakrisen som landet har kommet opp i og det er stor uro i Hviterussland for den økonomiske fremtiden. Tusenvis av hviterussere trekker nå ut på gatene til markeringer mot sittende regime. Demonstrasjonen kommer etter massiv mobilisering gjennom sosiale medier og gårsdagens hendelse var den største av markeringene siden valgnatten 19. desember.

«Det skjer veldig mye i Hviterussland og situasjonen forandrer seg fra dag til dag. Vi ser blant annet at befolkningen i større grad går ut på gatene for å markere sin motstand mot president Aleksandr Lukasjenko. Dette er innbyggere som kjemper for frihet og grunnleggende menneskerettigheter», sier Lund.

Demonstrasjonen førte til at politiet anholdt rundt 300 personer, inkludert flere journalister og flere melder om at politiet handlet svært brutalt. Det er utstrakt bruk av vold mot de som blir anholdt. Under gårsdagens hendelse i Minsk ble også en svensk diplomat som observerte demonstrasjonene, angrepet av hviterussisk spesialpoliti. Han ble utsatt for flere spark før det ble oppdaget at han var diplomat. Hendelsen har også fått oppmerksomhet i norske medier.

«Vi er bekymret for våre samarbeidspartnere i landet og er redd grepet bare blir strammere og strammere for opposisjonen der. Vi får stadig tilbakemeldinger om studenter som mister studieplass, politiske opposisjonelle som forsvinner og økende voldsbruk fra regimets side.  Nå er det på tide at det internasjonale samfunnet og Norge våkner ytterligere opp og gjør en innsats for våre naboer», avslutter Lund.

BAKGRUNN:

Siden 1994 har Hviterussland blitt ledet av president Aleksandr Lukasjenko. Lukasjenko styrer landet med  jerngrep, og internasjonale organisasjoner beskylder regimet for en mengde brudd på menneskerettighetene. Dette har ført til at Hviterussland i stor grad er isolert på den internasjonale arenaen, og landet har blant annet blitt utestengt fra Europarådet. Etter 2004 ble det vedtatt av presidenten kan sitte ubegrenset perioder. Regimet har kontroll på media og er kjent for å være brutale mot opposisjonelle politikere og regimekritikere. Det er har skjedd mye i Hviterussland det siste halve året:

Desember 2010:

Hviterussland avholdt presidentvalg 19. desember 2011. Lukasjenko hadde ni motkandidater i valget og offisielle resultatet som kom fra myndighetenes side var at han vant valget med 79,6 % av stemmene. Hans nærmeste rival fikk angivelig mindre enn tre prosents oppslutning. Valget i desember 2010 var preget av valgfusk og underkjent av de internasjonale valgobservatørene som var tilstedet under valget. Kvelden for valget møtte flere tusen hviterussere opp for å demonstrere mot valgresultatet og oppfattende valgfusk. I løpet av kvelden 19. desember ble 700 opposisjonelle tatt til fange av myndighetene og mange sitter fortsatt fengslet uten dom.

Catherine Ashton, visepresident i EU-kommisjonen og Hillary Clinton, utenriksminister i USA fordømte begge voldsbruken og arrestasjonene av uskyldige i Minsk etter demonstrasjonene.

Januar 2011:

President Lukasjenko stengte kontoret til Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) i Minsk. Kontoret ble stengt etter at OSSE påpekte valgfusk under presidentvalget. 31. januar satte også EU inn sanksjoner mot regimet i landet. Blant annet ble Lukasjenko og hans støttespillere nektet innreise i EU-området.

April 2011:

12. april i år ble en bombe sprengt på metrostasjonen Oktjabrskaja i sentrum av Minsk. 12 mennesker ble drept og flere hundre skadet. Dette førte til at myndighetene strammet ytterligere grepet om opposisjonen, som umiddelbart ble trukket frem av Lukasjenko som mulige bakmenn.

Mai 2011:

I de siste månedene har økonomisk uro preget landet og rubelen ndevaluert med over 50 prosent. Krisen i Hviterussland er utløst av landets enorme handelsunderskudd og president Lukasjenkos sjenerøse pengebruk før presidentvalget i fjor. Da lovte han 40 prosents lønnsøkning til offentlig ansatte for å sikre seg deres stemmer. Situasjonen for befolkningen er kritisk og dette har ført til økende kritikk mot myndighetene. Russland, som tidligere har vært en av Hviterusslands støttespillere, har avslått å hjelpe til. Hviterussland har på bakgrunn av dette henvendt seg til Kina for å få lån. Lukasjenkos tidligere gode forhold til Russland har forverret seg i hans tredje presidentperiode, noe som har hatt store økonomiske konsekvenser for Hviterussland.

Juni 2011:

Demonstrasjoner i sentrum av Minsk og andre byer i Hviterussland. Demonstrasjonene kommer som følge av økonomisk uro. Regimet har satt inn ytterligere sikkerhetstiltak mot opposisjonelle og strammet grepet. Demonstrasjonen 22. juni var den fjerde i rekken av demonstrasjoner i Minsk. Samtidig som det er gryende opprør i landet går EU lenger i å sanksjonere og fordømme situasjonen i landet.

Her kan du lese hva Radio Free Europe skriver og se opptak fra demonstrasjonene i går.

Vil du være med til Hviterussland?

I august 2011 arrangerer Europeisk Ungdom sammen med vår hviterussiske samarbeidspartner et seminar i Minsk om “youth participation in civil society”. Nå får du muligheten til å delta! Seminaret er en del av et pilotprosjekt som gjennomføres for første gang i 2011, som handler om ungdomsdeltakelse i samfunnet, særlig i forhold til valg og demokrati. Den første delen av prosjektet består av seminaret i Minsk, og vil avsluttes med et seminar i Oslo i september.

Dette vil være en unik mulighet for å få innblikk i situasjonen i Hviterussland. Leder i Europeisk Ungdom var i Hviterussland i september og anbefaler alle å søke om å få være med:

“For oss som er vant til å kunne gi uttrykk for våre politiske meninger og være aktive i organisasjonslivet, var det en sjokkartet opplevelse av å være i et land hvor makten har så stort grep om befolkningen. Organisasjonene i Hviterussland opererer under fundamentalt andre forhold enn norske; organisasjonsfrihet er et fremmedord og myndighetene har monopol på legitim meningsytring. I Norge snakker vi fritt om hvem vi vil ha som statsminister. I Hviterussland er man modig hvis man snakker om temaet i et lukket rom med venner. Frykten for sanksjoner fra regimet er utstrakt. Derfor er Hviterussland et av de landene hvor vi kan utgjøre en stor forskjell. Jeg oppfordrer alle som er opptatt av situasjonen til å søke om å få være med. Det er noen av det mest lærerrike jeg har vært med på”.

Hvis du er interessert i å være med, så send en søknad der du skriver litt om deg selv og hvorfor du vil være med, og send den til internasjonal leder Marlene Hakkebo (marlene@europeiskungdom.no)  innen 27. juni. Deltagere med internasjonal erfaring vil bli foretrukket. Dato for seminaret får du også ved henvendelse til Marlene.