Ja eller nei til TTIP?

Dette innlegget ble skrevet og publisert sommeren 2015.

Mads A. Danielsen er tidligere sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, statsviter, og har vært praktikant hos Norges delegasjon til EU i Brussel.

TTIP – NYE MULIGHETER FOR HANDEL, VEKST OG VELFERD

TTIP vil få store konsekvenser for både EU, USA og tredjeland som Norge. Den endelige avtalen foreligger ikke ennå, men informasjonen vi har så langt viser at TTIP vil bidra til etterlengtet økonomisk vekst, nye arbeidsplasser og byråkratisk forenkling på begge sider av Atlanteren. Det er problematiske sider ved TTIP, men de positive sidene oppveier helt klart for det negative. Norge bør bli del av TTIP.

For internasjonal (fri)handel
EU og USA har startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Hva handler TTIP grunnleggende sett om? Jo, det handler om å forenkle handel mellom USA og EU for å dra bedre nytte av ressurser som tid, penger og arbeidstakere. Det skal bidra til økt økonomisk aktivitet, sysselsetting, innovasjon, produktivitet og verdiskaping i både EU og USA. TTIP skal forbedre tre hovedområder:

  1. Markedsadgang – dvs. fjerne tollbarrierer
  2. Ikke-tariffere handelshindringer– dvs. harmonisering av tekniske standarder og regler
  3. Felles regler og prinsipper for globale handelsutfordringer – EU og US skal ta ledelsen i å sette inernasjonale regler og standarder for handel

For det første, Europeisk Ungdom er grunnleggende positive til (fri)handel fordi land som handler med hverandre, går ikke til krig med hverandre! Dette er fordi handel fører til økt gjensidig avhengighet og mer mellommenneskelig kontakt på tvers av landegrenser.

For det andre, gjennom handel kan vi utnytte ressursene og kompetansen vår bedre, ved å konsentrere oss om varene vi produserer mest effektivt og importere varer som andre land produserer mer effektivt enn oss. Da sitter vi igjen med mer ressurser til overs som kan brukes på andre ting, som investeringer og velferdstjenester.

For det tredje, internasjonal handel er viktig for verdiskaping og dermed velferd og gode sosiale levekår. Norge har en liten og åpen økonomi som i større grad enn de fleste andre er avhengig av økonomisk samkvem med andre stater. 70 prosent av vår import kommer fra EU og USA. Hele 86 prosent av all eksport, dvs. alt vi selger til utlandet, går til EU og USA.

Norge har lang og god erfaring med internasjonal handel. Det vi selger til utlandet er i hovedsak petroleum, tømmer, fisk, metaller, vannkraft og maritime tjenester, dvs. store tradisjonsrike industrier som sysselsetter veldig mange nordmenn, men som også er veldig utsatt for internasjonale svingninger. TTIP vil spesielt påvirke tungindustrien, matindustrien og tekstilsektoren. En avtale mellom EU og USA vil medføre at norske varer og tjenester innen spesielt disse næringene blir diskriminert i USA, og at norske eksportører får redusert konkurranseevne i EU. Innen de fleste andre sektorer er det allerede lett å handle på tvers av EU og USA.

Nettopp fordi vi er så tett knyttet økonomisk og politisk, kommer avtalen til å få stor betydning også for tredjeland som Norge. Det tyske forskningsinstituttet IFO har i en rapport kommet frem til at Norge kan tape rundt 11 500 arbeidsplasser.

Uten internasjonal handel ville vi hatt betydelig lavere verdiskaping og velferd, og et begrenset utvalg av varer tilgjengelig. Økt handel gjennom TTIP og andre avtaler kan skape arbeidsplasser og økte inntekter til staten. Forsvar og sikkerhet, forsking og utdanning, infrastrukturutvikling og velferd, alt er avhengig av velfungerende økonomi! Handel er i tillegg en viktig kanal for teknologioverføring mellom land.

Det vil påvirke vår verdiskaping og næringsstruktur, og kan dessuten redusere vår påvirkning i regelverksutformingen gjennom EØS-avtalen. Mange av endringene som EU og USA gjør i tekniske standarder og regler for å tilpasse seg hverandre, blir også EØS-relevante. Det betyr at Norge er pålagt å innføre de samme reglene for å ha de samme reglene som EU.  Med andre ord, vi får et enda større demokratisk underskudd!

Hvor stor blir veksten?
Motstanderne av avtalen hevder til stadighet at det blir tilnærmet «nullvekst» av TTIP: Feil! Ja, Europakommisjonens egen rapport viser en forventet vekst i BNP på opptil 0.5 prosent i EU og 0.4 prosent i USA, som ved første øyekast virker lite. MEN, realiteten er at 0.5 prosent i EU tilsvarer 120 milliarder euro, og 0.4 prosent i USA tilsvarer 95 milliarder euro. Jeg vet ikke hvordan disse definerer rikdom, men en vekst tilsvarende nesten to norske statsbudsjett er ikke ubetydelig!

ISDS: Konfliktens kjerne?

Det kanskje mest kontroversielle ved TTIP er investor-stat-tvisteløsningen (ISDS). Stian skriver utfyllende om hva det er og trekker fem mange viktige negative sider ved ordningen. Selv vi som er positive til TTIP er kritiske til ISDS slik den er i dag. Derfor er det veldig positivt at EU har fremmet konkrete forslag til forbedringer. Forslaget inkluderer opprettelse av en offentlig utnevnt, uavhengig tvistedomstol og ordninger som hindrer at nasjonale domstoler blir overkjørt av ISDS. Motstanden i Europa er så stor mot ISDS selv blant oss som er for TTIP, at vi uten tvil får en langt mer demokratisk og legitim ISDS-mekanisme enn de ISDS-avtalene TTIP-motstandere bruker som skrekkeksempel.

Demokrati-argumentet

Motstanderne hevder TTIP er udemokratisk. Da sier jeg: USA og EU er ikke enige om en avtale ennå! Vi er i forhandlingsprosessen. Hvis og når en avtale blir oppnådd, skal den gjennom demokratisk behandling på begge sider av Atlanteren. Den kan ikke realiseres med mindre de demokratisk folkevalgte regjeringene og parlamentene på begge sider av Atlanteren godkjenner avtalen! Hvis f.eks. ISDS mekanismen blir for kontroversiell, kan EU-institusjonene eller nasjonale myndigheter blokkere avtalen.

Ikke bare penger
TTIP er ikke bare et spørsmål om økonomi, men også sikkerhetspolitikk! Det økonomiske tyngdepunktet i verden beveger seg i retning autoritære regimer som Russland, Saudi-Arabia, Indonesia og Kina. En handelsavtale mellom EU og USA vil skape en større og mer tungtveiende handelsblokk i Vesten som står sterkere for å sette internasjonale regler og standarder. Med store endringer i den internasjonale maktbalansen er det viktig med en sterk gruppe internasjonalt som hegner om menneskerettigheter og bedre standarder enn det andre land ønsker.

Åpenhet?
Videre kritiseres den manglende åpenheten i forhandlingene. For det første, det siste året har både USA og spesielt EU lagt seg på en dramatisk mer åpen linje. Kritikken er utdatert! For det andre, som medlem av EU ville vi hatt tilgang på all informasjon, vi kunne hatt folk med i forhandlingene og mulighet til direkte å påvirke hvordan avtalen skal se ut. Man burde heller bruke tid og krefter på å få Norge som medlem av EU.

Motstanderne av avtalen bruker heller tiden til å skape en ubalansert debatt. De bruker symbolske kampanjer og propaganda om enkelteksempler og enkeltdeler av TTIP til å generalisere om hele avtalen. Jeg ser det er flere problematiske sider ved TTIP, men de positive sidene oppveier helt klart for de negative!

Europeisk Ungdom mener f.eks. at det bør stilles sterkere krav til hvordan avtalen utformes. En handelsavtale må sikre større åpenhet, færre skjulte handelsbarrierer og en mer dynamisk handel med et sterkt institusjonelt rammeverk. Igjen: Dette kunne vi påvirket som EU-medlemmer!

Det kanskje mest spennende er at TTIP utfordrer Norges grunnleggende tilknytning til EU og USA, noe som kan starte ny EU-debatt i Norge. Den debatten er vi nå klare til å ta.

Stian Michalsen er tidligere sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, statsviter, og hovedansvarlig for Europeisk Arbeiderungdom.

HVORFOR TTIP MÅ ENDRES DRASTISK ELLER STOPPES

Det er ingen hemmelighet at jeg personlig er meget skeptisk til TTIP-avtalen. “Transatlantic Trade and Investment Partnership”, som den heter på engelsk, er en foreslått frihandelsavtale mellom EU og USA. Summen av EU og USAs bruttonasjonalprodukt utgjør halvparten av verdens verdiskapning, og TTIP vil dekke omtrent en tredjedel av all verdenshandelen. Avtalen er enorm og vil berøre oss alle.

I essens høres ikke avtalen spesielt farlig ut: den tar sikte på å harmonisere den amerikanske og det europeiske markedet gjennom et felles lovverk og standarder. Dette forstås ofte som ganske enkle greier, men det er på langt nær noen enighet om hva dette vil innbefatte. Det er også grunnen til at avtalen, som har vært under forhandling i flere år, lenge har stått på stedet hvil. Spesielt felles standarder for veterinær- og matsikkerhet har vært et problem for EU og USA å bli enige om. For eksempel er USA relativt glad i genetisk modifisert mat (GMO), mens Europa er betydelig mer skeptisk. Men det er ikke i slike detaljer problemet med TTIP ligger. Det er i de store linjene.

For i avtalen ligger opprettelsen av en “domstol”, kalt et tribunal, som skal kunne dømme stater og myndigheter som gjennomfører politikk som kan skade selskaper. Tarald Berge, stipendiat ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo beskriver det slik:

«I investeringskapitlet foreslås det, ved siden av å beskytte investorer mot regulativ diskriminering og ekspropriering uten rettmessig kompensasjon, å inkludere en rettslig bindende mekanisme for tvisteløsning (voldgift). Det innebærer at investorer fra et medlemsland, har rett til å trekke et annet medlemsland inn for et internasjonalt tribunal når rettigheter nedfelt i TTIP brytes. Slik tvisteløsning er et vanlig innslag i bilaterale investeringsavtaler, men også veldig omdiskutert. Diskusjonen går på hva stater har å tjene på å si ifra seg retten til å løse slike tvister etter nasjonale lover og regler».

Mer enn en handelsavtale

Altså er dette mer enn en avtale i en ren multilateral forståelse. TTIP legger opp til et helhetlig regelverk, og en innebygget metode for hva som skal skje hvis en stat bryter avtalen. Det høres for så vidt greit ut, men som så mye annet er det det juridiske i en slik avtaletekst som gjør ting både vanskelig og uforsvarlig. Det skal, for eksempel, ikke være en domstol i rettslig forstand som dømmer i tvister, men det ovennevnte tribunalet bestående av “a panel of independent international arbitrators”. Det skal effektivt hindre stater, demokratiske stater, å influere sitt eget marked. Hvis noe potensielt kan hindre, la oss si Coca Cola, å tjene penger, så kan selskapet saksøke landet. Skal vi følge resultatene fra lignende saker, så vil landene som regel være taperne i en slik konfrontasjon. Tallene her er klare:

  • Til og med året 2012 var det 514 kjente saker i et slikt «Investor-State Dispute Settlement (ISDS)» -tribunal.
  • Av disse kom 58 i 2012 alene, det høyeste tallet noensinne.
  • Resultatene var i 42% av tilfellene at staten vant, 31% ble vunnet av selskapet, og 27% endte i forlik. Altså endte 58% av sakene med at selskapet fikk helt eller delvis tilbakebetalt eller oppfylt sine krav.

I flere saker har dette endt opp med å koste stater enten en kjempesum, eller at de har måttet trekke lover tilbake. I saken «Vattenfall I vs. Germany» saksøkte det svenske firmaet Vattenfall staten Tyskland fordi Hamburg ville kontrollere og redusere avfallet fra en av kullkraftverkene som ble sluppet ut i en elv. Vattenfall mente dette ville gjøre deres investeringer i kraftverket helt verdiløse og saksøkte for €1.4 mrd. Saken endte med at Hamburg senket kravene så utslippene fortsatte.

Flere påpeker at dette også kan brukes andre veien: at f.eks. selskaper som jobber med fornybar energi kan saksøke stater som motarbeider dem. Til det vil jeg påpeke to ting. For det første er det vel få stater, i hvert fall i Europa som TTIP omhandler, som ikke allerede er i gang med det grønne skiftet, så dette vil for det meste være et våpen brukt av kull og olje-selskaper, og svært få «grønne». For det andre, så er det snakk om hva slags tvisteløsningsordninger vi vil ha, og hva slags forhold vi ønsker mellom stat og næringsliv. Ønsker vi et forhold der det er søksmål og juridisk krigføring som er standard, eller ønsker vi et der selskapene opererer i, og aksepterer, at demokratiet er øverste instans og lovgiver. I Uruguay pågår det nå et søksmål fra tobakksgiganten Phillip Morris International. Etter at Uruguay bestemte at 80% av røykpakkenes utseende skulle være en advarsel for skadevirkningene ved røyking. Også Norge har mottatt lignende søksmål.

ISDS har vært brukt med relativ suksess for å få investorer til å investere i utviklingsland der man ikke har et velutviklet rettsapparat. Dette gir investorer sikkerhet mot å få midlene sine konfiskert. Dette er ikke nødvendig i rettstater som USA og EUs medlemsland. Her er resultatet kun at nasjonal lovgivning blir direkte tilsidesatt for å tekkes multinasjonale selskapers profitt. Dette undergraver demokratiet.

Krever udemokratisk medbestemmelsesrett

Videre skal den samme delen av avtalen sikre “medbestemmelsesrett” for selskaper hvis ny lovgivning har effekt på deres virke. Dette er omtrent som å automatisk gi private aktører i næringslivet møterett i ekspertkomiteer eller offentlige utvalg. Det svekker både effektiviteten og legitimiteten til disse, fordi i hvert fall en av deltagerne rundt bordet har rene økonomiske motiver og incentiver til å bevise sin side. Det strider mot den demokratiske tanken om slike utvalgs uavhengighet.

TTIP ender opp som en liten suppe av seire og nederlag mellom de to handelsblokkene EU og USA. Hvis man skal se det i globalt perspektiv, relativt til antall arbeidsplasser som kan skapes med en slik avtale, så blir det for det mest rene spekulasjoner. For problemet de siste årene har ikke vært at arbeid glir over Atlanterhavet, slik avtalen gjør. Arbeidsledighet har kommet mye på grunn av outsourcing fra EU og USA til Asia og Afrika. Billige tredjepartsland hvor utgiftene ikke er spesielt høye for selskapene som er ute etter å investere. Vil TTIP fikse dette? Nei, det er det ingen indikatorer på.

Videre vil avtalen ende opp med å sette profitt og økonomisk vekst opp mot forbrukerrettigheter og miljøhensyn, og det er en kamp jeg er redd de to sistnevnte vil tape ganske klart hvis TTIP får bestemme. For det er kjernen her. Hvor går grensene mellom hva som kan ansees som grunnlag for tapt inntekt? Hvor går grensene for lokaldemokratiet og miljøvern mot kapital og næringslivsmakt? Vil EU bytte matsikkerhet mot arbeidsplasser? Hva med de relativt store offentlige velferdssamfunnene i Europa? Vil de måtte privatisere enda lokalbefolkningen ikke vil, ala TISA? Hva med de arbeidsplassene tilhengere av TTIP sier vil komme, kan vi egentlig si det med sikkerhet? Det er slike spørsmål som står i sentrum når man diskuterer resultatene av TTIP.

Avtalen må enten endres betraktelig eller stoppes

Dette er hovedpunktene TTIP har med seg. Forsvarere av avtalen mener dette er punkter hvor EU skal forhandle slik at mye av det faller bort. Det høres for meg ut som en ønsketenkning. At EU skal få til alle sine punkt og USA ingen, minner mer om et retorisk populismeargument enn et sannsynlig resultat. Uansett hvor man står med tanke på TTIP, bør det være åpenhet rundt forhandlingene. TTIP er stort, omfattende, og relativt ukjent. Det er ikke lett å være for eller mot noe man ikke er helt sikker på hva er. Det hjelper lite at Kommisjonen kaller det den mest åpne handelsavtalen noensinne, når det ikke er spesielt åpent i forhold til andre typer offentlige dokument.

TTIP bør gjennomgås, endres, og dets innhold endres for å gi mer makt nedover. Det er det jeg krever av EU i nærmeste fremtid.