Annenrangs borgere

Det er en tragedie at Eurovision er den eneste gangen nordmenns stemme teller i Europa

På trykk i Aftenbladet 23. mai 2019
Av Knut André Sande, leder

Mens resten av Europa går til stemmeurnene denne helga, blir du og jeg hjemme. Allikevel påvirker valgresultatet oss i aller høyeste grad. Glem Brexit. EU-valget er det viktigste som skjer i Europa denne våren. 400 millioner europeere skal velge 751 representanter til Europaparlamentet – EUs «Storting». Hvem skal styre EU de neste fem årene? Hvilken politikk skal de føre? De første svarene får vi når valglokalene stenger søndag.

Over hundre nasjonale partier stiller til valg. De fleste inngår i en europeisk partigruppe. I Europaparlamentet finnes både sosialister, sosialdemokrater, grønne, liberale, konservative, høyrepopulister og euroskeptiske partier. De har ulike visjoner for hvordan Europas framtid ser ut, men de aller fleste er enige om at vi trenger et sterkt europeiske samarbeid.


Økt oppslutning
Det er kanskje ikke så rart. Parlamentsmedlemmene gjenspeiler den europeiske befolkningen. De siste årene har oppslutningen om EU skutt i været. Selv de fleste høyrepopulistene har lagt bort EU-motstanden sin. Debatten handler ikke lenger om vi trenger EU-samarbeidet, men hvordan samarbeidet skal se ut.

Skal EU satse enda mer på å løse klimakrisa, og bruke 25 % av budsjettet på klimatiltak? Bør det opprettes en felles EU-hær? Hvordan løser man best migrasjonskrisen? Skal alle unge få dra på utveksling? Hvordan kan Europa best trygge sine innbyggere? Viktige politiske områder i valgkampen er det grønne skiftet, nye arbeidsplasser og skattlegging av de multinasjonale selskapene.

Helt avgjørende er hvordan det nye Europaparlamentet ser ut. Får de euroskeptiske partiene nok stemmer til å sette en stopper for videre utvikling i EU? Hvordan ser unionens framtid ut? Årets valg er et skjebnevalg, og trolig det viktigste i EU-valgets førti år lange historie.

Skivebom
Kontrasten til Norge er enorm. «Dette valget angår ikke oss», tenker vi. I stedet diskuterer vi bomstasjoner. Det er en stor skivebom. Gjennom EØS-avtalen følger vi stort sett alt EUs folkevalgte beslutter. Innenfor likestilling, arbeidsrettigheter, velferd, helse, energi, forbrukervern, distriktspolitikk, politisamarbeid, miljø, fiske og politisamarbeid, for å nevne noen. Det norske samfunnet er tuftet på tusener av EU-regler. De beslutningene Europaparlamentet tar angår våre liv.

Få land har tjent like mye på det europeiske samarbeidet som Norge. EØS-avtalen har sikret oss Europas høyeste levestandard og muligheter til hver nordmann. Samtidig er EØS-avtalen – noe forenklet – et EU-medlemskap uten stemmerett. Norge er med på det aller meste, men vi har ingen mulighet til å si vår mening. Vi er blitt annenrangs borgere i Europa.

På søndag bestemmer svenskene og resten av Europa vår felles framtid. Ingen oppfordrer deg til å bruke stemmeretten. Den har du ikke. Det er et tankekors at Norge, som er så opptatt av demokrati og deltakelse, står utenfor det europeiske demokratiet. Jeg håper vi en dag blir med.