Av: Merethe Dotterud Leiren, sentralstyremedlem i Europeisk ungdom
Parlamentets rolle
Vanligvis tillegges parlamenter lovgivende makt. Det vil si at de har rett til å vedta, endre og oppheve lover. Også i EU står parlamentet for lovgivningen. Imidlertid har det en langt svakere rolle enn for eksempel Stortinget, Bundestag i Tyskland og House of Commons i England. I EU er det alltid Ministerrådet som har det siste ordet når en lov skal vedtas.
Demokratisk?
Lenge har derfor kritikere pekt på at det Europeiske parlamentet har for få politiske rettigheter som et lovgivende organ og at den egentlige lovgiveren er Ministerrådet. Dette er kjernen i kritikken av EU som lite demokratisk. Grunnen er de to forskjellige prinsippene representantene i parlamentet og Ministerrådet velges etter. Mens representantene i parlamentet velges av EU-borgerne, består Ministerrådet av 25 delegater som representerer medlemslandenes regjeringer.
Offentlig debatt
Mens parlamentsforsamlinger preges av offentlig debatt, har ikke det samme vært tilfelle i Ministerrådet. Til sammenligning kan vi se overføringer fra Stortinget på TVen i stua, men vi ser ikke regjeringens samlinger. Ministerrådet møtes ikke-offentlig, det vil si at bestemmelsene tas bak lukkede dører. Etter møtene får offentligheten vite hva avgjørelsen ble - om lovforslaget ble avvist eller vedtatt - men prosessen som ledet fram til denne forblir i det skjulte. Borgerne får ikke nødvendigvis vite representantenes grunner og standpunkter, alternativer til saken og om sakstvang ble brukt. Dette har svekket både EUs transparens og borgernes akseptans for EUs lovgivning.
Transparent politikk
EU-borgernes kritiske holdning til EU-bestemmelser ble tydelig da den franske og nederlandske befolkningen stemte mot en felles grunnlov i fjor. Nederlaget satte i gang en tenkeperiode rundt spørsmålet hvordan EU skal gjenvinne borgernes tillit. Et skritt i retning av en mer åpen prosess rundt EU-avgjørelser ser vi med en ny bestemmelse. EUs stats- og regjeringssjefer har vedtatt et program kalt generell transparens-politkk. Lovgivningen åpner Ministerrådets møter ved såkalte medbestemmelsesprosesser for publikum.
Åpne møter
Etter initiativ fra parlamentet og EU-borgernes ombudsmann, har Ministerrådet allerede avholdt åpne møter. I slutten av juli kunne alle følge med på Ministerrådets diskusjon om EU finansielt skulle støtte forskning på embryoer. For offentligheten har åpne møter flere fordeler: For det første blir det tydelig hvilke land som er i mot et lovforslag og hvilke som er for. I embryo-saken viste Spania seg positiv til forslaget, mens Tyskland gikk i mot.
For det andre, må ministerne forklare sine holdninger ovenfor sitt nasjonale publikum. Slik oppnår borgerne kontroll. De kan kontrollere om politikerne holder løftene sine. Altfor ofte har det vært slik at de nasjonale regjeringene fraskriver seg ansvar for upopulær politikk ved å vise til „Brussel“. Med offentlige møter er ikke dette lenger mulig, fordi alle kan se hvordan de ansvarlige har stemt. Slik kan nasjonale parlamenter og media kontrollere stats- og regjeringssjefene og Ministerrådet må redegjøre for sine avgjørelser.
To kammer?
Muligheten for demokratisk kontroll kan, langfristig sett, føre til en „parlamentarisering“ av Ministerrådet og gi det en rolle som et andre kammer. Betraktes det europeiske parlamentet som et første parlamentskammer, kan Ministerrådet bli et statskammer slik som det tyske Bundesrat eller det amerikanske senatet. Parlamentet ville bestå av borgerrepresentasjon i det første kammeret og statsrepresentasjon i det andre. Riktignok er den aktuelle avgjørelsen kun et lite skritt i en slik retning - men det burde ikke undervurderes.