EUs fiskeripolitikk: bakgrunn og utvikling
Artikler:
12 Myter om EU
Formålet med EUs fiskeripolitikk er å beskytte de marine økosystemer og bevare fiskeressursene. Fisk er en felles ressurs som en ikke kan avgrense ved hjelp av landegrenser. Det er nødvendig å samarbeide om den felles forvaltningen av naturressurser.
EUs første lover på fiskeområdet går tilbake til 1970. Det ble fastsatt regler for adgangen til fiskeplassene, markedene og strukturene. Fellesskapets fiskere skulle i prinsippet ha adgang til alle medlemsstatene farvann. For å ta hensyn til de lokale fiskeres mulighet til å fiske i nærheten av deres hjemhav sikret en et nasjonalt kystområde for små fiskeflåter. Det ble også tatt skritt mot et felles marked for fisk.
Den lokale kystlinjen fikk også større betydning da medlemslandene i 1976 fulgte de retningslinjene FN la opp, og ble enig om å utvide nasjonale rettigheter til havressurser fra 12 til 200 sjømil fra kysten. Medlemsstatene besluttet også at det var innenfor EU en best kunne forvalte fiskeriet, og forsvare nasjonale interesser i internaasjonale forhandlinger.
Den felles fiskeripolitikk ble vedtatt i 1983. EUs fiskeripolitikk har siden den gang gjennomgått mange reformer - utfordringen er å finne balansen mellom bevarelse av fiskebestanden og sikring av fiskeriets overlevelsesevne.
EUs fiskeripolitikk i dag.
Fiskeripolitikken skal sikre at de levende ressursene i havet er økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig bæredyktig. Forsiktighetsprinsippet står sterkt, og betyr at når EU lager lover skal beskytte og bevare havets levende organismer så de kan utnyttes på bærekraftig måte, samtidig som en minimerer innvirkningen på fiskeriaktivitetene på de marine økosystemene.
Gradvis skal EU bevege seg mot et økosystemforankret fiskeriforvaltning. EU skal bidra til et effektivt fiske i en konkurransedyktig fiske og havindustri, så fiskeriavhengige befolkningsgrupper kan opprettholde en rimelig levestandard, og forbrukerinteressene tilgodesees.
Det er felles politikk på følgende hovedområder:
- Bevaring og begrensning av fiskeriets innvirkning på miljøet - for å beskytte fiskeressursene ved å regulere mengden av fisk som fjernes fra bestanden, ved å gi ungfisk mulighet til å reprodusere seg selv og ved å håndheve reglene og kontrollerer fiskerne.
- Struktur og flåteforvaltning - for å hjelpe fiskeri- og akvakultursektoren med å tilpasse utstyr og organisasjoner til markedskravene og de begrensningene som følger av knappe ressurser. Det er også gjort tilpasninger av lovverket slik at fiskeinnsatsen tilpasses etter tilgjengelige ressurser.
- Markeder - for å opprettholde en felles markedsordning for fiskerivarer, Tilbud og etterspørsel skal balanseres for å gavne produsenter og forbrukere.
- Forbindelser til tredjeland - for å inngå internasjonale fiskeripartneravtaler og forhandle om ressursene på internasjonalt nivå.
EUs politikk på fiskeriområdet har tidligere fått mye kritikk og det gjenstår fortsatt litt før den er på høyde med den norske. Blant annet er det problematisk at de driver med utkast av fisk, noe som er ulovlig i Norge. Som medlem av EU ville Norge kunne påvirket EUs fiskeripolitikk i en bedre retning. Om EU har en dårlig fiskeripolitikk, vil det uansett gå utover Norge, siden vi deler samme hav og fisk ikke bryr seg om grenser. Som medlem vil vi ha mye mer innflytelse enn det vi har i dag.
Kilder:
Europakommisjonens fiskeriside
Europakommisjonens side for det maritime området
http://ec.europa.eu/maritimeaffairs/
Kommisjonæren for fisk
http://ec.europa.eu/commission_barroso/borg/index_en.htm
http://www.dffe.dk/
