EU og sikkerhetspolitikk
Artikler:
12 Myter om EU
Skal vi kunne håndtere verdens sikkerhetspolitiske trusler trengs det et sterkt internasjonalt samarbeid. Det er på denne bakgrunn at EU har videreført og utvidet sitt sikkerhetspolitiske samarbeid.
Bombene i Madrid, London, Moskva og ikke minst 11.september står alle sterkt i vår kollektive hukommelse. Miljøkatastrofer, som tsunamien, rammet norske turister og verre, de tusener av fastboende som mistet det de hadde. Selv om vårt territorium ikke er direkte truet så vil manglende stabilitet og sikkerhet andre steder påvirke oss. Et eksempel er at så og si all heroin som omsettes i Norge har sin opprinnelse i Afghanistan. Atomavfall fra Russland kan – hvis det kommer i gale hender - brukes til å lage såkalte ”skitne bomber”. Et tredje eksempel er organisert kriminalitet, ofte importert fra Balkan.
Hvis vi skal kunne håndtere verdens sikkerhetspolitiske trusler trengs det et sterkt internasjonalt samarbeid. Det er på denne bakgrunn at EU har videreført og utvidet sitt sikkerhetspolitiske samarbeid. Med tanke på sikkerhet er konfliktforebygging tradisjonell politikk for EU. EU har vært dypt involvert i utviklingsarbeid og bistand, frihandel, samarbeidsavtaler, sosial- og miljøprogrammer, humanitær hjelp og juridiske samarbeidsmekanismer for å forebygge konflikt og oppnå sikkerhet.
Felles utenriks- og sikkerhetspolitikk(FUSP)
Det sikkerhetspolitiske samarbeidet FUSP, ble imidlertid ikke institusjonalisert før i 1992. FUSP har i hovedsak styrket det diplomatiske verktøy, politisk dialog og lagt en felles strategi mot spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Målene med FUSP er å styrke sikkerheten i EU, bevare fred og styrke internasjonal sikkerhet, i tråd med prinsippene til FN-charteret. Generalsekretæren i Ministerrådet er, i kraft av å være øverste representant for FUSP, permanent representert i FN.
En felles EU politikk vil styrke en multilateral verdensorden. Den sikkerhetspolitiske utviklingen i EU er også viktig for Norge, ettersom det i desember 2004 ble foreslått av regjeringen at Norge skulle delta med militært personell til kampstyrkene som var blitt opprettet av EU.
"The EU and its Member States pay a lot of the UN's bills, and support our work right across the spectrum. I am deeply grateful for that - but I look to Europe for even more. That's why I welcome the development of EU capabilities in the context of the European Security and Defense Policy, and the progress that we are making together in the field of crisis management."
Kofi Annan, Dublin 14. oktober 2004
En felles EU politikk vil styrke en multilateral verdensorden
FN og NATO får i dag uvurderlig konfliktforebyggingshjelp av EU flere steder i verden. De mest kjente prosjektene finner vi på Balkan og i Midtøsten.
I Afrika, der millioner av sivile er drept som følge av voldelige konflikter de siste årene, samarbeider EU og FN med Den afrikanske union for å skape fred. Blant annet jobber EU spesielt med å hindre ulovlig handel som finansierer krigføring i ulike afrikanske land. EU bidrar også med fredsbevarende styrker under FN-mandat og betydelig økonomisk hjelp til flere land.
I Midtøsten er EU den største giveren av ikke-militær støtte til fredsprosessen. Støtten er på ca. 810 millioner euro i året, og kommer i tillegg til den årlige støtten (de siste 6 årene) på 179 millioner euro til de palestinske selvstyremyndighetene.
I 2004 overtok EU kommandoen fra NATO over SFOR-operasjonen som overvåker freden i Bosnia. Operasjonen er en forutsetning for stabilitet og vekst i regionen.
DDR-programmene (Disarmament, Demobilisation, Reintegration) er viktige katalysatorer for å få stridende parter til å legge ned våpnene og returnere til normalt sivilt liv. EU og medlemslandene har finansiert slike programmer flere steder, som i Mosambik, og prosjekter rettet mot barnesoldater i Liberia. EU er også involvert i flere av FNs avvæpningsvedtak gjennom konferansen om avvæpning i Geneve, som for eksempel hånd-, konvensjonelle-, biologiske- og kjemiske våpen. Videre er de aktive på flere internasjonale arenaer i flere ulike saker, alt fra å sikre atomvåpen til å samle inn og destruere håndvåpen.
EU støtter også konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av anti-personell miner. Siden EU er pådriver for et totalforbud mot slike miner, er det også verdt å nevne at EU er den største bidragsyteren for destruksjon av miner, minerydding og informasjonsarbeid om miner. I 2001 brukte EU og medlemslandene til sammen 142,5 millioner euro for å bekjempe anti-personell miner.
