Miljø- og utviklingminister Erik Solheim, som også er en uttalt nei-mann, sa i mars 2010 at EU er langt bedre enn Norge på miljø, demokrati og solidaritet. Hans argumenter for å stå utenfor var at EU var for dårlig på utenrikspolitikken. Vi er uenig med Solheim i at EU fører en dårligere utenrikspolitikk enn Norge, men gir ham helt rett i at EU er suverene på de sakene du kan lese om under.

Miljø

EU trekker miljøkampen internasjonalt. Ingen andre større aktører har kuttet så mye allerede, forpliktet seg til å kutte så mye i fremtiden eller legger større press på andre aktører for å fremme miljøet.

Etter Kyoto-avtalen forpliktet EU seg til å kutte 8% sammenlignet med 1990-nivå. To år før avtalen utløper har EU overoppfylt kravene ved å kutte 13%. Til sammenligning har Norge økt utslippene sine med 11%. Dette viser at vi må være med der klimapolitikken skapes for å føre en god klimapolitikk hjemme.

EU har også forpliktet seg til å kutte 20% innen 2020, 30% innen 2030 og 80% innen 2050. Dette er det ingen andre større aktører som har gjort og det er derfor viktig med et sterkt EU som kan legge premissene i klimadebatten.

Demokrati

EU har alltid kjempet for demokratisk prinsipper både i og utenfor medlemslandene. Et tydelig eksempel på dette er EUs rolle i å stabilisere og videreutvikle de nye demokratiene i Øst-Europa. Ettersom kun stabile demokratier kan bli medlem av EU har mulige fremtidige medlemsland som Tyrkia, Kroatia og Makedonia et sterkt insentiv for å styrke sine egne demokratier.

Også på internasjonalt nivå har EU styrket demokratiet. Etter Lisboa-traktaten har Europaparlamentet medbestemmelsesrett i like mange saker som Stortinget har i Norge. Dette betyr at de folkevalgte fra alle medlemslandene finne felles løsninger på felles utfordringer. Slik går verden fremover.

For Norge er det særlig viktig å bli med i dette demokratiet. Etter EØS-avtalen er vi forpliktet til å ta imot det meste av lover og regler som vedtas i EU, men vi får ikke være med  å utvikle lovverket og får heller ikke stemme over de endelige forslagene. Dette betyr at veldig mange lover som gjelder i Norge aldri har blitt behandlet av norske folkevalgte. Dette er udemokratisk og Norge må inn i EU for å delta.

Solidaritet

EU står for 60% av verdens samlede bistand alene. Enorme investeringer i utviklingsland hjelper dem meg å utvikle en bærekratig økonomi. Dette er bra for EU som får nye land å eksportere varer til og det er bra for utviklinglandene som får muligheten til å produsere varer de kan eksportere til EU.

EU har også innført tollfrihet mot verdens 50 fattigste land. Dette gjør at disse landene slipper å betale enorme summer for å selge varene sine i EU. Dermed blir det langt enklere for dem å utvkle en sterk økonomi.

Fred

Før EU ble dannet hadde det vært krig i Europa med få avbrekk i tusener av år. Frankrike og Tyskland hadde vært i tre ødeleggende kriger mot hverandre  på under 80 år. I dag er en slik krig utenkelig. Det er fordi EU har integrert sine medlemsland så tett og gjort samarbeidet mellom dem så godt og sterkt av ingen vil engang vurdere en konflikt med et annet medlemsland.

Menneskerettigheter

For å bli medlem av EU må man respektere menneskrettighetene. Dette gir sterke insentiver for postensielle medlemsland til å styrke sine egne borgeres rettigheter og det sikrer alle EU-borgere de samme rettighetene.

I Lisboa-traktaten ble Charter of fundamential rights gjor lovlig bindene for alle medlemsland. Dette er en eklæring av de grunnleggende rettighetene alle borgere som befinner seg i EU har. Norge nektet å signere dette fordi man da ikke kan sende ut mindreårige asylsøkere. Norge må bli medlem av EU både for å styrke EUs kamp for menneskerettigheter, men også for å styrke rettighetenes posisjon hjemme.

Arbeiderrettigheter

Før de ble medlemmer av EU var de få europeiske land som hadde sterke arbeiderrettigheter. Begrensninger på arbeidsmengden, sikkerhet på arbeidsplassen og hva som skal til for å gi en person sparken var svake eller manglende. Det samme kan sies som trygdeordninger som sikrer at ingen må sulte om de mister jobben, sykelønnsordninger som gjør at man kan ta seg fri om man ikke føler seg bra og ikke minst fagforeningenes posisjon når de skal forhandle arbeidernes lønn. Alt har blitt styrket og påkrevd når disse landene har blitt medlemmer av EU.

Likestilling

Mange europeiske land har en sterkt patriarkisk kultur. Dette vil si at det er mannen som jobber og tjener penger, mens kvinner er frarøvet grunnleggende rettigheter til å ta i bruk sitt potensiale. Som EU-medlemmer har disse landene måttet innføre likestillingslover som sikrer likt lønn for likt arbeid, enklere tilgang på fremtredende lederposisjoner og bedre tilgang på demokratiet.

EUs strenge krav til likestillig gjør også at land som ønsker å bli medlemmer av EU har begynt et  omfattende arbeid for å bedre disse rettighetene.

Fattigdomsbekjempelse

I tillegg til det gode arbeidet EU gjør internasjonalt for å hjelpe utviklingsland gjør også EU mye hjemme. 2010  er EUs år for bekjempelse av fattigdom og ulikhet, med økt fokus på sosiale rettigheter og gode som sikrer at ingen trenger å gå sultne til sengs i Europa.

Ifølge forbrukerrådet ville matvarene i Norge blitt nesten halvparten så dyre om vi ble medlemmer av EU. Dette er bra for de fattige. Rike mennesker bryr seg ikke om hva matvarene koster, for de har råd uansett, men for lavlønnede og fattige er dette en livslinje.