Men det er ikke antall innbyggere og antall stemmer som er avgjørende for innflytelse. Etter denne logikken vil Norges innflytelse i
FN være så minimal at vi ikke bør være medlem der. Folketallet vårt svarer nemlig til 0,7 promille av samlet folketall til land som er med i
FN. Man kan ikke regne ut innflytelse i prosent - politikk og matematikk er to forskjellige ting.
Det er selvfølgelig forskjeller i størrelse og tyngde mellom ulike EU-land. Tyskland har med sine 80 millioner innbyggere mer å si enn hva Malta med 350.000 innbyggere. Men de små landene er overrepresentert i forhold til sitt folketall: mens det står ca. 830.000 tyskere bak hvert tysk mandat i
Europaparlamentet, står det bare 400.000 bak hvert dansk mandat. Luxembourg har tidligere hatt det viktige presidentvervet i
Kommisjonen, noe som viser at små land har avgjørende innflytelse.
Etter utvidelsen regnes 21 av 25 land som små og mellomstore land. Det vipper balansen i favør av de små nasjonene, som eventuelt kan allierer seg mot de store. Mange av EU-medlemmene er også mindre enn Norge: Malta, Kypros, Latvia, Litauen, Estland, Slovenia, Irland og Luxembourg. Finland og Danmark er omtrent like store som Norge.
Balanse mellom store og små land
Faktum er at EU forsøker å balansere interessene til små og store land. Det legges vekt på å finne løsninger som alle er enige i, eller i det minste som ingen er sterkt uenige i. Det er et viktig prinsipp i EU å aldri overkjøre et medlemsland som har vitale interesser i en sak. For Norge ville dette f.eks. gjelde på områder som fisk, olje og gass. Enighet og enstemmighet er hovedregelen i EU, til fordel for de små landene. 75 % av vedtakene i Ministerrådet fattes enstemmig, det er med andre ord sjelden voteringer. Vetoretten gir stor makt til de små landene, fordi et veto fra Belgia teller like mye som et veto fra Storbritannia. Folkeavstemninger i små land som Danmark, Irland og Nederland har også tvunget frem endringer i EUs reformprosess, eller skaffet unntak og utsettelser for eget land.
Uenighet og enighet går som regel ikke etter størrelsen på et land, men etter hva man mener politisk. I
Europaparlamentet går skillelinjene partipolitiske grupperinger -
de radikale i Hellas samarbeider med de radikale i Finland, og de konservative i Spania jobber med de konservative i Polen. Det betyr at skillelinjene mellom små og store land viskes ut.
Hva så med lille Norge?
Bortsett fra oljeøkonomien deler vi mange fellestrekk med flere EU-land: spredd bosetning, et utsatt småskalalandbruk og høye ambisjoner innenfor helse, miljø og sosial trygghet. Det er ikke vanskelig å finne allierte i EU for de fleste av Norges interesser. Som EU-medlem ville vi kunne bygge allianser og gjøre mest mulig ut av vårt medlemskap for å forsvare våre interesser - slik som andre små land har gjort det før oss.
Før EU var små land prisgitt stormaktenes vilje. Gjennom EU kan små og store land samarbeide, i stedet for at det er den sterkestes rett som rår. Små land har alt å tjene på internasjonalt samarbeid og felles spilleregler, også i EU.