EUs historie
Artikler:
EU har utviklet seg til å være et handelssamarbeid, til å bli et økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid. EU ble i mai 2004 - 25 land, med 450 millioner innbyggere. En historisk bragd, en suksesshistorie som må forstås på bakgrunn av europas blodige historie.
1951. Kull + stål = fred?
Etter 2 verdenskrig lå Europa i grus. Tyskland var utbombet, England var utslitt og Frankrike var en slagmark. Europa var satt tiår tilbake i utvikling. Nasjonalstaten hadde sviktet sin viktigste oppgave- å beskytte borgerne mot krig og katastrofer. Europas befolkning hadde lidd under kontinentets mer eller mindre kontinuerlige krigføring, bare Tyskland og Frankrike hadde opplevd 3 kriger på 150 år. I løpet av 50 år hadde vårt kontinent startet hele to verdenskriger! Aldri før og aldri senere har kriger omfattet så store deler av verden, kostet så mange uskyldige menneskeliv og ført verden så lange og meningsløse skritt tilbake. Disse tragiske erfaringene var den viktigste begrunnelsen for dannelsen av EU.
Amerikanerne var på sin side bekymret for det manglende maktmonopolet i Europa, og sikret freden gjennom egen opprustning. Amerikanske tropper og Marshallhjelpen bidro til stabilitet og økonomisk vekst.
Fakta:
Under 2 verdenskrig ble 55 millioner soldater og sivile drept.
Flere millioner jøder ble mishandlet og torturert i Hitlers konsentrasjonsleire.
EU’s far - Robert Schuman
Den franske utenriksminister Robert Schuman (1886-1963) ble født i Lorraine, det daværende Elsass-Lothringen i Tyskland. Det tradisjonelt franske grenseområdet ble okkupert av tyskerne under den fransk-tyske krig i 1871. I 1. verdenskrig var Schuman tysk soldat - i 2. verdenskrig falt hans sønn som fransk soldat. Få hadde tydeligere kjent prisen av krig og nasjonalisme på kroppen, og Schuman skjønte at man måtte sikre freden gjennom å knytte Tyskland og Frankrike sammen.
"Produksjonsfellesskapet som herved opprettes vil bety at enhver krig mellom Tyskland og Frankrike ikke bare vil være utenkelig, men også umulig." Robert Schuman
Han foreslo at de tidligere fiendene skulle forenes gjennom samarbeid: Man skulle begynne å samarbeide om to industrigrener som var basis for rustningsindustrien - kull og stål. Ved å binde to lands krigsindustrier sammen ville man endelig forsøke å oppnå idealet og slagordet "Aldri mer krig!".
Seks land; Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg, undertegnet den 9. november i 1951 avtalen om opprettelsen av Det Europeiske Kull- og Stålfellesskapet (EKSF), som var forløperen til det vi i dag kjenner som EU.
“Through the consolidation of basic production and the institution of a new High Authority, whose decisions will bind France, Germany and the other countries that join, this proposal represents the first concrete step towards a European federation, imperative for the preservation of peace," Robert Schuman.
1951-1989
Den kalde krigen og rustningskappløpet
Den kalde krigen førte til at USA og Sovjetunionen rustet opp, for å hele tiden være "på den sikre siden". Virkeligheten var faktisk så brutal at man visste at den part som var sterkest militært rustet, derfor også var den mektigste. EU kom i skyggen av Sovjet og alltid med USA som garantist for europeisk fred.
EU- samarbeidet tar form!
Samarbeidet om kull og stål ble en suksess, og en utvidet fellesskapet til også å gjelde handel og valuta, og landene fikk en felles energipolitikk. Senere tok man også hånd om økonomisk og sosial utjevning, forskning og utdanning, miljø, bistand, likestilling og minoritetsbeskyttelse. EU var ikke lengre et rent økonomisk samarbeid, men utvidet sine områder for å beskytte sivile rettigheter og velferd.
Perioden fra 1951-1989 var aksen Berlin-Bonn-Paris svært viktig i EU samarbeidet. De store landene hadde mye makt, og få prosjekter ble gjennomført uten at kjerne-EU samtykket. EU var en overnasjonal union for de små landene, mens et multilateralt samarbeid for tungvekterene. Først etter 1989 kan vi snakke om en virkelig overnasjonal europeisk union.
Frankrike og Tyskland ble forsonet gjennom EU-samarbeidet, mens de fleste land i Øst- og Sentral-Europa var okkupert av sovjetiske tropper. Sovjetunionen dikterte politikken fra Moskva, noe som innebar kollektivisering av landbruket og en hard satsing på tungindustri for å ta igjen det teknologiske forspranget til de vestlige landene. Kommunistyret etablerte et gjennomregulert samfunn, hvor enkeltmenneskets funksjon var å være et medlem av fellesskapet, og hvor kritikk og åpen samfunnsdebatt førte til forfølgelse. Den sentraliserte planøkonomien ødela de nasjonale økonomiene.
Berlinmuren
Historiens tilfeldigheter ville det slik at mens Norge på 70-tallet kunne begynne å pumpe ut millioner fra havet, så opplevde nære naboer i øst en helt annen skjebne.
"Den som glemmer historien er dømt til å leve den igjen", står det skriblet inn på veggen i Auswitch, en av nazistenes verste konsentrasjonsleirer. Det er lett å glemme at for bare 16 år siden var Europa delt på midten.
Natt til den 13. august 1961 sperret østtysk politi grensen mellom Øst- og Vest-Berlin. Foreldre på vei hjem fra jobb ble sperret ute fra sitt eget land. Søstre og brødre ble atskilt.
Berlinmuren ble et fysisk symbol på kløften mellom Europas solside og skyggeside, og skilte det demokratiske og rike vest fra det kommunistiske og lutfattige øst. Muren splittet Europa i 28 år, og ble overvåket av 2 millioner militære vakter. 192 gater ble delt, og det fysiske jernteppet strakte seg over hele 107 km. Berlinmuren var ulovlig å krysse, og 239 mennesker ble skutt og drept i forsøket på å flykte. Den siste som mistet livet var en ung kelner, Chris Gueffroy, den 6. februar 1989. Den kalde krigen var på sitt aller kaldeste i Berlin.
9. november 1989 ble dagen muren falt. Ved en feiltakelse ble det gitt ordre om å åpne grensene på en TV-overført pressekonferanse. Utpå kvelden beveget folk seg som et menneskehav i hele gatens bredde, nedover mot muren og overgangene. Sjefen for grensevaktene beordret sine vakter til ikke å avfyre skudd. For første gang i sitt liv kunne Øst- og Vesttyske ungdommer møtes, noe de gjorde dansende hele natten oppe på den tydeligste grense som noen gang har eksistert i Europa. Denne jubelnatten begynte de å rive muren fra begge sider. Overgangene ble åpnet, stemplingen droppet, Berlin feiret - og verden opplevde en sensasjon.
Europa stod foran en ny periode. De gamle skillene mellom øst og vest falt endelig bort, og nye muligheter for en europeisk utvidelse åpnet seg. Først etter 1989 begynte EU å arbeide etter virkelige overnasjonale prinsipper. Den gamle doktrinen om maktbalanse ble forkastet, til fordel for et forent Tyskland. Åpenhet og gjensidig tillit var byggeklossene i det nye europeiske systemet.
Øst-utvidelsen - fra 15 til 25
I 1945 kom freden til Norge, i 1989 kom den til Øst-Europa
I mai 2004 ble Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kypros og Malta innlemmet som fullverdige EU medlemmer.
EU startet som et fredsprosjekt, og utvidelsen av EU østover er kroningen på verket - et endelig punktum for etterkrigstidens delte Europa. Skyggen av Hitler og Stalin er borte. Utvidelsen av EU gjenforener det som på en unaturlig måte skilte "dem" fra "oss". Det er ikke uten grunn at utvidelsen av mange østeuropeiske politikere har blitt beskrevet som en "Retur til Europa". Å skape stabile samfunn, demokrati og velstand er fredsbyggende. Derfor er dette også blant EUs viktigste målsetninger i deres politikk overfor omverdenen. Utvidelsen hindrer at Europas fortid blir Europas framtid.
PHARE og ISPA er blant programmene som har kanalisert milliarder av euro til demokratibygging, infrastruktur og miljø i de nye EU-medlemslandene. Ved å bidra til økonomisk vekst, hindrer vi sosial nød og lidelse, og sørger for at andre får de samme muligheter og levevilkår som oss. Østutvidelsen er solidaritet i praksis!
Samtidig stilte EU strenge krav til demokrati, menneskerettigheter, rettstatlige prinsipper, miljø, likestilling og til en fungerende markedsøkonomi, de såkalte københavnkriteriene, før de inkluderte de nye medlemslandene i samarbeidet.
Kravet om å tilfredsstille København-kriteriene har utvilsomt hatt en rekke positive følger for folkene i disse landene. Disse kravene går ut på at man må tilfredstille strenge krav for et fungerende demokrati og økonimisk system. Ved siden av de nevnte krav, yter EU også hjelp til nye land, for eksempel ved å høyne kvaliteten på statsstyringen og på helsepolitikken. Romania er på god vei til å løse problemet med barnehjemmene sine. Familiene får nå økonomisk støtte til å beholde eller å ta tilbake barn de tidligere har gitt fra seg. De får også støtte til å adoptere barn fra gaten eller fra institusjonene. Det er dessuten vedtatt en lov som sier at barn skal prioriteres når penger skal fordeles.
"Før var det broer og nye rådhus som hadde førsteprioritet," sier Nicolae Idu, direktør for Europainstituttet i Romania. Han mener Romania aldri ville fått greid å få barnepolitikken på rett kurs uten EU.
"EUs suksess kan ikke overvurderes. Hvis Unionen ikke fantes, måtte vi straks ha funnet den opp" Atzo Nicolai, Nederlands europaminister.
"Jeg ville at mitt land - og andre land - skulle få nye sjanser. Polakkene er alltid blitt undertrykt i historien, enten av kommunister eller nazister. Når Polen nå blir EU-medlem, er dette overvunnet en gang for alle."
Lech Walesa, tidl. polsk statsminister (VG 27. april 2004)
Kilder: Nils Morten Udgaard, Europas stille revolusjon, Øst Europas etter murens fall. (Civita, 2004)
Frank Rossavik, Hei til EU. (Spartacus Forlag, 2005)
