Nærhetsprinsippet
Artikler:
Maktdeling mellom EU og medlemsstatene er sentral i diskusjonen om fremtidens Europa. Bekymringen er at mange avgjørelser blir tatt i Brussel, og tar for lite hensyn til nasjonale og lokale variasjoner. Nærhetsprinsippet prøver å håndtere denne utfordringen.
Hva
Nærhetsprinsippet, eller subsidiaritetsprinsippet, har væt en del av EU-lovgivningen siden Maastricht-avtalen ble vedtatt i 1992.
Hvorfor
Prinsippet går ut på at en avgjørelse skal bli tatt på det politiske nivået som er hensiktsmessig – så nært hver enkelt borger som mulig. EU skal kun ta ansvar for de områder hvor nasjonalstatene ikke klarer å håndtere et problem alene, som for eksempel miljø og organisert kriminalitet.
- Nærhetsprinsippet var i utgangspunktet en motvekt til det ambisiøse prosjektet med indre marked, for å forhindre at EU-lov tok fra nasjonalstatene mer ansvar og myndighet enn nødvendig.
- EU domstolen har vært avholdene i å dømme ut i fra nærhetsprinsippet. Kontrollen og prinsippets effektivitet må styrkes, og det trengs muligens en sterkere lovtekst. En mer tydelig rolle fra nasjonale parlamenter er nødvendig.
- EU grunnloven var tydeligere på nærhetsprinsippet, men EU grunnloven ble nedstemt i avstemninger i Frankrike og Nederland. En ny traktat i EU bør likevel søke å styrke nærhetsprinsippet.
